Kongen åpnet Nasjonalforeningens demensforskningssenter 

- I Nasjonalforeningen for folkehelsen pleier vi å si at bare forskning kan stoppe demens. Det er mange, både i Norge og resten av verden, som har et stort håp om at forskningen skal gi oss en slik mulighet til kurerende behandling for alzheimer og andre demenssykdommer, sa generalsekretær Bo Gleditsch i forbindelse med åpning.

Samarbeid om demensforskning

Gjennom dette samarbeidet forenes Nasjonalforeningen for folkehelsen med Kavli-instituttet, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (begge ved NTNU), og St. Olavs Hospital for å bruke sine ressurser og kompetanse til å etablere et kraftsenter for demensforskning, opplysning og samfunnspåvirkning. Ved å samle våre krefter har vi som mål å bygge et sterkere kunnskaps- og støttesystem for bekjempelsen av Alzheimers sykdom - både når det gjelder forskning, formidling, og støtte til pårørende og pasienter.  

Initiativet gjør det mulig å bygge bro fra nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Mosers grunnleggende hjerneforskning til banebrytende forskning på Alzheimers sykdom her i Norge. Senterets mål er å forstå mekanismene som gir opphav til Alzheimers sykdom, samt å utvikle effektive diagnoser, behandlingsformer og medisiner mot sykdommen. 

Forskningen gir håp

- På kort sikt ser vi at vår grunnforskning gjennom studier av tidssans, stedsans og hukommelse er relevant for å forstå Alzheimer, og dermed komme nærmere å finne måter både å kurere og forhindre sykdommen på. Nå får vi også via Nasjonalforeningen for folkehelsen med oss forbindelsen til pårørende og pasienter, sier Edvard Moser. 

May Britt Moser understreker hvor viktig det er med samlokalisering av de forskjellige forskningskreftene.  - Forskning er ikke bare å sitte for seg selv som en Einstein og løse formler. Det krever en stor grad av kreativitet, og trenger mangfold i tilnærminger, diskusjon og kommunikasjon. Det har vi nå med dette laget som befinner seg i umiddelbar nærhet av hverandre her i Trondheim, sier hun. 

Store personlige og samfunnsmessige kostander

Demens er i dag den sykdommen som koster samfunnet mest. Den rammer mange, påfører syke og pårørende store lidelser, og koster samfunnet store summer. Likevel finnes det ennå ingen kur. Norge - og spesielt forskningsmiljøet i Trondheim - står i front internasjonalt, og vi har store forhåpninger til det videre arbeidet. 
 
Asgeir Kobro-Flatmoen er senterleder ved Nasjonalforeningens demensforskningssenter. Han er opptatt av at dette er et senter til beste for fellesskapet.  

- Dette er jo et samfunnsoppdrag - det er noe vi må stå sammen om. Vi er helt avhengige av at samfunnet ønsker at vi gjør det. At noe skal skje avhenger av at grasrota er med, både for å hjelpe de som er syke nå, og for å støtte den forskningen som kreves for at nye generasjoner skal slippe å få det samme, sier Kobro-Flatmoen. 

Gøril Rolfseng Grøntvedt er også senterleder, jobber med klinisk forskning, og har tett kontakt med demenspasienter. - Tidligere tenkte vi at demenssykdommer var en naturlig del av aldring, og dermed ble vi hengende etter i forskningen sammenlignet med andre sykdommer. Vi startet altså mye seinere, men nå er det heldigvis mer oppmerksomhet, og det gis mer penger til denne type forskning. Dermed har vi mulighet til å komme mye lenger på kortere tid enn før, og det gir oss håp! 

- Dette samarbeidet, med så mange av de beste forskerne, gir håp til alle som er berørt av demens i dag og i framtiden, sier Gleditsch.