Professor Sigrun Halvorsen vinner hjerteforskningsprisen 2025  

Halvorsen er professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved hjerteavdelingen på Oslo universitetssykehus. 

Med støtte fra Nasjonalforeningen, avla Halvorsen sin doktorgrad innen utfordringer knyttet til koagulasjon i blodet. Senere har hun i stor grad konsentrert seg om de aller største utfordringene innen hjerte-karmedisin, i form av behandling av akutt hjerteinfarkt både i akuttfasen og i tiden etterpå, og metoder for bedre behandling av atrieflimmer.  

Bidro til innføringen av mer effektive medisiner 

Her og nå jobber Halvorsen blant annet med en omfattende screening-studie av 35 000 nordmenn, der målet er å kunne påvise atrieflimmer langt tidligere enn før, slik at man kan starte behandling og forebygge hjerneslag. Studien innebærer også nybrottsarbeid innen digitale metoder, noe som kan gjøre fremtidige pasientstudier raskere og mer effektive.  

- Atrieflimmer rammer veldig mange av oss. Den største risikoen ved atrieflimmer er at det kan lede til hjerneslag. Når hjertet flimrer, kan det danne seg blodpropper i hjertet som kan løsne og nå hjernen og forårsake hjerneslag. Behandling med blodfortynnende medikamenter kan redusere risikoen for at hjerneslag inntreffer med hele 60 prosent, og dermed kan vi redusere risikoen betydelig hos mange om vi kan oppdage atrieflimmer tidligere, foreller hun.  

Tidligere fantes det kun det blodfortynnende legemiddelet Marevan som var effektivt i denne sammenhengen. Medikamentet hadde mange bivirkninger, krevde tett oppfølgning fra helsepersonell og effekten ble lett påvirket av andre medikamenter og næringsinntak. Rundt år 2010 ble det oppdaget alternativer som var enklere å bruke enn Marevan. Halvorsen bidro betydelig til flere forskningsstudier som ble utført for å vise at disse medikamentene var like effektive som Marevan, og sikrere i form av redusert sjanse for blødninger – en velkjent bieffekt av blodfortynnende midler. Studiene Halvorsen bidro til viste i tillegg at de var trygge i bruk også hos eldre pasienter, og hos pasienter som brukte andre hjertemedisiner. I dag er denne oppdagelsen standard behandling ved atrieflimmer.  

«det største øyeblikket» 

I 2009 publiserte Halvorsen og medarbeidere en studie de hadde utført i Norge for å undersøke hva som var best behandling av hjerteinfarktpasienter som bodde avsidesliggende til. Resultatene av denne studien ble tatt inn i European Society of Cardiology (ESC) sine retningslinjer, og Halvorsen ble samtidig invitert til å være med i utviklingen av nye retningslinjer for behandling av hjerte- og karsykdom.  ESC er toneangivende for resten av verden når det gjelder best mulig behandling av hjerte- og karpasienter, og innføringen av nye retningslinjer herfra er det samme som å etablere en ny standard i helsevesenet basert på oppdatert, medisinsk kunnskap. Siden har Sigrun Halvorsen hatt en sentral rolle i ESC, og blant annet gjort betydelige innsats i arbeidet med internasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt.  

I 2020-2022 ledet Halvorsen arbeidet med nye ESC retningslinjer for ivaretagelse av hjertehelse hos pasienter før, under og etter kirurgi. Komplikasjoner i denne fasen er på tredjeplass over dødsårsaker i verden, og halvparten av disse har kardiovaskulær årsak. Forskningsfunnene Halvorsen og hennes kollegaer kom frem til i arbeidet med problemet, har allerede hatt kraftfull betydning for leger og pasienter over hele verden. Halvorsen var den første norske kardiologen som har ledet et slikt arbeid. Hun beskriver bidraget sitt til nye retningslinjer i hjerte- og karfaget som ett av høydepunktene i en svært innholdsrik karriere.   

- Å stå på scenen foran tusenvis av mennesker og få presentere noe man har jobbet med veldig lenge, er veldig stort. Jeg trives ikke så godt med oppmerksomheten det skaper rundt meg som person, men det å få bringe noe nytt til hjertemedisinen, med den hjelpen det vil være for så mange mennesker over hele verden, er noe jeg er veldig takknemlig for å få anledning til, forteller hun.   

Mener livsstilbelastningen skaper stadig nye hjertepasienter

På få tiår har kunnskapen vår om hjerte- og karsykdom tatt store steg. Nye teknikker og metoder har blant annet økt overlevelsen etter hjerteinfarkt. Likevel er kampen mot sykdom og død med hjertesykdom som årsak langt fra over, advarer prisvinneren.   

- Hjerte-karepidemien er ikke over. Jeg jobber mye for at vi fortsatt skal ha fokus på hjerte-og karsykdom. Hos pasienter med hjerteinfarkt gjør vi mye for å forhindre at de får det igjen, blant annet gjennom rådgivning og oppfølgning. Ser vi på data fra norske registre, er bildet likevel skremmende: det trenes for lite, spises for dårlig og røyken stumpes ofte ikke, selv etter å ha opplevd et hjerteinfarkt. De klassiske risikofaktorene som høyt kolesterol og blodtrykk er fortsatt ikke under kontroll. Vi jobber nå med å utvikle digitale verktøy for oppfølging etter hjerteinfarkt, i håp om at det kan bedre situasjonen, forteller Halvorsen.  

Hun minner også om at et livsløp som hjertepasient er noe man vil unngå.   

- Selv om overlevelsen etter et akutt hjerteinfarkt i dag er ganske god, er det mange som opplever nye hjerteinfarkt og påfølgende hjertesvikt over tid. Det er veldig mange som må leve med å være hjertepasient, med store plager og redusert livskvalitet. Antallet som lever med hjerte- og karsykdom er fortsatt altfor høyt, forklarer hun.  

Dypt kunnskapsbehov for bedre hjelp og løsninger for hjertepasienter 

I tillegg til en rekke faglige utmerkelser, var Halvorsen den andre kvinnen i Norge som ble utnevnt til professor i kardiologi, og har tidligere mottatt Norsk kardiologisk selskaps forskningspris. Halvorsen er også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi på bakgrunn av forskningsresultatene og hennes internasjonale renomme som fagperson.    

Selv tilskriver hun de mange hedersbevisningene med et sterkt engasjement for både hjertefaget og forskningen, gode samarbeidspartnere og gleden ved å ha jobb som hobby.  

- Det er så mange problemstillinger som er interessante, så mange ting vi fortatt ikke vet. Og det er så spennende at det skjer så mange nye oppdagelser hele tiden og at vi får ny kunnskap hver eneste dag!  Det skaper igjen nye spørsmål som vi må prøve å finne ut av. Drivkraften min er å gjøre oppdagelser som er nyttige for pasientene. Jeg er veldig glad i ny kunnskap og ikke minst å sette den i system og praktisk bruk for pasientene, forteller hjerteprisvinneren.