Vi må stoppe salget av falske håp
Alvorlig syke mennesker lokkes til å bruke store summer og store krefter på behandling uten effekt. Vi trenger bedre beskyttelse mot salg av falske håp.
Å få en demensdiagnose er brutalt. Vi er ikke rustet for beskjeder om sykdom som fratar oss alle muligheter til å påvirke utfallet. Derfor søker vi etter det som kan gi et håp. Den desperasjonen står noen klare til å utnytte.
Det finnes et marked for håp. Noe er gammel medisinsk kunnskap fra asiatiske land, mens noe er mer moderne vrier av det samme. Det finnes sjamaner og håndspåleggere. De som lover kur ved bønn. Noen lover bedring med små hvite sukkerpiller tilsatt utvannet virkestoff, sugekopper eller påsmøring av olje. Noen tilbyr kur med en spesiell diett.
Vitenskapelig dokumentasjon mangler
Alternativ medisin er sekkebetegnelsen. Det de har felles er at effekt ikke kan dokumenteres vitenskapelig. Samtidig vet vi at placeboeffekten, altså troen på at noe virker, kan gjøre at det oppleves virkningsfullt og positivt. Mange er sterke tilhengere av slike behandlinger og opplever at det har effekt. I situasjoner hvor det handler om småvondter og småplager gjør det ingenting at folk tyr til løsninger utenfor skolemedisinen. Men også her er kunnskap og bevissthet viktig. Ting som kjøpes uten resept i naturmedisinbutikken kan ha virker slik at det nuller ut effekten av nødvendige reseptmedisiner, for eksempel.
Virkelig alvorlig blir det imidlertid når alternativbransjen tilbyr håp og hjelp i situasjoner med alvorlig sykdom, slik at den kreftsyke velger naturmedisin framfor behandling som virker, eller at diabetikeren legger bort det livsviktige insulinet fordi en healer har gitt et slikt råd. På demensfeltet møter vi også selgerne av håp. Noen lover brems og bedring, mens andre lover reversering av sykdommen og en kur. Eteriske oljer skal hjelpe hukommelse, mens en streng kur med regler for søvn, aktivitet og kosthold skal gjøre den syke frisk.
Farlige råd
Som pasientorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende møter vi stadig mennesker som har fått råd om dietter og alternative løsninger som kan bremse, stanse eller snu demensutvikling. Det er jo det vi drømmer om: En kur som kan stoppe demens. Men så langt har vi ikke kommet ennå. Selv om mange forskere jakter, finnes det ingen kur for demens. Det er fortsatt en dødelig hjernesykdom, der koblingene i hjernen brytes og cellene dør. Verken storinntak av Urteekstrakter eller spesielle doser av vitaminer kan reparere tapt hjernemasse. Vi skulle inderlig ønske at dette var mulig, men enn så lenge finnes ingen kur, og de som lover det motsatte snakker uten dekning i kunnskap.
Å ta vare på helsen sin er alltid en god ide. Sunne valg er en god investering, men gir ingen garanti mot sykdom. Med sykdommer som demens tyder forskning på at det å holde seg i god form reduserer risiko og kan bidra til å utsette sykdom. Rådene som tilbys fra alternative utøvere handler imidlertid ikke om god og generell forebygging, men om tøffe rutiner og strenge skjemaer som kan påvirke hele livskvaliteten til en som er rammet av demens. De kan også få store bivirkninger. På Hukommelsesklininkken ved Oslo Universitetssykehus opplever de nå å få inn flere pasienter som følger slike regimer. Diare og uttørking er noen av bivirkningene de ser, noe som kan bidra til å svekke den allmenne helsetilstanden.
Regjeringen har lagt fram et forslag om å fjerne fritaket for moms for alternativ medisin. Det er et godt første skritt. Rabatt på helsetjenester uten påvist effekt er ikke god bruk av helsepenger. Men det bør også gjøres mer.
Vi trenger en full gjennomgang av lovverket som kan se både på markedsføring av tjenester og tilbud, tilsyn med aktørene og sanksjoner ved brudd på reglene. Fortvilede og syke mennesker må få bedre beskyttelse mot salg av falske håp.
Det er bare forskning som kan stoppe demens. Vil du støtte forskningen? Vipps til 2216.