Mener tidligere oppdagelse og fysisk aktivitet kan skape langt bedre Alzheimer-behandling i nær fremtid
Ulrik Wisløff har en lang merittliste bak seg i utforskningen av sammenhengen mellom hjertehelse og fysisk aktivitet. At han og forskerlaget hans nå jobber hardt for å skape et bedre behandlingstilbud for Alzheimer-pasienter, ligger likevel tett på hans fokusområde.
Nøkkelen til fremgang ligger fortsatt i blodet vårt og ved å utforske helsegevinstene ved god fysisk form, forklarer han:
- Vi vet jo at all trening og fysisk aktivitet er bra for helsen generelt, inkludert hjernehelse. Vi vet derimot ikke konkret hvorfor fysisk aktivitet er bra for hjernehelsen. Tanken vår er at det kanskje er noe i blodet vårt som kan forklare dette, eksempelvis at det kanskje finnes molekyler i blodet som påvirker hjernehelsen, sier han om startskuddet for prosjektet.
- Vi startet i det små ved å hente ut blod fra en gruppe personer i svært god form og vi hentet blod fra utrente personer. Vi tilsatte begge deler i en cellekultur som etterligner Alzheimers sykdom. Da vi tilsatte det utrente blodet så vi at cellene hadde det naturlige forløpet; de ble gradvis dårligere og døde til slutt ut. Med det trente blodet gikk det derimot mye bedre med cellene, inkludert nydannelse av hjerneceller i laboratorieforsøk. Da skjønte vi at vi var på sporet av noe, forteller Wisløff videre.
Vil forskningen finne svar på demensgåtene?
- Hvis det fungerer er det sensasjonelt
Prosjektet han og hans kollegaer utfører med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen skal nå utforske hvilke gevinster fysisk form kan ha på både utviklingen og symptomene ved alzheimer.
- Problemet med Alzheimers sykdom er at hjernecellene dør. Her fant vi altså noe som gjør at hjernen kan danne nye, friske celler. Funnet er så oppsiktsvekkende at vi måtte komme i gang med testing på mennesker så raskt som mulig. I prosjektet skal vi først teste effekten av trent og utrent blodplasma hos 60 pasienter og se etter effekt på hukommelse, endringer i hjernen, livskvalitet og effekt på den fysiske formen. Jeg tror dette prosjektet har et ja/nei svar. Hvis det fungerer er det sensasjonelt, understreker NTNU-professoren.
Han mener videre at resultatet fra prosjektet kan føre til nye retningslinjer for Alzheimer-pasienter, der trening og fysisk utfoldelse kan bli like nyttig og viktig som det i dag er for moderne behandling av hjertepasienter.
Demensforskning vi finansierer
Tidligere oppdagelse kan gi eksisterende medisiner helt ny effekt
Prosjektet skal i tillegg lete etter gode og tydelige biomarkører i blodet vårt – et signal som kan fortelle oss hvorvidt sykdommen finner sted eller ikke.
Med tilgang til unike data fra flere store undersøkelser av befolkningen, håper prosjektet å skape store forbedringer i hvordan vi behandler Alzheimers sykdom.
En ny evne til å oppdage sykdommen tidsnok vil nemlig kunne skape en helt ny hverdag for mange pasienter, mener han.
- En viktig årsak til at vi ikke har effektive medisiner mot sykdommen her og nå er at vi ikke klarer å stille diagnosen tidsnok til at de medisinene som faktisk finnes kan gi god effekt mot den. Klarer vi å slå fast sykdommen tidligere kan vi redusere lidelsene og kostnadene voldsomt på global basis, mener han.
Her og nå er det mulig å avdekke alzheimer ved å analysere spinalvæske hos pasienter. Dette er samtidig et krevende inngrep for pasienten. Det er heller ikke praktisk mulig å bruke dette for å sjekke store deler av befolkningen for sykdommen.
- Når en Alzheimer-diagnose stilles i dag har ofte utviklingen allerede vart i 10-30 år. Med nye metoder for testing av blod vil vi få helt andre muligheter til å sette inn behandling tidsnok. Det er ikke urealistisk at vi har et nytt og mye enklere system for å avdekke Alzheimer i løpet av 3 – 5 år. I tillegg vil dette gi oss muligheten til å bruke gamle medikamenter på en ny og mye mer virkningsfull måte i kampen mot sykdommen, understreker professor Wisløff.
