Senskadene etter pandemien
Noen av de som ble smittet av covid-19 sliter med å bli friske igjen. Vi snakker om long-covid som et fenomen. Men hvordan blir det med et samfunn som har hatt covid-19? Får vi og senskader?
Ingen av oss har opplevd dette før: Et samfunn som ble stengt helt ned. Skolebarna som er sendt hjem. Kontorarbeidere som jobber fast hjemmefra. Kafeer og restauranter har vært stengt. Kino og teater måtte lukke. I perioder har folk også opplevd at vanlige butikker har vært stengt. Mange har opplevd permitteringer eller å miste jobben og livsgrunnlaget sitt
Variasjonene i smittenivå og tiltak har vært ulike rundt omkring i landet, men alle har vært en del av et langt år med utrygghet og uro.
Hva har denne tiden gjort med oss – og hvordan blir det etterpå? Får vi som folk også en form for long-covid? Et sykdomsbilde som ikke slipper tak?
Langvarig avtrykk
Noe vet vi allerede. Denne tiden har forsterket vanskene for de som slet fra før med psykisk uhelse. Usikkerhet om hva som skjer rundt oss, frykt for sykdom, å smitte andre, og isolasjon er ikke bra for et urolig sinn. Men året har også vært psykisk tøft for mange av de som til hverdags opplever at dagene går greit. Å bo alene og være henvist til hjemmekontor, har gitt økning blant folk som har kjent på ensomhet. Utrygghet og frykt for å miste jobb og inntekt har vært med å gjøre det tyngre for mange. Samtidig har mye av det vi vet hjelper for å ta vare på den psykiske helsen vår, som samvær med andre, fysisk aktivitet, mening i dagen gjennom jobb eller frivillig innsats, blitt borte. Avtrykket av dette løses ikke på en dag med en pressekonferanse om nedtrapping av smittevernstiltak.
Vi må regne med at dette vil følge med oss.
Nedstengning på bekostning av folkehelsa
«Jeg er ikke lenger håndballspiller,» hørte jeg en trettenåring si, etter måneder der håndballtreningen foregikk ute og uten noe håndballspill. Han sluttet.
Han er ikke alene. Store deler av idretten har vært stengt ned og treningssentrene måtte lukke dørene i lange perioder - folk har falt ut av de sunne hverdagsvanene sine.
Idrettsforbundet melder om at de har mistet 185.000 medlemskap i løpet av 2020. Det er en nedgang på nesten 10 prosent.
Særlig høyt er frafallet blant de minste, fra 0-12 år. Stengte haller, fotball uten kamper og trening på zoom har tatt knekken på motivasjonen hos mange.
Den fysiske helsen vår har gått på en smell. Undersøkelser viser at folk har spist mer usunt og beveget seg mindre under pandemien. Mye av hverdagsbevegelsene våre er borte, vi skal verken på jobben eller butikken, men jobber hjemmefra og bestiller varer på nett, som kommer levert på døra.
Tiltak mot senskader
Vi er bekymret for senskadene. Over et år med unntak kan ha endret vanene våre kraftig. Det er vanskelig å etablere en ny og god helsevane, men lett å avvenne seg fra den.
Allerede før pandemien hadde vi store utfordringer med inaktivitet og overvekt hvor kun én av tre nådde målet om 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Normalen blant voksne har over flere år vært overvekt eller fedme. Dette er et problematisk utgangspunkt før en nedstengning.
Underveis i pandemien har det vært brukt milliarder av kroner på ulike tiltak, fra støtte til bedrifter og penger til kultur og idrett.
Fremover vil det være behov for støtte til å motvirke at senskadene av pandemien blir for langvarige.
Opprustning av støtteapparatet for psykisk helse, satsing på å få barn og unge tilbake til idrett og aktivitet og mye bedre tilrettelegging for å gjøre det lettere å ta sunne valg, må være på lista for tiden etter pandemien.