Forskning

Demensforskning

For å knekke demensjoden, trengs det forskning! Vi støtter forskere som jobber med saken.

Forskning er helt nødvendig for å finne medisinsk behandling av demens. Målet med Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram er økt kunnskap om årsaker, forebygging, diagnostikk og behandling av demens. Det vil kreve stor innsats i årene som kommer, før vi blir i stand til å stoppe eller bremse Alzheimer og andre demenssykdommer.

Følger tydelig spor

Forskning krever tålmodighet. Demensforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men forskerne famler ikke i blinde. De arbeider etter tydelige spor og retninger som kan føre fram til svar på mange av gåtene. Noen kan vise seg å være blindspor. Men slike funn er også nyttige, fordi det gir oss kunnskap om hva som ikke hjelper. Andre spor vil gi oss nye ledetråder som må følges videre.

Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på

Normal aldring eller demens?

Forsker FjellProsjektleder Anders Martin Fjell, professor psykologisk institutt UiO.

Hva er forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom? Forskningen ser på endringer i hjernen og forsøker å utvikle prøvemetoder som kan påvise tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Les mer om prosjektet.

 

Kan delirium gi demens?

Forsker CahudryProsjektleder Farrukh Abbas Chaudhry, professor ved Institutt for medisinske basalfag UiO.

Sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. Mange eldre kan bli satt ut av spill mentalt hvis de skader seg eller får infeksjoner. Forskningen ser på sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. Les mer om prosjektert.

Støtt forskning på demens

Når oppstår demens etter hjerneslag?

Forsker SaltvedtProsjektleder Ingvild Saltvedt, avdelingssjef ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin, NTNU.

Økt kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag. En av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året. Dette prosjektet ser på årsaker og konsekvenser av vaskulær demens.

Hvilken rolle spiller arv?

Forsker AndreassenProsjektleder Ole A. Andreassen, professor ved NORMENT, UiO.

Genetiske forhold rundt Alzheimers sykdom og demens. Hvilken rolle spiller arv? Prosjektet er en del av et større internasjonalt prosjekt som finner ut mer om vår genetiske risiko for å få demens.

Kan ødelagte celler i hjernen repareres?

Johanne Egge RinholmJohanne Egge Rinholm, postdoktor, Institutt for medisinske basalfag, UiO.

Tap av isolasjonsmaterialet myelin rundt nervetråder i hjernen, ser ut til å bidra til at hjernefunksjonen svekkes ved Alzheimers sykdom. Kan man utvikle prøver som måler myelintapet? Kan myelinet erstattes og vil et slikt medikament kunne bremse demensutvikling?

Støtt forskning på demens

Hva er det som slår på demensbryterne våre?

Forsker PihlstromLasse Pihlstrøm, postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO.

Demens ved Lewylegemesykdom, er en av de vanligste formene for demens. Er de genetiske årsakene til denne sykdommen de samme som ved Parkinsons sykdom med demens og hva er det som får de genetiske bryterne til å «slå på» en demensutvikling? Les mer om prosjektet.

 

Hvordan kan vanlige sykdommer skade hjernen?

Forsker KnapskogAnne-Brita Knapskog, postdoktor, Institutt for klinisk medisin, UiO.

Sykdommer som hjerneslag og diabetes skaper en lavgradelig betennelse i kroppen som også kan ses ved depresjon og Alzheimers sykdom. Hva er sammenhengen og kan forståelsen hjelpe oss å bremse demensutvikling?

Les mer om prosjektet

Hva er tidlige tegn på demens?

Susana Castro ChaviraSusana Castro-Chavira, postdoktor.

Henger svekkelser i motoriske funksjoner hos eldre sammen med hukommelsessvikt og demens? Forskningen kan føre til mulighet for tidligere diagnostisering av sykdommen før hukommelsessvikt oppstår.

Hva skiller mennesker som får demens fra dem som ikke får det?

Geir SelbækProsjektleder Geir Selbæk, professor og forskningsleder, Kompetansetjenesten for aldring og helse

Studien ser på selve utviklingen av demens, fra de første symptomene til diagnose, flytting til sykehjem og død. Ved å koble nasjonale registre og helseundersøkelser med kliniske, biologiske og genetiske data, vil man blant annet få økt kunnskap om risikofaktorene for utvikling av ulike demenssykdommer. Bedre kunnskap om prosessene bak demens vil hjelpe pasienter og deres familier. Det vil bidra til at beslutningstakere kan utvikle målrettet og effektiv politikk for et samfunn med stadig flere eldre. 

Kan et fargestoff fra planter forebygge demens?

Dag ÅrslandProsjektleder Dag Årsland, professor ved SESAM og King’s College, London

Antocyaner er blå- og rødfarger som blant annet finnes i blåbær.  Plantefargene har flere gunstige biologiske effekter. Blant annet har laboratoriestudier vist at stoffene kan beskytte hjerneceller mot skadelige effekter. I dette prosjektet går forskerne et skritt videre og undersøker om antocyanene kan forebygge demensutvikling hos eldre. Les mer om denne forskningen på SESAMs nettsider.

Hva er sammenhengen mellom søvnproblemer og utvikling av Alzheimers sykdom?

Anders Martin FjellProsjektleder Anders Martin Fjell, professor UiO

Studien skal bidra til bedre og tidligere diagnostisering av Alzheimers sykdom, gjennom å skaffe kunnskap om risikofaktorer og årsakssammenhenger. Arv spiller en viktig rolle for utvikling av demens. Samtidig viser nyere forskning at det også kan skje endringer i genene våre etter at vi er født. Kunnskapen om hva i livene våre som påvirker genene heter epigenetikk. Målet er å få bedre forståelse av de kompliserte sammenhengene mellom gener, søvn, tap av hjernevev og ulike risikofaktorer for demens.

Hvilke sykdommer kan utløse demens og hvordan kan det forhindres?

Jan Erik NordrehaugProsjektleder Jan Erik Nordrehaug, professor UIB

Studien skal kartlegge genetiske og ervervede risikofaktorer for demens og hvordan disse påvirker hverandre. På samme måte som ved hjertesykdom kan man redusere risikoen for demens ved å slutter å røyke, være fysisk aktiv, endre kostholdet og behandle høyt blodtrykk. Det finnes sannsynligvis flere veier til demenssykdom. Disse må kartlegges i detalj, for å kunne finne forebyggende behandling. Forskerne i prosjektet ønsker å finne ut hvilke tiltak som passer best for hver enkelt pasient. 

Støtt forskning på demens

Mer om demensforskningsprogrammet

Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, høynes nå innsatsen internasjonalt for å finne metoder for å utsette eller kurere demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener Norge har en forpliktelse til å bidra til dette arbeidet.

Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det først og fremst fordi vi ikke vet nok om selve årsakene til demens. For å kunne utvikle en kur, må det mer kunnskap til om hva som skjer i hjernen, fra den er normal til den blir syk.

Følger tydelige spor

I Norge er det flere forskningsgrupper som er svært gode på sine felt. Så langt har det likevel vært brukt lite ressurser på å bygge opp en kultur mellom forskningsmiljøene, for samarbeid og deling, noe vi mener er avgjørende for å lede utviklingen fremover. I demensforskningsprogrammet arbeider vi for å styrke samarbeidet mellom basalforskning og klinisk forskning, samt å bidra til at det dannes et sterkere nettverk mellom demensforskere i Norge. 

I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har 77 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2040. På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050. Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre.

Mer kunnskap hadde nyttet

Begge foreldrene til Hanne Nerland (36) har fått demens. Selv har hun tatt vare på demenssyke foreldre siden hun var åtte år. Les mer om Hanne.