Mellom jul og nyttår

Desember er en krevende måned for oss med lav selvdisiplin i møtet med en boks pepperkaker. Det er gløgg og andre goder overalt. Når vi samles, er det rundt matbordet, der selve juleselskapets vesen er mest mulig mat. Tradisjonen de fleste steder er også et stykke unna dagens kostholdsråd om en blanding på tallerkenen der grønnsaker skal ha stor plass.

Min juletradisjon er preget av familie fra Hedmark, der julemiddag er ribbe, medisterpølse og medisterkake. Grønnsakene består av potet og surkål smakt til med masse sukker i. Om mormor får det slik hun vil ha det, har vi også en sausekopp med flytende fett til å helle over resten av gildet. Men julekosen er ikke et stort helseproblem. De dagene med julemarsipan før frokost, lange julelunsjer og julemiddager og kanskje noe mer å kose seg med til sen kveld med film på tv, er jo ikke hverdag og faste rutiner. Vi tåler litt av det.

Behov for helseløft

Utfordringen vår er hverdagene. Da handler det om å finne plass til aktivitet, få tid til å lage ordentlig og sunn mat og ha overskudd til å ha gode rutiner som er bra for kropp og helse. For Nasjonalforeningen for folkehelsen handler dette mye om hvordan vi som fellesskap legger til rette. Vi har lite tro på strenge budskap om «skjerp deg» eller slankeråd til den enkelte. Skal vi få til store løft for helsen vår, må vi sette inn innsats som gjelder for det brede lag av folk, ikke gjennom råd og oppfordringer til hver og en av oss.

Vi har en del ugjort. Nylig kom det en ny rapport fra Helsedirektoratet som viste at vi spiser mer salt og fett og mindre frukt og bær. Det er jo det omvendte av hva som er godt for kroppen. Verdens helseorganisasjon har sett på barn og unges aktivitetsnivå og sier at 80 prosent av ungdommene våre beveger seg så lite at det er en helserisiko. Årsrapporten fra OECD, Health at a Glance, peker på at den vektøkningen vi ser i mange land, også i Norge, kan svekke utviklingen med fall i hjertesykdom.  

Det trengs en styrket innsats for en bedre folkehelse. Da snakker vi om å legge til rette for at barn og unge får gode vaner, for eksempel gjennom et sunt og gratis skolemåltid, en times fysisk aktivitet i skolen hver dag og mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Pris er et av de kraftigste virkemidlene for å påvirke forbruk. Ved å bruke pris og avgifter kan vi påvirke valgene våre i sunnere retning. Vi må også ha med at forutsetningene for å velge sunt er ulikt fordelt. Du må ha tid, råd og overskudd til å investere i helsen. De store sosiale forskjellene i Norge gir også en uakseptabel forskjell i sykdomsbyrde og leveår. Det er uakseptabelt og må løses av politikerne våre. 

Nyttår og jul

Helsen vår påvirkes av de dagene det er flest av, ikke unntakene. Det er ikke pepperkakene ved kassen i butikken i desember som utgjør forskjellen på god og dårlig helse. Målet er heller ikke en kropp laget for #sommerkroppen-skryt på sosiale medier, men en kropp som gjør at du orker det du vil og som bidrar til gode helse og mange friske leveår. Da er det summene som gjelder. Som summen av tobakk og alkoholinntak, sunn mat og fysisk aktivitet.  Og summen gjennom året, ikke noen dager i desember.  

Det er her vi må sette inn innsatsen og det er her vi trenger bedre tilrettelegging for at det skal være lett å velge det som er godt for helse og kropp.

Som en klok person sa til meg en gang: Det viktige er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul.