Prinsipprogram for Nasjonalforeningen for folkehelsen

Organisasjonen arbeider med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider med aktuelle og fremtidsrettede oppgaver som har betydning for folkehelsen.

Dette er prinsippene vi legger til grunn for vårt arbeid:

Frivillighet

Våre lokallag er grunnmuren i Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt arbeid. Å bidra til lokal aktivitet og engasjement rundt våre saker er et av våre viktigste samfunnsoppdrag. Nasjonalforeningen for folkehelsen skal bidra til å legge til rette for frivillig innsats, gjennom medlemskap og aktivitet. Deltakelse i frivillighet er et mål i seg selv, fordi det å delta i sosiale felleskap også er positivt for helsen. Samtidig betyr aktive lokallag at vi kan skape engasjement og få med enda flere.

En sterk grasrotorganisasjon har også betydning for det politiske arbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom rollen som talspersoner og gjennom å bringe lokale erfaringer og synspunkter videre.

Frivilligheten er en viktig bidragsyter til å løse samfunnsutfordringer, samtidig som innsatsen må foregå på frivillighetens premisser. Det offentlige må være garantisten for at mennesker får nødvendig helsehjelp og omsorg, mens frivilligheten kan være det positive supplementet. Frivillig innsats skal ikke erstatte kommunale tjenester.

Mangfold og bærekraft

Nasjonalforeningen for folkehelsen skal være en åpen og inkluderende organisasjon som jobber for at våre tillitsvalgte, frivillige, medlemmer og deltakere på våre aktiviteter speiler det mangfoldet som finnes i befolkningen. Vi skal sette bærekraft på dagsorden i organisasjonen slik at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan være en viktig bidragsyter i arbeidet med en bærekraftig utvikling.

Folkehelse

Vårt arbeid tar utgangspunkt i hvordan befolkningens helse påvirkes av det samfunn vi lever i. God folkehelse skaper vi sammen. Likeverdig tilgang til sosiale nettverk og sosial inkludering, gode levekår og mulighet for gode levevaner både fremmer helse, forebygger sykdom og reduserer sosial ulikhet i helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener strategier for forebygging og folkehelse må bygge på kunnskap om tiltak som kan gjøre en forskjell.

Befolkningsrettede og strukturelle tiltak har mer kraft til å skape positiv forandring enn individorienterte strategier.

En klok folkehelsepolitikk er basert på hensyn til rettferdig fordeling og føre-varprinsippet, der det legges til rette for god helse og fravær av sykdom gjennom tilrettelegging og risikoreduksjon. Innsatsen for å styrke folkehelsen må rettes mot alle aldersgrupper og ha et livsløpsperspektiv.

Demens

Antallet som har demens i Norge vil kunne dobles de neste tiårene.
Nasjonalforeningen for folkehelsen mener dette må møtes med tre strategier:

Et mer demensvennlig samfunn: Økt kunnskap om demens i befolkningen og bedre tilrettelegging i nærmiljøene er nødvendig for at de som får denne sykdommen kan ta vare på det gode i livet sitt så lenge som mulig.

Styrket demensomsorg: Personer med demens må få oppfølging tilpasset det individuelle sykdomsforløpet. Teknologi og tjenester som aktivitetstilbud må tilpasses den som skal bruke dem. Demensomsorgen må også innebære avlastning og støtte til pårørende. Målet om at flere skal bo hjemme lengst mulig må innebære økt tilrettelegging av bolig og oppfølging hjemme. Samtidig vil det være behov for økt antall tilpassede
sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Økt forskningsinnsats: Det er bare mer forskning som kan stoppe demens. Økt innsats på dette fagområdet er nødvendig for å få gjennombrudd som kan forebygge, forsinke og forhindre denne sykdommen. Det trengs også mer forskning for økt kunnskap om hvordan livskvaliteten kan økes for de som rammes, som tilrettelegging og omsorg.

Medvirkning fra de som selv har en demensdiagnose og pårørende er viktig, både i personlig oppfølging, forskning og politiske prosesser.

Sosial ulikhet i helse

Økende sosial ulikhet påvirker folkehelsen og skaper systematiske ulikheter i helse som er urettferdige og mulig å gjøre noe med. Helse og levealder er nært knyttet til utdanningsnivå og inntekt. Levekår, sosial støtte og muligheten til å gjøre gode helsevalg og investeringer i egen helse er ulikt fordelt. Opphopning av negative levevilkår gjør at helse er urettferdig fordelt.

Faktorene som fører til ulikhet i samfunnet vårt ligger i all hovedsak utenfor helseområdet, men det er nødvendig at alle tiltak sees i lys av et ulikhetsperspektiv og at effekten vurderes i dette perspektivet.

Forskning

Den store framgangen for hjerte- og karhelsen i Norge har blant annet kommet gjennom forskning som har gitt økt kunnskap og nye behandlingsmåter. Nasjonalforeningen for folkehelsen samler inn penger og støtter mer forskning på dette området. Dette handler også om å investere i folkehelsen vår.

Gjennom egen innsamling til demens, samarbeid med fagmiljøer og politisk påvirkning vil Nasjonalforeningen for folkehelsen bidra til økt kvalitet og økt innsats i den nasjonale forskningen på årsak, oppfølging, og behandling av demens og en kur som kan stoppe denne sykdommen.