Stortingsvalget, folkehelse, demens og frivillighet

God helse er ikke bare fravær av sykdom – det handler om livskvalitet, fellesskap og muligheten til å leve et godt liv. Selv om folkehelsa i Norge er god, dør fortsatt mange for tidlig av sykdommer vi kan forebygge. Derfor må folkehelse være en hovedsak i valgkampen.

På folkehelseområdet vil vi særlig løfte frem to tiltak som gir stor effekt – og som samtidig reduserer sosiale helseforskjeller.

Gratis og sunt skolemåltid

Et sunt kosthold er viktig både for å fremme normal vekst og utvikling, god helse og forebygge sykdommer. Et gratis skolemåltid vil kunne være med på utjevne sosiale ulikheter i helse fordi det sikrer at alle barn får minst ett sunt måltid om dagen. Da unngår vi stigma, vi unngår at skolen skaper økte forskjeller, og vi sørger for at alle elever har mette mager. Da blir det lettere å lære. Det må være nasjonale føringer som sier at skolemåltidet skal følge kostrådene, og at det skal være gratis og tilgjengelig for alle elever. Samtidig skal det være rom for lokal frihet og tilpasning, slik at den enkelte kommune og skole kan organisere skolemåltidet slik det passer dem best. 

Vi krever at: 

• alle barn i grunnskolen skal få tilgang til et sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen 
• skolemåltidet skal være gratis 

Daglig fysisk aktivitet i skolen

Barn og unge bruker mye tid stillesittende på skolen og på fritiden. Det er god dokumentasjon og erfaringer fra praksis som viser at regelmessig fysisk aktivitet fører til økt konsentrasjon og bedre læring, i tillegg har det en positiv effekt på skolemiljø og klasseromsatferd. I likhet med kosthold, følger fysisk aktivitetsnivå et sosialt trappetrinnsmønster. Ved å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen for alle elever vil barn og unge, uavhengig av aktivitetsnivå på fritiden, oppnå minimumsanbefalingen for daglig fysisk aktivitet. Tidlig tilrettelegging for sunne helsevaner vil bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og kunne forebygge sykdom. Også når det gjelder innføring av fysisk aktivitet i skolen skal det være rom for lokal tilpasning, men nasjonale føringer om at det skal være daglig fysisk aktivitet ledet av kompetent personell må ligge til grunn. 

Vi krever at: 

• det må innføres daglig fysisk aktivitet i skolen for alle elever 

Demens

Demens rammer ikke bare enkeltpersoner, men hele familier og lokalsamfunn. Antall mennesker med demens øker raskt, og er forventet nær doblet innen 2040. Vi vet at mange kommuner allerede i dag har utfordringer med å tilby god og helhetlig demensomsorg. Nå haster det å handle.

Opptrappingsplan for den hjemmebaserte demensomsorgen

Vi trenger en helhetlig og forpliktende plan for å møte det økende behovet. 

Vi krever: 

• En nasjonal opptrappingsplan – en "demensmilliard" – som styrker tjenestene i kommunene. 

• Flere faste team i hjemmesykepleien, med demenskompetanse. 

• Økt støtte til demenskoordinatorer og hukommelsesteam. 

• Bedre tilgang på aktivitetstilbud for personer med demens og avlastningstilbud til deres pårørende.

Satsing på demensforskning

Bare forskning kan stoppe demens. For å møte fremtidens behov må vi ha mer kunnskap.  

Vi krever: 

• Økt offentlig satsing på forskning innen demens og aldersrelaterte sykdommer. 

• Støtte til forskning som bidrar til bedre behandling, tidlig diagnostisering og mer skreddersydde tjenester. 

Valgtilgjengelighet

Personer med demens har i likhet med alle andre rett til å stemme på det partiet de selv ønsker, men noen av de praktiske tingene ved stemmegivningen, som å finne stemmeseddelen til riktig parti, kan være utfordrende.

Vi krever: 

• Personer med demens og deres pårørende må gjøres kjent med rettigheten til å stemme og å få assistanse hvis personen selv ønsker dette.
• Omgivelsene og valgmedarbeidere må gjøres kjent med ny lov og at personer med demens også er velgere på lik linje med andre.

Samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten 

Frivillige organisasjoner og det offentlige utfyller hverandre – vi gjør ulike ting, men jobber mot felles mål. Når vi spiller på lag, får vi til mer. 

I dag opplever vi at frivillige kan bli bedt om å gjøre oppgaver som egentlig hører hjemme i det offentlige. Det skaper usikkerhet og kan gjøre det vanskeligere å være frivillig. Vi ønsker et samarbeid som bygger på likeverd og tydelige roller – ikke at frivilligheten skal løse kommunale oppgaver. 

Vi krever: 

• Et samarbeid basert på gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller. 

• At det offentlige legger til rette for frivillighet – ikke erstatter egne tjenester med frivillig innsats. 
• Flere møteplasser og bedre dialog mellom frivillig og offentlig sektor – både lokalt og nasjonalt. 

Forutsigbare rammevilkår 

Frivilligheten drives av engasjement og fellesskap – men vi trenger også økonomisk forutsigbarhet. Mange organisasjoner bruker mye tid på å søke midler som bare varer kort tid, rapportering og på å tilpasse seg stadig endrede krav. 

For å kunne bidra langsiktig og bygge sterke fellesskap, må rammebetingelsene våre være tydelige og stabile. 

Vi krever: 

• Forutsigbare støtteordninger som gjør det mulig å planlegge og utvikle og drifte tilbud over tid. 

• Full og regelstyrt momskompensasjon. 

• En helhetlig politikk for frivillig sektor som anerkjenner bredden og verdien av det vi bidrar med. 

Når frivilligheten får gode rammer, gir vi mer tilbake. Det er en investering i fellesskap, forebygging og livskvalitet – i hele landet.