Spising på autopilot

Hver eneste dag tar vi over 200 ulike beslutninger om mat og drikke. Mange av disse tar vi uten å merke det eller tenke over det. Mens vi kanskje har en klar tanke om hva som spises til frokost og middag, er det ofte lite tenkning bak hånda som strekker seg ut for å ta en kjeks til fra fatet på møtebordet eller i den korte bevegelsen fra tilbudskurven ved kassen i butikken og til båndet der varene legges.

Forskere konkluderer med at vi kun er oppmerksomme på en liten andel av de matbeslutningene vi tar hver dag og at vi ikke er bevisste på hvordan omgivelsene våre påvirker disse beslutningene. Om tallerkenen eller porsjonen er liten eller stor eller om vi spiser alene eller sammen med andre er blant tingene som påvirker hvor mye vi spiser, men som vi ikke registrerer.

Åpne valg?

I diskusjonen om strengere regulering av reklame for usunn mat og drikke, møter jeg innimellom argumenter om at voksne folk må få lov til å bestemme selv. Det må selvsagt voksne mennesker få lov til. Men vi må ikke tro at beslutningene våre tas med åpent sinn og blanke ark. Vi påvirkes hele tiden.

Annonsene rundt oss, plasseringen i butikken og utformingen av emballasjen på varene er alle med på å lokke oss til å kjøpe den ene eller andre varen. På samme måte som prisen gjør det. Når det koster like mye for en bolle som for tre, er det jo dumt å kjøpe bare den ene. Få går inn i butikken med plan om å legge til fem store sjokoladeplater i handlekurven, som tillegg til brød, melk, frukt og middag. Men de havner lett der når det gode tilbudet om fem-for-hundre er stilt opp som fristelse rett ved kassen.

Det er ikke et spørsmål om vi skal bli påvirket, for det blir vi, men om hvordan og med hvilket formål? Å kjøpe mer eller å kjøpe sunnere? Er det reklamen som skal få råde grunnen eller tiltak som har til hensikt å påvirke til bedre helsevalg?

Bedre miljø for gode matvalg

Matbeslutningene våre handler både om hva vi spiser og hvor mye vi spiser. I en studie antok deltakerne at de tok rundt 15 matbeslutninger om dagen. Med noen oppfølgingsspørsmål endte tallet på 219. Det viser hvor mye som bare skjer på autopilot, uten at valget går gjennom en avsjekk om noe er bra eller dårlig for helsen vår.

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber for at det skal legges bedre til rette for at vi plukker med oss det sunne i butikken. Strengere regler for markedsføring kan gi mindre dulting for de usunne varene. Priser som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere kan spille på lag med autopiloten vår. Plassering som gjør at de spontane valgene våre gjør at det blir mer grønne ting på tallerkenen kan bidra.
I Norge har 70 prosent av de voksne overvekt eller fedme. Det gir risiko for sykdommer som kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. For å gjøre noe med en utvikling der vi veier stadig mer, må vi hjelpe mer til med de mange valgene vi gjør hver eneste dag, slik at flere av disse spiller på lag med det som er bra for helsen vår.

Kilder:

Mindless Eating: The 200 Daily Food Decisions We Overlook (pdf)