Blodbytte kan skape ny behandling av demenssykdom
Behandlingstypen med utskifting av blod fra gammelt til nytt har vist lovende resultater i tidligere grunnforskning, med spesielt positive resultater for styrking av kognitive evner. Behandlingen blir nå utprøvd på mennesker i Norge.
- Her og nå bytter vi ut blodplasma hos pasienter med demenssykdom i en tidlig fase med blod fra friske, unge donorer med alder fra 18 til 25 år, forklarer Petter Holland.
- Det vi vi tror og håper at vi oppnår med det, er en type aldringsbehandling. Vi vet at mange evner svekkes og at hjernen forandrer seg med alderen. Ved å bytte ut blodet med yngre blod, tyder tidligere forskningen på at vi endrer noe i dette systemet til det bedre, med blant annet bedre syn, luktesans og ikke minst bedre hukommelse som resultat. Vi har kort sagt nok kunnskap som tilsier at dette kan være svært interessant som mulig behandling i demenssammenheng, forteller han videre.
Skal forstå aldring som demensfaktor
Holland mener det er svært viktig at vi også forfølger et nytt medisinsk hovedspor i jakten på effektiv behandling.
- I flere tiår har den rådende teorien om Alzheimers sykdom vært at det er opphopningen av amyloide plakk i hjernen som er kjerneårsaken til sykdommen. De siste årene har det kommet moderne medisiner på markedet som faktisk kan gjøre noe med dette plakket, men effekten på selve sykdomsbildet har vært skuffende enn så lenge, kommenterer han.
- Vi mener derfor at vi må tenke nytt for å finne effektiv behandling, vi må tilbake til teoriene om sykdommen og spørre oss om det finnes nytt hovedspor vi kan forfølge. Vår hypotese er at aldringsprosessen er en viktig faktor i demenssykdom, og det å bytte ut blod er et verktøy som kan påvirke denne prosessen positivt – og dermed også kunne bety en ny retning å utforske på veien til effektiv behandling av demenssykdom, forklarer Holland.
Et av flere mål med forskningen er nettopp derfor å få klare svar på om og i hvilken grad aldringsprosessen i seg selv er en faktor ved demenssykdom. Svaret vil kunne skape helt nytt rom for å utvikle videre behandling som kan komme demenspasienter til gode.
Ny grunnkunnskap om blodet kan tilgjengeliggjøre behandling
I tillegg ønsker Holland å forstå akkurat hvorfor blodbytte kan se ut til å være helsebringende. Han vil foreta omfattende analyser av selve blodplasmaet for å prøve å finne hvilke elementer i yngre blod som potensielt skaper gevinstene – eller finne ut om det snarere er fjerningen av det gamle blodet som er årsaken til den positive helseeffekten.
Dette er svært viktig kunnskap i seg selv, fordi blodbytte-metoden slik den fungerer her og nå er svært ressurskrevende, kommenterer Holland.
- Finner vi presise svar på hvilke komponenter i blodet som utgjør forskjellen, kan vi gjøre dette til fungerende, medisinsk behandling på en mye enklere og raskere måte.
Vil vise frem velfungerende prototype for videre fremskritt
I tillegg til det medisinske målet, handler forskningsprosjektet også om å kunne høste erfaringer og vise at metoden er trygg og solid. Det kan bane vei for forskning i enda større skala, som igjen vil være et viktig steg på veien mot å kunne tilby blodbytte som fungerende demensbehandling i fremtiden. Her og nå har studien allerede gode resultater på gjennomføringen og sikkerheten.
- Pasientstudien her og nå handler også om å få gode svar på hvordan metoden kan utføres best mulig i praksis, være sikker på at det tekniske fungerer som det skal og ikke minst helt kunne vise frem at behandlingen er helt trygg for pasientene, sier han.
For å få mest mulig solid kunnskap om den potensielle behandlingsformen, har forskerne delt pasientene inn i tre grupper.
- Vi bytter ut hele blodvolumet hos enkelte av pasientene med ungt blodplasma. Andre får den samme behandlingen, og i tillegg en vedlikeholdsbehandling med mindre volum av utskiftning over lenger tid. En tredje gruppe får kun vedlikeholdsbehandlingen over lenger tid. På denne måten kan vi forstå hvordan den optimale behandlingsmengden ser ut, som balanserer biologisk effekt av behandling med minst mulig belastning for både deltakere og donorer, forklarer Holland videre.
Han takker giverne for å gjøre slik fremgang mulig:
- Støtten fra giverne er helt essensiell for alt jeg driver med innen forskning. Det gjør det mulig å teste nye teorier, ha ambisiøse idéer og å skape helt ny kunnskap som ellers ikke ville ha funnet sted. Tusen takk til alle som støtter oss, understreker han.