Sammenbrudd i hjernens rensesystem åpner døren for alzheimerbehandling
- Vi vet at denne renselsesprossen går i stykker ved Alzheimers sykdom. Vi vet hvilke konsekvenser dette har. Men vi vet ikke konkret hvorfor og hvordan dette skjer. Det er akkurat det jeg skal finne svar på, slår Sofie Lautrup fast.
Utgangspunktet for det hele ligger i mitokondriene - kroppens energistasjoner. Normalt fjerner hjernecellene selv utslitte mitokondrier og skaper nye, men ved alzheimer skjer det en opphopning av ødelagte mitokondrier i hjernen. Dette skaper et økt stressnivå i cellene, som fører til at nervecellene fungerer dårlig og etterhvert dør.
Renselsesprosessen av mitokondrier i cellene kalles mitofagi. Hvis Lautrup og hennes kollegaers teori er riktig, skal det være mulig å behandle alzheimer ved å hjelpe hjernen med å fjerne skadde mitokondrier.
Tidlige tegn på god effekt
En reduksjon i hjernens evne til å rense seg selv hører naturlig med til aldringsprosessen. Men hvorfor det skjer i så stor grad at det fører til alzheimer hos noen av oss, er fortsatt et uløst mysterium. Også dette spørsmålet er en høyaktuell del av Lautrups forskning.
I arbeidet utforsker hun blant annet genetikkens rolle og effekten av visse proteiner i jakten på svar. Teknikken med å øke cellenes mitofagi prøves nå ut på dyr og menneskeceller, med lovende resultater.
- I ulike testmodeller med dyr og menneskeceller ser vi at aktivering av mitofagi bedrer sykdomsbildet ved alzheimer. Vi ser også at neuronene – hjernecellene – fungerer bedre. Renselsesprosessen fjerner «hjernesøppel». Vi ser også en økning i antall mitokondrier i hjernen. Disse mitokondriene blir i tillegg bedre og sterkere enn før, sier hun om forskerarbeidet fram til nå.
Demensforskning vi finansierer
Kan gi et konkret sted å starte for medisinutvikling
Metoden med tilført kraft til mitofagiprosessen har allerede blitt testet på pasienter som lider av Parkinsons sykdom. Selv om datamengden foreløpig er liten, er resultatene lovende også her. Om ting går som Lautrup og hennes forskerkollegaer håper, er det realistisk med tilsvarende tester på pasienter med alzheimer i nær fremtid.
- Denne forskningen vil kunne gi oss en bit av svaret på hvorfor og hvordan vi utvikler alzheimer. Og jeg håper at den biten videre gir oss et angrepspunkt for framtidig medisinering mot sykdommen, sier hun.
Lautrup mener samtidig at manglende mitofagi trolig ikke alene er svaret på gåten rundt Alzheimers sykdom, men håper at en tilført forsterkning til prosessen, i kombinasjon med allerede eksisterende behandlinger, kan gi god effekt for pasientgruppen.
Kunnskapen fra Lautrups prosjekt er heller ikke kun nyttig som et steg i utviklingen av effektive medisiner. Den vil i tillegg kunne gi oss ny forståelse av mulige forebyggende metoder, slik som verdien av kosthold, effekt av mosjon, og grep vi alle kan ta for å sikre en mest mulig sunn og frisk alderdom, forklarer hun.
- Vi ser også på forskjellige gener som kan være risikofaktorer eller som kan gi oss et signal når du er yngre, om at du kan ha økt risiko for å utvikle alzheimer. Den innsikten kan gi oss muligheten til å sette diagnose tidligere og dermed kunne gi mer og bedre behandling for pasientene i en tidligere fase.
Vil forskningen finne svar på demensgåtene?
Har sett konsekvensene av demenssykdom på nært hold
På et mer personlig plan er Lautrup og forskerkollegaene hennes også veldig opptatt av at det tabubelagte ved demenssykdommer som alzheimer bør forsvinne fra den generelle samtalen.
- Det er ikke noe mer flaut eller unormalt å ha demens enn å ha et brukket ben. Jeg og alle her i forskerlaget vil ha en åpen og ærlig, offentlig samtale rundt demens. Det er viktig ved alvorlig sykdom. Vi vet at ensomhet, for eksempel, kan spille en negativ rolle her. Livsglede, opplevelser og det å ha noen å snakke med kan være svært viktig for de av oss som rammes, mener forskeren.
Engasjementet hennes for de som rammes av demenssykdommer har også dypere røtter enn kun det medisinske.
- Jeg har hatt en morfar med vaskulær demens. Jeg har selv vært en del av en vond prosess der erkjennelsen av sykdommen tar tid, og der sykdommen til den som rammes preger familien rundt sterkt, forteller hun videre.
Takknemligheten for å kunne skape utvikling i retning en bedre fremtid for personer med demens med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsens givere er derfor stor, understreker Sofie Lautrup.
- Støtten betyr alt. Det jeg gjør er fullt ut finansiert av Nasjonalforeningen. Uten støtten fra giverne hadde det ikke vært mulig for meg å forske på det jeg gjør. At så mange vil donere fra sin privatøkonomi for å hjelpe oss med å finne svar og løsninger er rørende og imponerende, sier hun.
