WHO: Verden svikter demenssyke

– Verden svikter folk med demens, og det skader oss alle, sier WHO-sjef Tedros Ghebreyesus.

Det er et bilde vi som interesseorganisasjon kjenner godt igjen. I rike Norge mangler mange grunnleggende tjenester, som å få en diagnose, få en koordinator som kan hjelpe med å finne fram i hjelpeapparatet etter hvert som sykdommen utvikler seg og tilstrekkelig personell med kompetanse på sykehjemmene våre.

Til tross for at vi nå er inne i den tredje demensplanperioden, har vi ennå ikke fått fart på omstilling til bruk av omsorgsteknologi eller utbygging av dagaktivitetstilbud og sykehjem, som vil trengs etter hvert som antallet personer med demens nå øker år for år.

Når vi ikke har prioritert dette høyt nok her til lands, hvordan skal vi forvente at andre land med langt svakere økonomi og helt andre tradisjoner for offentlig helsevesen skal klare det? Den største veksten i demens vil skje i lav- og mellominntektsland i sør.

Bare forskning kan stoppe demens

Ifølge WHO er nå rundt 55 millioner mennesker rammet av demens. Tallet vil stige til 78 millioner i 2030 og til 139 millioner i 2050, etter hvert som befolkningen blir eldre.

Helseministeren har slått fast at demens er en større utfordring enn korona. Det er bare forskning som kan stoppe demens. Og bare de rike landene har muligheten til å gjøre det.

Vaksinealliansen GAVI

Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har tatt til orde for en GAVI-satsing på demens. Vaksinealliansen GAVI, der Norge har vært en av anførerne, har bidratt til å gjøre vaksiner tilgjengelig for mange barn i utviklingsland.

Et “demens-GAVI” vil altså være et stort, internasjonalt samarbeid, som har som mål å løse demensgåten gjennom forskning.

Les artikkelen på Dagens medisin om demens og GAVI. 

Foreløpig er det bare et fåtall land som bidrar så det monner i demensforskningen, og forskningsinnsatsen mangler tilstrekkelig koordinering og samarbeid, slår WHO fast i sin rapport denne uka.

Forskning på kreft, hjertesykdom, diabetes og depresjon er opp til 14 ganger høyere enn forskningen på demens.

Slik kan det ikke fortsette. Det er ikke bærekraftig i samfunn med aldrende befolkninger, og det er dypt uverdig for alle som er berørt.

WHO etterlyser større innsats

I likhet med vårt forslag om en GAVI-satsing på demens, etterlyser WHO at flere land øker sine bidrag til demensforskningen. Foreløpig peker de på USA, Canada og Storbritannia som de få landene som har økt sin innsats.

Her bør Norge også stille opp. Det vil gagne framtidas demenssyke her til lands og ikke minst de mange millionene som trues av denne sykdommen internasjonalt.

Demensaksjonen gir mulighet

I Norge har vi lange tradisjoner for samarbeid om forskning, mellom det offentlige, industrien og frivillige organisasjoner.

Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen har i årenes løp bidratt med over 1,3 milliarder kroner til medisinsk forskning.

Denne innsatsen fortsetter. Senere i september arrangerer vi den årlige Demensaksjonen. Der får folk flest over hele landet mulighet til å bidra. Det viser viljen vi har til å øke forskningsinnsatsen på demensområdet.

Denne frivillige dugnaden er inspirerende, men ikke tilstrekkelig i den alvorlige situasjonen vi og verden står overfor. Nå må også de andre aktørene på banen.

Legemiddelindustrien må øke sin innsats, og ikke minst trengs det økt offentlig finansiering av forskningen. Vi har ennå ikke kommet langt nok i den grunnleggende forståelsen av hva som forårsaker demens, og hvordan disse sykdommene kan behandles.

Slik kunnskap kan bare forskningen gi svar på. Og her trengs samarbeid. Demens er altfor komplekst til at vi kan bygge kunnskapen i siloer. Bare samarbeid kan gi oss de svarene vi så sårt trenger.