Hva skjer med #koronakroppen?

Sosiale medier er fulle av vitser om hvordan målet om #sommerkroppen er byttet ut med #koronakroppen og hvordan vi alle kommer til å se ut når vi en dag skal komme ut av de hiene vi har sittet i mens vi har prøvd å holde oss unna folk og smittefare.

Ennå vet vi ikke så mye om hvordan koronarestriksjonene vil påvirke helsen vår, men vi ser noen tegn selv om forskningen mangler foreløpig: Strømmetjenesten Netflix melder om rekordtall, Vinmonopolet opplever en kraftig økning i salget og flere sier de spiser mindre sunt enn før. I husholdninger med fire eller flere personer har 25 prosent spist mindre sunn mat enn vanlig, viser undersøkelsen Norsk Koronamonitor utført av Opinion. Dagligvarebutikkene forteller at godterisalget er på nivå med lørdag hele uka. Fitbit melder om 14 prosent reduksjon i antall skritt i Norge en uke mars etter at epidemien var i gang.

Det er ikke rart. Vi lever i en unntakstilstand. Det er uro rundt oss. Da er det veldig naturlig å prøve å demme opp for dette med å lage litt ekstra kos og hygge, som god mat, som det nå er tid til å lage. På samme måte leter vi etter måter å kose oss på, når vi nå er fratatt de vanlige alternativene med å finne på noe sammen med andre, gå på konsert eller kino eller boktreff på biblioteket. Valgmulighetene inne i eget hus er få. Da er sofaen og tvn veldig nærliggende valg. Kanskje med noe godt å spise og drikke til. At de mange små og daglige turene våre, som gåturen til bussen eller biblioteket er borte og at butikken og posten leverer på døra, hjelper heller ikke.  

Vi som jobber med folkehelse er opptatt av at det legges godt til rette for sunne valg, slik at folk spiser på en måte som er god for helsen og at flere driver med fysisk aktivitet. Nå-situasjonen er ikke ideell for akkurat dette.

Hva gjør disse dagene med helsen vår? Utgangspunktet vårt før koronasmittefare sendte oss innomhus, er at tre av fire nordmenn beveger seg mindre enn det som er anbefalt og få av oss klarer å spise fem om dagen eller helt følge de andre rådene vi får om kosthold. Nå-situasjonen med mer kos, stengte aktiviteter og ekstra bekymringer for mange, er ikke gunstige for å ha overskudd og initiativ til å investere i helsen.

Samtidig skjer det noe nå som kanskje kan bidra til bedre folkehelse på sikt: Flere går. Til vanlig er det mer image enn virkelighet at vi som bor i Norge er turfolk. Men nå er det den måten vi kan møtes på, så vi går. Venner som ellers treffes på kafe, tar nå skravlestunden gående. Par i alle aldre er ute og går. De kule unge gutta er plutselig inne i marka og rusler.

Vi kan håpe at stadig flere går, etter hvert som samfunnet åpnes opp, og det første sjokket har gitt seg. At flere opplever gleden ved å gå sammen med andre, vil forhåpentligvis bety at dette er noe vi fortsetter med, også når vi ikke gjør det av smittevernhensyn.

Det snakkes mye om vekt og strammere klær etter alle disse inne-ukene. Vi burde snakke mindre om det og mer om helse. For det viktige er ikke hvilken størrelse som går på, men å ha en kropp som orker det du ønsker å få til. Den store forskjellen for helsen er ofte den lille forskjellen i innsats, fra ingenting til litt, og fra litt til litt mer, ikke mål om å løpe maraton.  Og her er jeg optimist på vegne av folkehelsen: Om flere oppdager det gode i å gå, vil flere fortsette med det videre også. Dersom mange går noen ekstra skritt, betyr det mye for bedre folkehelse.