Vil bruke kunstig intelligens for å forutse demens
Eva Birgitte Aamodt, postdoktor ved Oslo universitetssykehus, ønsker å gjøre det lettere å forutse demens hos slagpasienter. En av disse metodene vil være ved hjelp av kunstig intelligens.
Sammenheng mellom hjerneslag og demens
Vaskulær demens skyldes skader på grunn av endring i blodsirkulasjonen i hjernen.
Både hjerneblødning eller blodpropp kan forårsake hjerneslag. Selv ett enkelt hjerneslag kan føre til demens, dersom det har skjedd i spesielle områder i hjernen. Tilstanden kan også forverres etter nye hjerneslag. En annen årsak kan være sykdom i små, dypereliggende blodkar i hjernen. Sviktende blodtilførsel til hjernen, for eksempel ved hjertestans, kan også være en årsak.
- Det vi har funnet tidligere er at de som får demens etter et hjerneslag, er de som har mye patologier i hjernen fra før, altså mye skader, spesielt da vaskulære skade - som betyr at de har problemer med hjertesykdom - og hvor stort hjerneslaget er. Så hvis du har et stort hjerneslag, så har du mye større sjanse for å få demens enn hvis du har et lite hjerneslag, forteller Eva Birgitte Aamodt.
Kunstig intelligens kan gi bedre diagnostisering
Aamodt forklarer arbeidet hun gjør på denne måten:
- Forskningsprosjektet handler om hjerneslagpasienter og å finne ut av hvem det er som får demens eller ikke. Så derfor vil vi bruke automatiske måter å gjøre dette på.
Videre forklarer hun at den kunstige intelligensen prosjektet utvikler, lærer seg hvordan disse skadene ser ut, og markerer på MR-bildet hvor disse skadene befinner seg.
- Hele MR-bildet blir til små ruter på 1x1mm, og så sier analysen at "der er det en skade eller der er det ikke en skade". Ut ifra det kan vi regne ut hvor mye volum, av for eksempel hjernen, som har skade. Da kan vi også se hvor skaden ligger og hva slags skade det er, forteller hun videre.
Vil forskningen finne svar på demensgåtene?
Raske svar vil hjelpe legene
Aamodt sier at prosjektet vil være med på å gjøre det enklere og mindre tidskrevende for leger å få tak i informasjon de trenger.
- Det har vi gjort i tidligere prosjekter, men problemet der var at det var veldig vanskelig - det var litt for innviklet å gjøre for klinikere. De har ikke tid til å sette seg ned å kjøre "scripts" og sånne ting. Så det som er prosjektet nå er å få gjort det veldig enkelt for klinikerne da, så de egentlig bare kan klikke på en knapp - så får alle disse tallene ut, beskriver Aamodt.
Raskere og enklere tilgang til data vil kunne gjøre oppfølgning og behandling av pasientene bedre. Det vil kunne bety mye for de av oss som ellers vil oppleve å bli uføre på grunn av kognitiv svekkelse etter et hjerneslag.
- Prosjektet hadde ikke vært mulig uten giverne
Aamodt forteller at støtten fra giverne ikke kunne ha vært mer avgjørende. I tillegg sier hun at hun føler hun må strekke seg enda lenger, ettersom prosjektet blir muliggjort ved hjelp av givere.
- Jeg merker det blir en forskjell, når jeg jobber nå, at jeg tenker: "Her er det faktisk mennesker som har gitt av sine penger for at jeg skal få gjøre dette." Så engasjementet har økt, og jeg føler at jeg har kommet nærmere folk, bare av det i seg selv. Og så føler jeg at må strekke meg litt ekstra også, fordi her er det folk som har tatt fra sine lommer og gitt, understreker Eva Birgitte Aamodt.
