– Vi er på sporet av hvor Alzheimers sykdom oppstår

Tidlig i voksenlivet, etter fullført militærtjeneste, befant gudbrandsdølingen Kobro-Flatmoen seg i Stavanger - med sin fremtidige kone, klar til å ta fatt på studier og med behov for ekstrajobb for å betale husleien. Etter råd fra kjæresten fikk han etter hvert en stilling som assistent på demensavdelingen på et lokalt sykehjem. Opplevelsen av å jobbe direkte med demenspasienter og deres pårørende var så kraftfull at det skulle sette retning for karrieren tiår frem i tid, forteller han:

- Jeg husker spesielt møtet med dem som var 60-65 år, fysisk friske og sterke, men med en hukommelse som var helt borte. Jeg så hvor destruktivt det var for dem, hvor trist og unødvendig det føltes. Jeg husker veldig godt øyeblikket da jeg forstod at dette var noe jeg var absolutt nødt til å gjøre noe med.

- Rent konkret ble drømmen å ta en doktorgrad på Alzheimers sykdom. Veien dit og videre her jeg er nå har vært lang og kronglete, men jeg har en sterk motivasjon i at jeg jeg ikke gjør dette her for meg selv, dette er langt større enn meg og personlige behov. Jeg har et sterkt ønske om å bidra til å løse denne sykdommen, forklarer Kobro-Flatmoen om veivalget som nå har ført ham til å bli ny senterleder.

Nasjonalforeningen demensforskningssenter blir til

I samarbeid med universitetet NTNU og St. Olav universitetssykehus i Trondheim, etablerer nå Nasjonalforeningen det som skal hete Nasjonalforeningens demensforskningssenter ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap ved NTNU.

Initiativet gjør det mulig å bygge bro fra nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Mosers grunnleggende hjerneforskning til banebrytende forskning på Alzheimers sykdom her i Norge. Det nye senteret skal forstå mekanismene som gir opphav til Alzheimers sykdom og utvikle effektive diagnoser, behandlingsformer og medisiner mot sykdommen.

Ved senteret legger forskerne stor vekt på samarbeid, kunnskapsdeling og integrering av sine egne oppdagelser i de andres arbeid, slik at veien fremover går så raskt som mulig.

Mener samarbeid og faglig bredde er veien videre

- Når du jobber med så komplekse sykdommer, kommer vi ingen vei om vi sitter på vår egen tue. Samarbeidet er helt nødvendig for fremgang. Vi må angripe problemet fra flere ulike vinkler, og til det trenger vi ulike personer med ulik kompetanse som de har opparbeidet gjennom mange, mange år. Og det er nettopp det vi har her ved Nasjonalforeningens demensforskningssenter, understreker den nye senterlederen.

Kobro-Flatmoen og hans forskerkolleger jobber allerede her og nå med en rekke ulike metoder for å forstå demenssykdom, blant annet via matematisk modellering, celleforsøk på organoider, dyremodeller og kliniske studier med pasienter.

-Prosjektene våre handler mye om finne hvilke celler som rammes først, hva som er spesielt med dem, hvordan genene våre endrer seg i møte med sykdommen og hvilken rolle våre gener spiller i sykdomsutviklingen i seg selv. I tillegg ser vi videre på hvordan tidlig demenssykdom viser seg i kognitive tester og hvilke biomarkører som finnes i tidlig fase, forteller han.

- Det finnes grunner til håp i demensforskningen

Demensutfordringen er stor, voksende og enn så lenge uten nevneverdige verktøy for å løse den. Likevel mener Kobro-Flatmoen det finnes grunner til å ha tro på et langt bedre behandlingstilbud på sikt.

- Vi vet fortsatt ikke hva som utløser demenssykdom. Det finnes et bredt fagfelt med mange ulike teorier og perspektiver. Samtidig føler jeg vi er på sporet av hvor i hjernen sykdommen oppstår. Skal vi forstå eksempelvis Alzheimers sykdom, må vi forstå akkurat hvor den oppstår, helt ned til minste detalj. Og treffer vi rett her, kan vi begynne å stille helt konkrete spørsmål som bringer oss videre. I tillegg gir det et forsiktig håp at det allerede finnes medikamenter som gir en viss bremsing av sykdomsforløpet. Det er en start og forhåpentlig noe vi kan bygge videre på, forklarer han.

Kongen åpnet Nasjonalforeningens demensforskningssenter