Snart tid for skolemat?

Det er vanskelig å lære på tom mage. Konsentrasjonen om å/og-regelen eller osmoseprosessen kan lett glippe om kroppen ikke har fått mat den dagen. Leken i friminuttene krever også drivstoff. Et gratis og sunt skolemåltid er med å gi næring både til lek og læring.

En slik løsning er også viktig fordi det finnes elever som ikke har mat i kjøleskapet hjemme eller som kommer med en matpakke som bare har tomt vomfyll.

Debatten om gratis skolemåltid har vært lang og tidvis humpete, men nå er vi endelig der at vi har en regjering som har det i sin plattform at alle elever skal få et gratis og sunt skolemåltid hver dag.

For oss i Nasjonalforeningen for folkehelsen er det to ting som er viktig for å kunne krysse av dette som en suksess:

1. Det må være sunt, basert på kostrådene
2. Det må være innrettet slik at det treffer alle

Om det skal være varmt eller kaldt, frokost eller lunsj, mener vi lite om. Her må de lokale forutsetningene og muligheten råde.

Flere skoler er i gang med gratis skolemåltider

En rekke kommuner har allerede satt i gang med gratis skolemat. Mange satser på brødskiver, noen på havregrøt og noen har varm mat. I Viken fylke er det nå 13 videregående skoler som er med på å teste ut ulike løsninger, fra varm lunsj til salatbar og selvplukk. I Stavanger er en rekke skoler med på en ordning der det leveres ferdig mat til skolene. I Tromsø har de blant annet skoler som samarbeider med nærbutikken om å overta mat som er gått ut på dato og frukt og grønt som ser litt slitne ut. Siden maten er gratis, har de spart inn på budsjettet og fått ansatt en kokk.

Det finnes mange ulike løsninger. Varme måltider kan være mulig der det er storkjøkken og kantine, men brødskiver og knekkebrød med pålegg og noen gulrøtter eller frukt, er mer enn bra nok. Nå handler det om å komme i gang, slik at dette blir tilbud til alle.

Behovet for gratis skolemat øker

Nå er vi også i en situasjon hvor det kanskje blir ekstra viktig å få på plass slike tiltak, med økende priser som gjør at flere familier vil slite med å få pengene til å strekke til. Dette kan også gå utover barn og kosthold. Fra aktører som driver med aktivitet i sommer hører vi om barn som spør om det finnes ekstra mat igjen som de kan ta med seg hjem. Det er et viktig varsel om behovet for denne type tilbud.

Ja, det vil koste penger og ja, det vil kreve personellressurser. Men når regjeringen har lovet at dette skal gjennomføres, må vi også legge til grunn at det vil komme øremerkede midler som gjør det mulig å sørge for et slikt måltid, uten at læreren må kutte ned på timen i brøkregning for å smøre brødskiver og skjære eplebiter.

Skolemat er en investering som gir mange gevinster. Her og nå i trivsel, mestring og læring. I et livsløp, som investering i gode matvaner som tar vare på helsen.

Et vanlig regnestykke for forebygging er en krone investert = sju kroner tilbake. Det er ingen dårlig deal.