Nyttårsforsett: Ta folkehelsen på alvor

Starten av et nytt år er tid for nye forsetter og ønsker for tiden som skal komme. Vi har alle våre egne nyttårsforsetter, som å gå mer på tur, bruke mindre tid på mobilen og prøve å spise mer grønnsaker. Men jeg skulle også ønske meg at det fantes noen nasjonale nyttårsforsetter fra regjeringen for satsing på helsa vår.

Det året vi har vært gjennom har vært spesielt og tungt på mange vis, med en pandemi som har stengt ned mye av samfunnet vårt, som har hindret kontakten med venner, familie og kollegaer og som har gjort at mange har stått uten jobb. Men det har også vært et tungt år som har vist fram sårbarheten i helsen vår.

Koronaviruset rammer ikke likt eller rettferdig. De som er mest sårbare for alvorlig sykdomsforløp er de som har andre typer underliggende sykdom, som hjerte- og karsykdom eller diabetes. Dette er ikke-smittsomme sykdommer som påvirkes av miljø, levekår og levevaner, og som har et stort omfang i Norge. Både eksponering for smitte, sårbarhet for alvorlig sykdomsforløp og konsekvenser av koronatiltakene, treffer ulikt. De som bor tett og trangt, som har mistet jobben, eller som har jobber som ikke kan utføres fra hjemmekontoret, og som også kan ha større problemer med å få tilgang til eller forstå all informasjonen som gis, har blitt hardest rammet.  

Pandemien har vært et forstørrelsesglass på så mye, og slik vist fram sårbarheten vi har ved at vi har så høyt nivå av ikke-smittsomme sykdommer og stor sosial ulikhet i helse.

Vi trenger noen kloke planer for å gjøre noe med dette. På samme måte som vi lager nyttårsforsetter for oss selv, bør regjeringen sette seg noen slike for å bedre folkehelsen vår.

Her er noen forslag til slike nyttårsforsetter:

1. Sats på ungene våre

Barn og unge i Norge er stadig med inaktive og sitter stille 60-70 prosent av den tiden de er våkne. Deltakelse i idrett og aktivitet er svært ulikt fordelt. Derfor trenger vi mer fysisk aktivitet inn i skolen, slik at alle barn og unge får nødvendig mengde lek og bevegelse.

I 2020 nullet regjeringen ut ambisjonen om mer fysisk aktivitet i skolen. Nå må feilen fra i går rettes opp. Skolene trenger støtte til å lage mer aktive dager, med opplæring og oppgradering av skolegårder og en klar forventning om at alle skoler skal levere på dette.

Mer enn en av ti møter på skolen uten matpakke. Å lære på tom mage er vanskelig. Et gratis og sunt skolemåltid bidrar både til at alle får mat i løpet av skoledagen, og at barn og unge lærer hva som er sunn mat som skal til for være god hjerneføde.

Helsevaner etableres tidlig. Klarer vi å lære ungene våre vaner med sunn mat, aktivitet og en positiv holdning til kropp og helse er det en investering i folkehelsen her og nå, men også i framtiden.

2. Ta vare på helsen vår

I Norge er nær 90 prosent av sykdsomsbyrden knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Dette er sykdom som diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft, som påvirkes av levevaner. Alkohol, tobakk og usunt kosthold er noen av de viktigste risikofaktorene, sammen med inaktivitet. Når regjeringen ble med på å kutte avgiftene på noen av de mest helseskadelige varene i statsbudsjettet for 2021, ble de samtidig med på å gi fra seg et av de viktigste virkemidlene vi har for å påvirke folk til sunnere helsevalg.

Vi vet av avgifter virker. Nå må vi få en plan for å få avgiftene tilbake, i enda smartere og mer effektiv versjon enn de som ble slettet nå.

3. Søk kunnskap

Like før jul kom det nye tall som viser at det er enda flere i Norge som er rammet av demens enn vi trodd,e og de neste tiårene vil det bli enda flere enn vi fryktet. Det eneste som kan stoppe demens er mer forskning, som kan gi en kur. I den nye demensplanen regjeringen la fram i desember, er det ingen slik storsatsing på forskning. Det trengs. Når sykdommer som kreft stadig har gjennombrudd og demens ikke har det, handler det om penger til å forske nok.

Nå trenger vi å ta folkehelsen på alvor. Vi har ikke råd til å sløse med helsen, slik vi gjør, og vi har ikke tid til å utsette viktig forebygging. Her trengs det noen klare forsetter om å gjøre ting bedre i året som kommer.