Forskning

Demensforskning

For å knekke demenskodene, trengs det forskning! Over 77 000 har demens i Norge. Antallet vil dobles i løpet av de neste tiårene, dersom vi ikke lykkes i å finne behandling.

I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram deltar en rekke forskere og forskningsprosjekter. Hovedtemaene for deres forskning er:

  • Hva er årsakene til ulike demenssykdommer?
  • Hvordan kan demens diagnostiseres tidligere?
  • Hvordan demens kan forebygges?
  • Hvilke sykdomsmekanismer finnes ved demens?

Alle disse temaene er av stor betydning for å bekjempe demenssykdommene.  Det vil kreve stor innsats i årene som kommer, før vi blir i stand til å stoppe eller bremse Alzheimer og andre demenssykdommer.

Årsaker til demenssykdom

Forskerne vet ennå ikke sikkert hva som er årsakene til de mange ulike demenssykdommene. Det er mange ulike risikofaktorer som kan ha betydning, både alene og sammen.

Arvelige faktorer har betydning, men vi vet alt for lite om hvor stor betydning det har for at man skal bli syk. Andre sykdommer som f.eks. hjerneslag og diabetes har betydning, men fører ikke nødvendigvis til demens.

Utdanning og levevaner har betydning, men vi vet ikke hvor stor betydning det har og hvilke faktorer som er avgjørende. Både tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og kontroll på blodtrykk og kolesterol er kjente risikofaktorer. Men det er også mange som får demens, til tross for sunne levevaner.

Sykdomsmekanismer

Det forskes også på sykdomsmekanismer i hjernen, og hva som skiller demenssyke hjerner fra friske hjerner. Hensikten med denne forskningen er å finne faktorer som kan påvirkes med medisiner, slik at det blir mulig å behandle demens. 

Diagnostisering

Å kunne diagnostisere tidligere enn i dag, vil gi mulighet for å starte tidligere med medisinsk behandling, når denne kommer. Bedret diagnostisering har også sammenheng med økt kunnskap om sykdomsmekanismene.  Mer kunnskap om hvordan demenssykdom oppstår og utvikler seg, gjør det lettere for beslutningstakere å utvikle en politikk som bedre ivaretar personer med demens og deres familier i et samfunn med stadig flere eldre.

Støtt forskning på demens

Forebygging

På samme måte som for en rekke andre sykdommer, er det behov for å vite hva som kan gjøres for å forebygge at demens oppstår. Kunnskap om forebygging kan ha betydning både for den enkelte og for politikk på samfunnsnivå. Forskningen på dette området retter seg både mot den friske delen av befolkningen, og grupper som har tidlige tegn på utvikling av demens.

Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på

Diagnostisering av demens

Normal aldring eller demens?

Hva er forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom? Forskningen ser på endringer i hjernen og forsøker å utvikle prøvemetoder som kan påvise tidlige tegn på Alzheimers sykdom.

Anders Martin Fjell
Prosjektleder, professor psykologisk institutt, UiO

Hva er tidlige tegn på demens?

Henger svekkelser i motoriske funksjoner hos eldre sammen med hukommelsessvikt og demens? Forskningen kan føre til mulighet for tidligere diagnostisering av sykdommen før hukommelsessvikt oppstår.

Susana Castro-Chavira
Postdoktor

Hva skiller mennesker som får demens fra dem som ikke får det?

Prosjektet ser på selve utviklingen av demens, fra de første symptomene til diagnose, og gjennom hele sykdomforløpet. Ved å koble nasjonale registre og helseundersøkelser med kliniske, biologiske og genetiske data, vil forskerne blant annet få økt kunnskap om risikofaktorene for utvikling av ulike demenssykdommer.

Geir Selbæk
Prosjektleder, professor og forskningsleder, Kompetansetjenesten for aldring og helse

Hva er sammenhengen mellom søvnproblemer og utvikling av Alzheimers sykdom?

Prosjektet skal bidra til bedre og tidligere diagnostisering av Alzheimers sykdom, gjennom å skaffe kunnskap om risikofaktorer og årsakssammenhenger. Både arvelig disposisjon og endringer i genene våre etter at vi er født kan ha betydning. Målet er å få bedre forståelse av de kompliserte sammenhengene mellom gener, søvn, tap av hjernevev og ulike risikofaktorer for demens.

Anders Martin Fjell
Prosjektleder, professor UiO

Årsaker til demens

Kan delirium gi demens?

Sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. Mange eldre kan bli satt ut av spill mentalt hvis de skader seg eller får infeksjoner. Forskningen ser på sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens.

Farrukh Abbas Chaudhry
Prosjektleder, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO.

Når oppstår demens etter hjerneslag?

Økt kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag. En av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året. Dette prosjektet ser på årsaker og konsekvenser av vaskulær demens.

Ingvild Saltvedt
Prosjektleder, avdelingssjef ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin, NTNU

Hvilken rolle spiller arvelighet?

Genetiske forhold rundt Alzheimers sykdom og demens. Hvilken rolle spiller arv? Prosjektet er en del av et større internasjonalt prosjekt som finner ut mer om vår genetiske risiko for å få demens.

Ole A. Andreassen
Prosjektleder, professor ved NORMENT, UiO

Hva er det som slår på demensbryterne våre?

Demens ved Lewylegemesykdom er en av de vanligste formene for demens. Er de genetiske årsakene til denne sykdommen de samme som ved Parkinsons sykdom med demens, og hva er det som får de genetiske bryterne til å «slå på» en demensutvikling?

Lasse Pihlstrøm
Postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO

Sykdomsmekanismer

Kan ødelagte celler i hjernen repareres?

Tap av isolasjonsmaterialet myelin rundt nervetråder i hjernen, ser ut til å bidra til at hjernefunksjonen svekkes ved Alzheimers sykdom. Kan man utvikle prøver som måler myelintapet? Kan myelinet erstattes, og vil et slikt medikament kunne bremse demensutvikling?

Johanne Egge Rinholm
Postdoktor, Institutt for medisinske basalfag, UiO

Hvordan kan vanlige sykdommer skade hjernen?

Sykdommer som hjerneslag og diabetes skaper en lavgradelig betennelse i kroppen som også kan ses ved depresjon og Alzheimers sykdom. Hva er sammenhengen, og kan forståelsen hjelpe oss å bremse demensutvikling?

Anne-Brita Knapskog
Postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO

Forebygging

Kan et fargestoff fra planter forebygge demens?

Antocyaner er blå- og rødfarger som blant annet finnes i blåbær. Plantefargene har flere gunstige biologiske effekter. Blant annet har laboratoriestudier vist at stoffene kan beskytte hjerneceller mot skadelige effekter. I dette prosjektet går forskerne et skritt videre og undersøker om antocyanene kan forebygge demensutvikling hos eldre.

Dag Årsland
Prosjektleder, professor ved SESAM og King's College, London

Hvilke sykdommer kan utløse demens og hvordan kan det forhindres?

Prosjektet skal kartlegge genetiske risikofaktorer for demens og faktorer knyttet til levevaner og hvordan disse påvirker hverandre. På samme måte som ved hjertesykdom kan man redusere risikoen for demens ved å slutte å røyke, være fysisk aktiv, endre kostholdet og behandle høyt blodtrykk.

Jan Erik Nordrehaug
Prosjektleder, professor UiB

Mer om demensforskningsprogrammet

Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, høynes nå innsatsen internasjonalt for å finne metoder for å utsette eller kurere demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener Norge har en forpliktelse til å bidra til dette arbeidet.

Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det først og fremst fordi vi ikke vet nok om selve årsakene til demens. For å kunne utvikle en kur, må det mer kunnskap til om hva som skjer i hjernen, fra den er normal til den blir syk.

Støtt forskning på demens

Følger tydelige spor

I Norge er det flere forskningsgrupper som er svært gode på sine felt. Så langt har det likevel vært brukt lite ressurser på å bygge opp en kultur mellom forskningsmiljøene, for samarbeid og deling, noe vi mener er avgjørende for å lede utviklingen fremover. I demensforskningsprogrammet arbeider vi for å styrke samarbeidet mellom basalforskning og klinisk forskning, samt å bidra til at det dannes et sterkere nettverk mellom demensforskere i Norge. 

I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har 77 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2040. På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050. Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre.

Mer kunnskap nytter

I årets Demenskasjon tar vi opp situasjonen til pårørende. Les intervjuet med Wenche Størseth om hvordan demenssykdommen påvirket hennes og mannens samliv.