Til hovedinnhold
Støtt oss

Støtt hjerteforskning

Oppsiktsvekkende hjertesvikt-funn gir håp om nye medisiner

Overlege og forsker Maria Vistnes og kollegaer har forstått en viktig mekanisme for en type hjertesvikt som plager mange voksne nordmenn. Nå skal oppdagelsen brukes til utvikling av helt nye medisiner for en pasientgruppe som hittil ikke har hatt noen behandlingsmulighet.
Maria Vistnes forsker med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Prosjektet bygger på et tidligere funn om at hemming av et bestemt emzym i bindevevet i hjertet kan hjelpe personer som opplever hjertesvikt. Vistnes har jobbet for å forstå hvorfor dette er effektivt, hvordan denne mekanismen fungerer rent praktisk, og ikke minst hva vi kan bruke denne kunnskapen til.

Vistnes prosjekt har brukt dyremodeller og cellekulturer og andre laboratoriemetoder for å forstå mekanismen fullt ut. Resultatet av arbeidet er allerede publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og Vistnes er godt i gang med å sette den nyetablerte kunnskapen ut i livet for å bedre hjertehelsen for mange pasienter over hele landet.

Støtt hjerteforskningen

Stor pasientgruppe hittil uten behandlingsalternativer

I forskningsprosjektet er det brukt to ulike, eksisterende medisiner for å hemme enzymet. Dette har gitt gode svar på effekten av behandlingsmetoden, samtidig som det også har blitt tydelig at det er nødvendig å utvikle helt nye medikamenter for å virkelig dra nytte av den nye kunnskapen.

- Vi har nå etablert et selskap som nettopp skal drive med utvikling av nye legemidler, basert på disse funnene, forteller Maria Vistnes.

Håpet er at arbeidet på sikt skal skape stor forskjell i hjertehelsen hos mange av oss.

- Det store behovet vi prøver å dekke gjelder hjertesviktpasienter med en type hjertesvikt som kalles hjertesvikt med bevart pumpekraft. Det er en stor gruppe: en til to prosent av den voksne befolkningen i Norge lider av denne typen. Det som skjer er at hjertet blir stivt, pumper noenlunde normalt, men det fyller seg ikke med blod slik et normalt, friskt hjerte bør. Da blir hjertefunksjonen dårligere, forklarer hun.

Vil kunne hjelpe mange hjertesviktpasienter

Årsakene til denne typen hjertesvikt ligger ofte i livene vi lever, forteller Vistnes videre.

- Det er gjerne de store folkehelseutfordringene som skaper denne typen hjertesvikt, slik som for eksempel overvekt og diabetes. Disse pasientene har like dårlig prognose som andre hjertesviktpasienter. Og fram til nå har det ikke vært behandlingsalternativer for denne gruppen. Det er den store utfordringen vi prøver å gi vårt bidrag for å løse, understreker overlegen.

Og selv om veien fra vitenskapelig oppdagelse til tilgjengelige, effektive medisiner kan synes lang, er hun sterkt motivert for å kunne bruke forskningsfunnene til en ny og bedre virkelighet for hjertesviktpasienter.

- Jeg synes hjertet er det mest spennende organet å jobbe med faglig sett. Det er så sentralt for oss mennesker. Det gir meg også mulighet til å jobbe tett med pasienter underveis, og veien fra det fysiske problemet til konkret forskning er ikke lang. Jeg har hatt veldig sterk tro på dette prosjektet hele veien. Det kan føre til gevinst for pasientene i form av en ny behandling. Det er veldig motiverende å føle at det du jobber med kan ha reell, positiv kraft for andre, sier hun.

Hadde ikke eksistert uten sterk støtte

Overlege Vistnes er også klar på hvor mye støtten fra givere betyr for henne og kollegaene hennes som driver den medisinske forskningen framover.

- Jeg hadde aldri kunnet gjøre dette prosjektet uten Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres støttespillere. Det har for eksempel gitt meg mulighet til å drive forskning som dette i langt større skala enn tidligere. Resultatet hadde ikke blitt det samme om jeg skulle fortsette å forske i kvelder og helger, slik det var for meg tidligere, forklarer hun.

- Det står så respekt av den støtten giverne bidrar med. Den forplikter oss til å gjøre så mye vi overhodet kan for å få mest mulig ut av drahjelpen vi får. Midlene skal styre oss mot det som gjør at pasientene får det bedre, alltid. Det er hovedmålet med medisinsk forskning. Vi har et moralsk ansvar for å sørge for at pengestøtten skal komme så mange til gode som mulig, sier Maria Vistnes med ettertrykk.

Støtt hjerteforskningen