Hva er planen, Guri Melby?
Alle er for mer fysisk aktivitet i skolen. Likevel er det bare litt over halvparten av elevene våre som går på en skole som faktisk satser på dette. Uten felles nasjonale ambisjoner for mer fysisk aktivitet vil folkehelseutfordringene øke og forskjellene vokse.
På en konferanse i regi av Tverga snakket kunnskapsminister Guri Melby nylig varmt om verdien av fysisk aktivitet i skolen, inkludert betydningen det har for læring. Likevel vil hun ikke gjøre noe for at flere elever faktisk skal få mer fysisk aktivitet i skoledagen.
For tre år siden vedtok et flertall på Stortinget, bestående av Sp, SV, Ap og Krf, at alle elever fra 1.-10. klasse skal få en time fysisk aktivitet hver dag. Siden da har det ikke skjedd noen ting for å følge opp, og i statsbudsjett for neste år foreslår kunnskapsministeren at dette vedtaket skal avlyses. Framfor satsing på opprustning av skolegårder og penger til opplæring, synes Melby at det får holde at de har laget samlingen “Barn og unge i bevegelse” som gir eksempler på hvordan det kan legges til rette.
Inspirasjon holder ikke
Inspirasjon er fint, men langt fra nok, når nesten 40 prosent av skolene ikke har noen satsing på fysisk aktivitet i skolen. Teller vi barneskoler er det hele 50 prosent som ikke har noen slik satsing, viser Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2020. Særlig lavt er det på ungdomstrinnet, der bare 16 prosent av skolene har en satsing på fysisk aktivitet. Det er et paradoks når vi vet at norske 15-åringer topper statistikken for stillesitting, med 70 prosent av våken tid tilbrakt i ro, mot 6-åringenes 50 prosent, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
Norge er også en del av en global fedmeepidemi. I Europa er vi på fjerdeplass på fedmetoppen. Denne trenden påvirker også barn og unge. Fysisk aktivitet er viktig for helsen, både her og nå og som investering i gode vaner og god helse senere i livet.
Store forskjeller
Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser forskjeller i satsing på fysisk aktivitet både mellom skoler og mellom kommuner. Dagens system er basert på ildsjeler som sørger for at dette blir igangsatt. Det vi trenger er nasjonale føringer om skal sørge for at dette tilbudet skal gjelde for alle. Det er ikke godt nok med et system basert på flaks, for noe de aller fleste er enige om at alle elever bør få.
I en undersøkelse YouGov har utført for Nasjonalforeningen for folkehelsen er det over 80 prosent som støtter forslaget om en time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Støtten er enda høyere i den aldersgruppa som er foreldre til skolebarn.
Aktivitet er vinn-vinn
Kunnskapsministeren har helt rett i at mer fysisk aktivitet i skolen er et gode. Forskning viser at det gir bedre læring, og en større studie viste at elever som var fysisk aktive gikk opp flere poeng på nasjonale prøver. For skolene er fysisk aktivitet dermed ikke en konkurrerende, men en forsterkende aktivitet. Det er bra for både den fysiske og den psykiske helsen og det virker positivt på elevenes læringsmiljø.
Gevinstene er så mange. Derfor blir det så underlig at regjeringen ikke vil gjøre mer for at vi skal få til dette. Nå trenger vi nasjonale ambisjoner om i snitt en time om dagen og bidrag til å nå dette. Løsningene må lages lokalt, utfra lokale forutsetninger. Men det kan ikke være opp til ildsjeler om ungene våre skal få et slikt tilbud eller ikke. Tallene er så klare på de utfordringene vi har. Daglig fysisk aktivitet trengs for alle skoleelever.
Teksten er en forkortet versjon av et innlegg i Dagsavisen.