Hvilket frie valg?

«Folk må få velge selv», sier motstanderne av nye tiltak for å påvirke handlevanene våre i sunnere retning. Det høres jo fint ut. Men det er jo ikke slik at vi går inn i butikken uten noen påvirkning fra annet enn egen vilje.

For på bussen hjem har vi surfet på mobilen og fått en rekke annonser om mat og drikke mellom nyhetene og oppdateringene på sosiale medier. På vei til butikken ser vi boardsreklamer som skal friste oss til å handle. Vi lokkes inn med tilbud på kjøttdeig og tre-for-to-pris på bollene. Inne i butikken er hele løypa vi føres gjennom laget av folk med masse kunnskap om hvordan man skal påvirke til kjøp. Melk og brød står langt inne, for det skal alle ha, så da må man gå gjennom hele butikken og få med seg alle fristelser langs veien. Potetgull og godteri er ved utgangen, til inspirasjon for impulshandlingen. Ved kassa står den aller siste fristelsen, som sjokoladen eller Vestlandslefsa.

Hvem skal få dulte oss?

Ingenting er tilfeldig. Hvor på veien eller hvor i hylla varen står, alt er gjort for å påvirke oss. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal påvirkes, men av hvem og hvordan. Skal produsentene og butikkene fortsatt få dulte oss i usunn retning med lokketilbud som får oss til å handle mer av det som er dårlig for helsa, eller skal vi prøve noe annet?

Pris, plassering og reklame betyr mye for de valgene vi gjør. Dette er grundig testet og forsket på. Da noen av våre fremste forskere på dette la fram en rapport i fjor om hva som skal til for å få folk til å velge sunnere, var differensierte avgifter pekt ut som det aller viktigste. Å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, er også noe som har stor støtte blant folk. Hele 82 prosent ønsker dette, viser en undersøkelse Nasjonalforeningen for folkehelsen har fått utført.

For å få dette på plass, trenger vi politikere som tør å bruke pris for å bidra til bedre helse og som ikke prøver å vinne velgere ved å by på billigere brus og godteri, med kutt i sukker- og brusavgifter.

3-for-2 og andre lokketilbud

De som driver matvarekjeder og kiosker vet hvordan de skal lokke oss inn i butikken. Bilder av donuts med glasur eller lukten av nybakte boller er effektivt i møte med litt slitne folk på vei hjem fra jobb. Viljestyrken er ofte svekket når vi er der, og da virker rask og søt energi forlokkende som påfyll. Når det i tillegg framstår som et godt tilbud, som tre boller for prisen av to, blir det enda lettere å ta svingen innom kiosken.

Sammen med debatten om pris, trenger vi en diskusjon om regler for reklame og plassering i butikk. I Storbritannia diskuterer de å forby reklame for «junk food» (innhold på engelsk), for å møte utfordringene med overvekt og fedme. Det er en interessant diskusjon. På samme måte må vi se på plassering. GreeNudge var med på et forsøk hos Norgesgruppen, der de testet pris og plassering av sukkerfri brus. Forsøket viste at lavere pris ga effekt, men best effekt gir det når den sukkerfrie brusen både er billigere og står bedre plassert enn brusen med sukker.

Hjelp til gode valg

En av trendene som bekymrer oss som jobber med folkehelse er omfanget av overvekt og fedme i Norge. Flertallet av voksne har overvekt eller fedme, noe som øker risiko for dårlig helse og sykdom. Særlig er økningen i fedme bekymringsfull, med en vekst fra 14 til 23 prosent siden midten av nittitallet.

Det viktigste vi kan gjøre med dette er å legge til rette for gode helsevalg. Da kan ikke reklamen og plassering fra butikkjedene og produsentene få råde alene når vi skal ut og handle. Skal folk velge sunnere, må det dultes enda mer i den retningen som er god for helsen vår. Dersom frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter skal ha en bedre sjanse i konkurransen med baconpølse og boller på tilbud, må de få en pris og plassering i butikken som gjør konkurransen mellom sunn og usunn mer gunstig, både for kropp og klima.

Med lokketilbud på det usunne vinner ofte nettopp baconpølsa og bollene det såkalt frie valget. Det må vi gjøre noe med, og vi trenger politikere som tør å gjøre noe med det.

Om noen uker er det valg. Da har vi muligheten til å kreve nettopp dette av de som skal styre landet vårt.