Kjære frivillig, vi trenger deg!

For en frivillig organisasjon som Nasjonalforeningen for folkehelsen var det en tung dag da vi besluttet å avlyse all aktivitet i fjor vår. Smitten var høy og usikkerheten stor og det eneste ansvarlige var å stoppe alle planer om å møtes. Men for oss var det likevel vondt å sende beskjeden ut om at alle ildsjelene våre skulle holde seg hjemme. Vi vet hvor mye det betyr for mange av våre å møtes med gjengen i helselaget eller å ha treff i demensforeningen. Og vi vet at våre aktiviteter er noe mange gleder seg til som et lyspunkt i hverdagene. Når frivilligheten stenger ned, sammen med alt annet, forsvinner noe viktig. Sosiale møteplasser der folk kan knytte bånd, delta for å bidra positivt i nærmiljøet og i helsefremmende aktiviteter. Mange steder er våre helselag selve limet i bygda.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har ikke vært alene i dette. Hele frivilligheten er preget av pandemien som i over et år har gitt oss store begrensninger på hva vi kan bidra med. Det begynner å sette spor. I mange organisasjoner forteller de om fall i medlemstall og at det er vanskeligere å rekruttere folk til tillitsverv i styrene. Uten aktivitet og kontakt med andre, forsvinner opplevelsen av mening med å være med.

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning er det vist til hvor viktig frivilligheten har vært, som en del av beredskapen, som vår egen Frivillighetens koronalinje. De har og laget en undersøkelse som viser omfanget av avlyst aktivitet og reduserte inntekter.

For mange organisasjoner, klubber og lag har dette året vært dramatisk. Å spille i korps og kor uten å kunne møtes fysisk er vanskelig. Fotball uten nærkontakt er også en veldig annen idrett enn det mange av de som deltar blir motivert av å være med på. Og for mange organisasjoner er nettopp møteplassene, der vi kan samles rundt bordene for å prate og diskutere, noe av det viktigste som har blitt borte.

Vi er inne i den andre koronavåren, men vi begynner å se en ende. Vaksineringen er i gang, selv om mange kjenner på utålmodighet og ønsker at det skal gå raskere. Vi ser i egne rekker at mange ønsker å komme i gang raskt, samtidig som det er en krevende usikkerhet som gjør planlegging vanskelig. Heldigvis er noe fortsatt både trygt og lov, som å møtes ute eller å gå tur. Flere lag har nå tatt de innendørs møteplassene sine over til utendørs gågrupper, der samtalegrupper og andre “prate rundt et bord-aktiviteter" er blitt til nye gå-fellesskap. Det er det mange av lokallagene våre som har gjort i hele denne perioden og vi håper flere kommer til nå. Det er også mange frivillige Aktivitetsvenner, som vi har hele 3 000 av på 215 ulike steder i landet, som venter veldig på å kunne være sammen om aktivitetene de som venner er mest glade i og har avtalt de vil gjøre sammen.

For folk som har mye av livet sitt i frivilligheten, har året vært tomt og en del har kanskje blitt litt motløse. Men vi håper at flest mulig er klare til å komme i gang igjen når det er trygt. For vi vet at det er så viktig, både for de som arrangerer og for de som er med. Å møte folk er folkehelse i seg selv. Når vi i tillegg bidrar med fysisk aktivitet eller økt kunnskap, blir det en ekstra bonus.

Så kjære deg som er frivillig: Jeg håper du har savnet oss. Vi har savnet deg! Og vi gleder oss til å komme ordentlig i gang igjen snart – og da trenger vi hver eneste en av våre aktive. Fordi livene og nærmiljøene våre blir ikke det samme uten frivillig innsats.