Professor Jens Pahnke vinner demensforskningsprisen 2025  

Jens Pahnke er lege og forsker ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han har en høy, faglig stjerne som internasjonal representant for norsk demensforskning og som en aktør som skaper samarbeid og nyutvikling på feltet på tvers av landegrenser og faggrupper.  

Én av mange oppdagelser Jens Pahnke har bak seg som medisinsk forsker var å avkrefte en fryktet antakelse om Alzheimers sykdom. Tidligere fantes det nemlig en mistanke om at demensformen var smittsom. Om det skulle vise seg å være tilfelle, ville det hatt svært krevende konsekvenser for pasienter, pårørende og helsepersonell. Pahnke og hans kollegaer kunne endelig avkrefte denne teorien etter en omfattende forskningsinnsats over flere år. 

Her og nå forfølger Pahnke og hans team av forskere flere konkrete spor i jakten på full forståelse av de molekylære og nevrologiske mekanismene bak Alzheimers sykdom. Ett av fokusområdene er funksjonen til en liten, men potensielt svært viktig bestanddel av hjernen.   

- I dyreforsøk har vi oppdaget en transporter i hjernen kalt ABCC1.  Hvis denne ikke fungerer, har vi økte avleiringer i hjernen, noe som er en betydelig del av sykdombildet ved alzheimer.  Spørsmålet er om vi kan aktivere denne transporteren via bruk av medikamenter og dermed restarte hjernens evne til å rense seg selv. Det vil kunne skape nye behandlingsmuligheter for sykdommen, forklarer han.  

Er Alzheimer én sykdom eller ti forskjellige med likhetstrekk?  

Pahnke og hans team jobber både med å finne slike medikamenter, og å samtidig skape bedre verktøy for mer presis diagnostisering. Målet er å skape ny forståelse av nyansene og de individuelle faktorene, blant annet kjønn, i demenssykdom og dermed kunne skape mer effektiv behandling.   

- I dag er det slik at om 10 prosent av pasientene i en klinisk studie har hatt nytte av en medisin, er studien rent statistisk helt mislykket. Men de 10 prosentene kan sette oss på sporet av reel behandling mot eksempelvis Alzheimer om vi evner å skape kategoriforståelse av sykdommen. Ikke alle pasienter er like, og kan vi gruppere dem og deretter tilby medikamenter som har effekt for akkurat denne gruppen, er det en av flere måter å skape bedre liv og helse for demenspasienter, forklarer han.   

- Vi vet for eksempel at kvinner har høyere risiko enn menn for å utvikle demens. Tidligere funn tyder på at kjønnshormoner spiller en rolle. Å kunne forstå mekanismene som skaper denne forskjellen vil være svært viktig for å bringe oss nærmere effektiv behandling. Det er et tema vi utforsker her og nå i dyremodeller, forteller Pahnke videre.  

Ønsker nytekning om behandling 

Jens Pahnke har en spesielt bred bakgrunn med seg i jobben som lege og forsker. Han startet karrieren som elektronikklærling i datidens Øst-Tysklands største chipprodusent, før han vant et stipend som gav ham muligheten å jobbe innen kjernefusjonsfysikk ved det prestisjetunge forskningsinstitutt JET i Oxford. Deretter bestemte seg for å vie seg til medisinen og molekylærbiologi. Pahnke mener selv at han drar nytte av tekning og metoder fra hele sin erfaringsbakgrunn når han designer forskningsprosjekter og jakter reelle resultater til nytte for pasientene.   

- Kunnskap bygges sakte, som trappetrinn oppover. Det er viktig at vi fordeler risiko på flere forskningsprosjekter med ulike innfallsvinkler, og ikke setter all vår lit til kun én satsning eller en enkelt idé med potensiale. Det er enormt viktig at vi har bredde i forskningen, og jobber for bedre metoder, bedre teknikker og sterkere grunnkunnskap, i tillegg til de viktige kliniske studiene, om vi skal kunne bekjempe demenssykdom og nevrologiske lidelser, mener han.    

Han mener også at vi, som samfunn, må få en bedre og mer presis forståelse av hva ordet «behandling» faktisk innebærer.  

- Vi snakker for lite om livskvalitet og vi tenker for lite på de nære pårørende når vi tenker behandling. Om vi for eksempel kan gjøre pasienten så frisk at de kan bo hjemme og ha et godt og kjærlig forhold til sine nærmeste, vil det i seg selv kunne skape en trygg plattform for videre behandling. Det vil være en suksess. Målet vårt kan ikke være i seg selv å skape piller mot sykdommen. Vi må snarere fokusere på å skape verktøy og behandling i et totalbilde som gjør livet til pasientene så sykdomsfritt, normalt og velfungerende som mulig, understreker demensprisvinneren.   

- Det største er tilbakemeldinger fra pasienter 

Pahnke var vunnet en rekke utmerkelser tidligere, inkludert den høythengende Oswald Schmiedeberg-prisen i farmakologi. Selv forklarer han resultatene med et engasjement langt over en normal jobb. 

- Man må ha et dypt fokus og sterk nysgjerrighet over tid. Jeg har vært heldig i livet og funnet noe som både er jobb, hobby og lidenskap i ett, deler Pahnke.   

Den største stoltheten i yrkeslivet er likevel forbeholdt pasientkontakten.  

- Som forsker og lege er det veldig fascinerende å se en idé man har hatt vise seg å være en del av den fysiske virkeligheten vår når bekreftelsen kommer etter en studie. Men den største gleden er når idéen har blitt til noe til nytte for pasientene, og mennesker jeg ikke kjenner personlig ringer eller sender meg meldinger og forteller at livet deres eller livet til noen de er glade i har blitt litt bedre, forteller Jens Pahnke.