Jeg sier aldri “dement”
Ingen er bare sykdommen sin. Derfor bruker jeg aldri ordet “dement”.
En samtale jeg ofte har med journalister går omtrent sånn: “Neida, jeg trenger ikke lese sitatene mine før de skal på trykk, så lenge du passer på at det står “person med demens” og ikke “demente”.
Jeg sier nemlig aldri “dement” om personer som er rammet av demens, selv om det er veldig vanlig å bruke det uttrykket. De som sier det, mener ikke noe negativt med det. Tvert imot. Ofte hører jeg det fra engasjerte og varme mennesker som bruker jobbliv eller fritid på å bidra for å gjøre dagene bedre nettopp for mennesker som er rammet av denne brutale hjernesykdommen. I mediene er det standarden å skrive “demente”. Politikerne våre er også hyppig brukere av uttrykket.
At mange bruker det, betyr likevel ikke at vi ikke bør snakke om hva det faktisk betyr – og kanskje vurdere å endre valget av ord. For hvordan vi snakker om folk og sykdom betyr noe. Jeg har aldri hørt noen si “han er kreft” om en kreftssyk eller “hun er slag” om folk som er rammet av disse sykdommene. Det er sjelden vi sier at folk er sykdommen sin.
Ingen blir bare sykdommen sin
Tidligere har jeg jobbet med mennesker som har eller har hatt problemer med rus og misbruk. Også der ble jeg veldig bevisst på at ingen er bare en ting. Den unge gutten som trenger hjelp med rusavhengighet er mye mer enn en denne ene tingen. Kanskje er han noens lillebror, kanskje han elsker Vålerengas fotballag, liker ostesmørbrød med ketchup, blir begeistret av solregn og gråter til en sang som minner han om en bestemor som er borte. Vi er alle hele mennesker, også inn i en sykdom. Mennesker med demens har bare en ting felles, og det er at de har demens. De går denne sykdommen i møte med en hel personlighet og et liv i bagasjen, og selv om sykdommen endrer hvem de var, er de ikke borte, de blir aldri bare sykdommen.
Sprø eller gal
Ordet dement kommer fra det latinske dementare, som betyr å være fra vettet eller å miste forstanden. I den anerkjente ordboken Merriam-Webster brukes ordet demens om å være sprø eller gal. På norsk står det bare at dement betyr at man har demens. Men ordet har likevel med seg en historie og et innhold som er problematisk. Med demens følger kognitiv svikt som påvirker både språkbruk og atferd. Men økende kunnskap om sykdom og virkninger av ulike sykdommer, gjør at vi i de fleste tilfeller har gått bort fra slike karakteristikker av mennesker som er rammet.
Det tar lengre tid å si eller å skrive “person med demens” eller “mennesker som har en demenssykdom” framfor den enkle versjonen med “demente”. Men vi mister noe viktig om vi bruker denne enkle vrien, nemlig de menneskene det handler om. De forsvinner når vi ikke tar oss tid til å nevne at det er en person, men hun eller han bare reduseres til en diagnose og en sykdom.
Ordene vi bruker betyr noe.