Til hovedinnhold
Støtt oss

Minablogg

Lesing gir motstandskraft i møte med livet

Å lese gjør oss bedre rustet til livet. Vi tåler mer om vi har lest mer. Og vi sover bedre om dagen sluttes med noen stille sider i en bok framfor med en aktiv skjerm. Leseglede må ofte læres bort og det er fint å begynne tidlig.

En dame fra Nasjonalforeningen for folkehelsen som leser for små barn.

Et av de fineste sitatene jeg kjenner til om lesing er fra den amerikanske forfatteren George R.R. Martin:

“I have lived a thousand lives and I’ve loved a thousand loves. I’ve walked on distant worlds and seen the end of time. Because I read.”

De som leser får med seg mye mer enn gleden med å lese en historie, selv om det har stor verdi i seg selv. De får også en livsbonus. For boklesere møter ikke bare motgang med sin egen erfaring, men med erfaring fra så mange andres historier. De leter ikke bare etter løsninger fra eget liv, men fra andre liv de har lest om. Og de kan hente fram mot og inspirasjon fra boksider når de ikke finner det i sitt eget indre. Forskning viser at lesing rett og slett gjør oss bedre rustet til å møte livet. Lesing gir motstandskraft.

Bøker som medisin

På Yale universitet må alle på medisinutdanningen også gjennom en liste med dikt, for å få litt bredere perspektiv enn det de har med i egen ryggsekk. I faget biblioterapi er det nettopp den bonusverdien som trekkes fram. Historier eller setninger kan treffe oss og gi forståelse og mening. Dikt kan gi trøst, noe som gjorde at leger under verdenskrigene nettopp skrev dikt for å hjelpe pasientene sine. Nils Arne Eggen var kjent for å lese dikt i garderoben til Rosenborg, for å gi pågangsmot og perspektiv. Mange av oss har kjent på dette selv. Jeg gråt mine modige tårer til et dikt av Haldis Moren Vesaas da kjæresten på videregående dumpet meg. I fortvilelsen min over å ikke få barn fant jeg stor trøst i en rosapocket om en som hadde det på samme måte. Da faren min døde, var det godt å lese Chimamanda Ngozi Adichie sin Notes on grief. Den nigerianske forfatteren og jeg har veldig ulike liv og nok veldig ulike fedre. Men noen av hennes setninger traff meg. Som den om det absurde i å snakke om pappa i fortid og den om alt som er aldri mer. De hjalp.

Narnia-forfatter C.S Lewis sa det så fint: Vi leser for å kjenne at vi ikke er alene.

Forskningen på lesing og helse viser både verdien av lesing for innholdets skyld, fordi det kan gi oss ideer, inspirasjon, mot og håp. Men det å lese holder også hjernen igang og er derfor bra for å trene opp den muskelen hjernen er. Lesing demper stress. Det er også bra for søvn. Vi vet jo stadig mer om verdien av god søvn for helsen. Den er viktig.

Leseglede trengs

Men for å få lesegevinsten må vi først få på plass lesegleden. For de aller fleste starter den med høytlesning. “Jeg vil til mitt siste åndedrett forsvare betydningen av nattahistorier”, har Harry Potter-forfatter J.K Rowling sagt en gang. For høytlesing er ikke bare en historie, men en god stund sammen med andre. Det er dagen som avsluttes på senga med en fortelling. Det er en mormor som også byr på et fang til boka. Det er en lærer som gjør matpausen til en feststund, med spenning og innlevelse i et mysterie. Eller kanskje bibliotekaren som har invitert inn og gjennom høytlesning viser barna hvilke skatter som venter i hyllene der. Uten høytlesning blir lista høy for å finne bøkene og lesegleden senere for de fleste.

Barn og unge i Norge leser stadig mindre. For mange er lesing noe som henger sammen med plikt og lekser og ikke glede. De har ikke fått med seg det fine først, som gjør at møtene med boka lar dem reise inn i andres liv og andre verdener.

Ønsker mer høytlesning

En undersøkelse fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger viser at ett av tre barn blir sjeldent eller aldri lest for, selv om åtte av ti barn spør om de voksne kan lese for dem. I de tallene er det mange tapte muligheter til å skape leseglede.

Men de tallene viser også hvilke muligheter som ligger der. Barn ønsker seg høytlesing. Det er mange som kan lese høyt, ikke bare foreldre. Regjeringen jobber nå med en leselyststrategi for å bidra til at flere barn og unge skal få leseglede.

Det er mange aktører som kan være med å skape leselyst. Den utfordringen vil Nasjonalforeningen for folkehelsen være med å ta. Flere av våre lokallag vil nå sette igang med aktiviteten Les med oss, der voksne frivillige leser høyt for barn. Slik vil vi være med på å åpne den fantastiske verden bøkene kan by på - og den gode helsebonusen som følger med det.