Ulike typer demens

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Sykdommen fører til skader på - og tap av hjerneceller, og svekker cellenes evne til å sende signaler. Sykdommen utvikler seg som regel over mange år.

De første symptomene på alzheimer er vage. Vanligvis opplever en endringer i  hukommelsen, særlig det å huske nylige hendelser. Noen opplever at språket endrer seg, og at det kan bli vanskelig å finne de riktige ordene. Evnen til å orientere seg kan også endres, både det å holde rede på tiden og det å finne fram på nye steder, kan bli vanskelig.  Disse endringene gjør at oppgaver og gjøremål i hverdagen  blir mer komplisert. Både yngre og eldre kan få alzheimer, men det er vanligst hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.   

Årsaker og risiko

Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen, kan gi økt risiko for alzheimer. Årsakene kan være de samme som  for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet, og overvekt. Men det er mulig å få alzheimer til tross for sunne levevaner. Alzheimers sykdom skyldes skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer som fører til at nerveceller dør. Forskning har gitt en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg.

Genetiske faktorer kan spille en rolle, og det er flere gener som gir økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.  Det kommer stadig nye forskningsresultater på såkalte sårbarhetsgener for Alzheimers sykdom. Foreløpig vet vi ikke hvilken betydning det kan ha for den enkelte, med hensyn til å utvikle alzheimer senere i livet.

Tidlige symptomer

Alzheimers sykdom fører til endringer i hjernen. De starter lenge før symptomene blir merkbare og synlige for andre. Sykdommen utvikler seg langsomt. De første symptomene er gjerne vage og uklare. Personen selv, eller de rundt, kan reagere på små endringer i humør, væremåte eller hukommelse. Ofte tolkes symptomene som stress, depresjon, eller belastninger på jobben eller i privatlivet. For de fleste er likevel redusert hukommelse ett av de første symptomene.

Ved hukommelsesproblemer, språkproblemer og endret væremåte, er det være lurt å snakke med fastlegen.

Utviklingen av Alzheimers sykdom

Alzheimer utvikler seg langsomt, og det kan ta tid før symptomene skaper problemer i hverdagslivet. Etter hvert vil de ulike symptomene, som hukommelsessvikt, språkproblemer, orienteringsevne, og det å lære seg nye ting, gjøre det vanskelig å klare seg i hverdagen. Det vil være behov for forståelse og hjelp fra de pårørende, og etter hvert også behov for helsetjenester. Hos de aller fleste vil endringene i mental funksjon komme før endringene merkes fysisk eller motorisk. Sykdomsforløpet ved alzheimer og andre demenssykdommer varierer fra person til person, fra noen få år og opp til 20 år. Det er vanlig å dele demensforløpet inn i tre stadier:

Tidlig stadium av Alzheimers sykdom

I det tidlige stadiet av demenssykdommen, lever de fleste et ganske normalt liv. Det er viktig å bestemme over eget liv så lenge det er mulig. Det er også en fordel å tenke framover, og kanskje ta viktige beslutninger om fremtiden, for eksempel rundt personlige forhold og økonomi.

Det kan være nyttig å sette opp en fremtidsfullmakt.

Et tidlig tegn på Alzheimers sykdom, er tendensen til å glemme det som nettopp er sagt, og at man gjentar seg selv. Avtaler kan glemmes og omgivelsene kan oppfatte personen som distré eller stresset. Det er ikke uvanlig å bruke mye tid og energi på å lete etter gjenstander som er blitt borte.

Mange får problemer med å finne ordene i en samtale, noe som kan føre til at de snakker mindre med andre, og blir mindre sosiale. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage at noe er galt.

Initiativløshet og interesseløshet kan være noen av de første tegnene på sykdommen. Det fører ofte til isolasjon. Noen blir stille og mer spake enn før, mens andre får kortere lunte og blir oppfarende. Endringer i humør og væremåte er vanlig. Det kan være vanskelig å forholde seg til flere hendelser eller flere temaer samtidig, noe som kan skape stress og forvirring.
 
Noen er klar over hukommelsesproblemene, og gir uttrykk for at de er redde for å miste kontrollen, mens andre ikke registrerer eller gir uttrykk for det som skjer med dem. Mange blir deprimerte, og bør  da oppsøke fastlege, som kan vurdere om det er behov for behandling. Typiske symptomer i denne tidlige fasen er vanskelig å spesifisere.  Det er særlig endringene sammenliknet med hvordan man har fungert tidligere, som er av betydning. Både egne og familiens opplevelser av slike endringer er viktige å formidle, når fastlegen skal vurdere om det kan være tegn på demens. 

Moderat stadium av Alzheimers sykdom

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan en som har Alzheimers sykdom ikke klare seg uten hjelp. Hukommelsesproblemene øker i omfang, og endringer i væremåte kan være vanskelig å forholde seg til. Det kan ta tid før symptomene utvikler seg.
I mellomstadiet av demens er det spesielt vanskelig å:

  • huske nylige hendelser
  • holde seg orientert i nyhetsbildet
  • holde rede på tid og sted
  • tidfeste hendelser i eget liv
  • forstå det som blir sagt, og uttrykke seg presist
  • huske å ta medisiner
  • reise til ukjente steder
  • kjøre bil, være oppmerksom i trafikken, huske trafikkreglene og hvor man skal
  • holde oversikt over egen økonomi og pengenes verdi
  • handle inn forskjellige matvarer, lage middag og spise regelmessig
  • velge riktige klær med hensyn til vær og anledning
  • passe på personlig hygiene 
  • vise tålmodighet
  • vite forskjell på fantasi og virkelighet
  • huske på sikkerheten i hjemmet, med hensyn til å låse dører og passe på varmekilder, som åpen ild, panelovner og komfyr

Alvorlig stadium av Alzheimers sykdom

På dette stadiet fører sykdommen til at de fleste er så svekket at de har behov for tilsyn hele døgnet. Det betyr at det er best å være i en institusjon, på dagtid eller hele døgnet.

Skadene i hjernen fører til at evnen til å uttrykke seg fornuftig og ta hensiktsmessige avgjørelser ,vanligvis er borte. Forståelsen av det som sies og evnen til å uttrykke seg, kan være svært redusert. Dette kan føre til at det blir vanskelig å føre en samtale, eller få til samarbeid om for eksempel dusjing og klesskift. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan også øke, sammen med bebreidelser, frustrasjon og aggresjon mot de nærmeste.
De fleste praktiske evner er svært svekket, og de fleste blir helt avhengig av hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og spising. Noen kan bli rastløse og vandrende. Andre får problemer med å gå uten støtte. Noen snur døgnet, er mye oppe om natten og sover store deler av formiddagen.

Påkjenninger, som annen sykdom i tillegg, medisiner og miljøforandringer kan føre til forvirring. Det er best med stabilitet i kontakt med andre. Aktivitet er viktig i alle faser av Alzheimers sykdom, men i den siste fasen vil trygg, rolig og varm kontakt være viktigere enn aktiviteten i seg selv. Omsorg og aktivitet må tilpasses den enkelte.

Medisinsk behandling

Det finnes dessverre ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette symptomene. For å prøve disse medisinene, må man ha vært gjennom en del undersøkelser og fått en diagnose.

Alzheimers sykdom er alvorlig sykdom som krever systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste, på lik linje med andre alvorlige kroniske og dødelige sykdommer. 

Endringer i atferd og psykiske symptomer

Alzheimers sykdom vil etterhvert også medføre endret atferd og psykiske symptomer. Dette kan dreie seg om:

  • vrangforestillinger
  • hallusinasjoner
  • paranoide forestillinger
  • depresjon
  • angst
  • feiltolkninger

Noe av årsaken til dette, kan være forandringene i hjernen, forårsaket av sykdomsutviklingen. Det kan også skyldes at personen ikke forstår hva som skjer ved samhandlingen. Det kan også skyldes  frustrasjon over mangel på kontroll eller mestring. Da kan det hjelpe med god tilrettelegging, persontilpasset og ivaretakende omsorg.

For noen av symptomene kan medisiner hjelpe. Det kan lette ved hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Det kan også være nyttig hvis angst eller uro blir plagsomt. Medisiner som blir brukt er antipsykotiske medisiner, antidepressive medisiner, eller beroligende medisiner. Det er viktig at de kun skal brukes for å hjelpe personen selv, og ikke av hensyn til omgivelsene.

Målsettingen i samværet bør være at personen med demens opplever mest mulig kontroll og mestring. Personen er mer avhengig av omgivelsene og personene rundt seg for å fungere best mulig.