Folkehelsemeldingen bekrefter behovet for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Vi savner en rekke konkrete tiltak som vi mener har en plass i folkehelsemeldingen, og foreslår at regjeringen jobber videre med disse. Det gjelder særlig bedre beskyttelse av barn og unges helse, og å ta i bruk befolkningsrettede tiltak som har kraft til å skape positiv forandringer i atferd, slik at det blir enklere å velge det sunne. 

Seier for reklameforbud

Nasjonalforeningen for folkehelsen har lenge jobbet for et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, og vi er svært fornøyd med at Stortinget besluttet å innføre en slikt forbud da de behandlet Folkehelsemedlingen.

Svakhetene og manglene ved dagens ordning, der matvarebransjen skal regulere seg selv, gjennom Matvarebransjens faglige utvalg, MFU, beskrives godt i folkehelsemeldingen. Det gjelder blant annet en altfor lav aldersgrense for beskyttelse av barn, på bare 13 år. Ordningen har ingen regler for emballasje, hylleplassering og sponsing. Den er lite kjent, og det føres ikke tilsyn og finnes ikke effektive sanksjonsmuligheter. Ikke minst utfordringene med at markedsføring rettet mot barn og unge skjer i stadig flere kanaler.

Kampanjer fra kjente influensere på TikTok får barn helt ned i niårsalderen til å strømme til butikkene for å kjøpe sjokoladeboller og dyre sportsdrikker. Folkehelsemeldingen slår fast at barnekonvensjonen forplikter staten til å gi barn og unge de beste forutsetninger for god helse, og at regjeringen derfor vil vurdere ulike tiltak for å verne barn opp til 18 år bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke.

Med vedtaket Stortinget gjorde i juni, blir Norge det første landet i verden som oppfyller WHO og FNs anbefalinger om å beskytte barn og unge opp til 18 år mot reklame for usunn mat og drikke.

Fysisk aktivitet i skolen og gratis og sunn skolemat 

Regjeringen signaliserte tydelige ambisjoner i Hurdalsplattformen om gradvis innføring av fysisk aktivitet i skolen og gratis og sunn skolemat. Derfor forventet vi en plan for iverksetting av begge disse sentrale folkehelsetiltakene i folkehelsemeldingen, og er skuffet over at dette mangler.

Folkehelsemeldingen gir en god beskrivelse av skolen som en arena som når alle barn uavhengig av sosial bakgrunn, og at skolen derfor kan være med å bidra til at barn og unge får en oppvekst med tilstrekkelig fysisk aktivitet og til at de får minst ett sunt måltid om dagen.

Likevel viser meldingen kun til en ny stortingsmelding som er planlagt i 2024 om fysisk aktivitet for 5. - 10. trinn. Det er ikke godt nok.

Folkehelsemeldingen viser til at “berre 40 prosent av 15-årige jenter og halvparten av 15-årige gutar er aktive nok, og 15-årige gutar bruker 70 prosent av den vakne tida i ro. Nedgangen startar allereie i niårsalderen”. Det betyr at selv om utfordringene med fysisk inaktivitet er størst på ungdomsskolen, så må en ordning med daglig fysisk aktivitet i skolen omfatte hele grunnskolen, og ikke begrenses til 5. - 10. trinn, slik regjeringen varsler de vil foreslå.

Innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen er noe som burde stå på agendaen i denne folkehelsemeldingen. Det er ingen grunn til å vente med den gradvise innføringen til etter 2024. Det finnes mange skoler og kommuner som allerede har startet, og nå trengs nasjonale føringer, slik at det kan nå alle.   

Regjeringen sier i folkehelsemeldingen at det er behov for mer kunnskap før innføring av et gratis og sunt skolemåltid. Det er riktig at vi trenger kunnskap om hvordan tiltak kan settes inn slik at de best treffer barn med ulik bakgrunn, men vi vet allerede at det er bra for barn å få seg litt mat i magen for læring og helse gjennom skoledagen. Det er udiskutabelt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det er fullt mulig å starte en gradvis innføring av gratis skolemat, samtidig som man innhenter mer kunnskap om hvordan tiltaket best utformes for å nå alle barn. Det viktigste er at det gis noen nasjonale føringer som alle må følge, men at det finnes stort rom for lokale tilpasninger. Det trengs videre økonomisk støtte til oppstart for kommunene.  

Legg kunnskap til grunn for sunne helsevalg 

Pris påvirker hvilke varer vi kjøper. Det er dokumentert at politiske virkemidler for å påvirke priser på varer er effektive for å dreie forbruket mot sunne varer. Såkalt sunn skatteveksling innebærer å gjøre det sunne billigere og det usunne dyrere. Verdens helseorganisasjon har vurdert tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen. Sunn skatteveksling blir trukket fram blant de aller mest kostnadseffektive tiltakene i arbeidet for å forebygge utvikling av ikke-smittsomme sykdommer.  

Innfør avgift på sukkerholdig drikke 

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at det bør gjeninnføres en treffsikker og differensiert sukkeravgift på alkoholfrie drikkevarer. Vi vet at et høyt inntak av sukker øker risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type-2, hjerte- og karsykdommer og en rekke krefttyper. Bare i fjor drakk hver nordmann 111 liter brus, der halvparten var brus med sukker.

En avgift på sukkerholdig alkoholfri drikke vil dulte forbrukerne over på de sukkerfrie og avgiftsfrie alternativene og dermed få stor betydning for folkehelsen. Brusprodusentene har gjort en god jobb med å utvikle sukkerfri brus til et fullgodt alternativ til den usunne sukkerbrusen. Den sukkerfrie brusen bør fortsatt være avgiftsfri. En litt dyrere sukkerbrus vil ikke føre til økt grensehandel. Det vil bare dytte forbrukeren over til å kjøpe den sukkerfrie brusen i en annen hylle i den samme butikken, fra den samme produsenten. 

Sunne og smarte avgifter og subsidier

En kombinasjon av avgift på usunn mat og subsidier på sunn mat vil ha stor effekt på folkehelsen.  Over tid har den usunne maten blitt billigere, mens den sunne har en høyere pris. Dette er med på å gi nedgang i forbruk av blant annet frukt og grønnsaker. 

Vi trenger et helhetlig system som både er forutsigbart for næringslivet og som utgjør et effektivt bidrag til god folkehelse. Det som mangler er en helhetlig utredning av hvordan slike avgifter kan innrettes i praksis for å nå målene. Nasjonalforeningen for folkehelsen er derfor fornøyde med at regjeringen nå varsler at det skal settes ned en ekspertgruppe som skal se på såkalt sunn skatteveksling. Ekspertgruppen må være partsuavhengig og nøytral.   

Sosial ulikhet i helse

Folkehelsemeldingen peker tydelig på at det er en klar sammenheng mellom samfunnsskapte vilkår og folks potensial for god helse. Det er et viktig skritt i retningen av et samfunn med mindre sosial ulikhet i helse og bedre folkehelse. Det er også svært positivt at regjeringen gjennom folkehelsemeldingen legger fram en ny og offensiv tobakksstrategi med visjon om et tobakksfritt samfunn og med konkrete og omfattende tiltak for å nå dette målet.