Demens

Få diagnose

Det er mye som kan gjøres for å legge til rette for et best mulig liv med demens. Derfor er det viktig å ta kontakt med fastlegen dersom du er bekymret.

Demens har ofte vage og uklare symptomer i tidlig fase av sykdommen. Mange går lenge og kjenner at noe er galt og bekymrer seg over endringene, uten å forstå hva årsaken kan være.

Utredning og en diagnose er viktig fordi: 

  • Det er en forutsetning for du skal få riktig medisinsk behandling. 
  • Det gir deg mulighet til å finne ut om det er andre årsaker til endringene. 
  • Det gjør det mulig for deg å planlegge fremtiden. 
  • Det gjør det lettere for andre å forstå situasjonen, slik at du og dine pårørende kan få hjelp og støtte. 
  • Det gir deg mulighet til å finne ut om det er andre årsaker til demenssymptomene. 
  • Det kan gi deg tilgang til informasjon og hjelp fra helsetjenestene i kommunen. 

Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, slik at du kan  rett tilbud til rett tid. Når du får en demensdiagnose er det derfor lurt å være åpen om det og ta kontakt med hjelpeapparatet i kommunen. Mange kommuner har demensteam/hukommelsesteam som kan kontaktes direkte, også av pårørende. Her skal du få informasjon om de tilbudene som finnes. Alle som har behov for tilrettelagte tjenester skal få dette når behovet melder seg. 

Snakk med den det gjelder 

Mange pårørende synes det er vanskelig å vite hvordan man skal gå fram for eventuelt å få stilt en diagnose. Dersom du tror at noen i familien eller en nær venn kan ha demens, bør du først snakke med den det gjelder om at du er bekymret for vedkommende.

Du som pårørende kan hjelpe til med å bestille time hos fastlegen eller ta kontakt med demensteam, hukommelsesteam eller demenskoordinator i kommunen. Som pårørende bør du være med på konsultasjonen fordi du kan få nyttige opplysninger om sykdomsstart og utviklingen. Det er til hjelp for at legen kan stille riktig diagnose. 

Ta samtalen i familien 

Snakk sammen om bekymringen dere har for at noen i familien kan ha demens. Er dette noe flere er bekymret for, kan dere bli enige om å følge med på utviklingen og holde hverandre orientert.

  • Åpenhet i familien er viktig. 
  • Benytt en god og rolig anledning, og sørg for å ha god tid til å snakke sammen. Ta det opp på en åpen måte uten å nevne en konkret diagnose. 
  • Ta gjerne opp bekymringen med den det gjelder i forbindelse med bestemte situasjoner som uroer eller bekymrer deg. Når det skjer noe som gjør at du blir bekymret, ta det opp med en gang. For eksempel: «Nå så jeg at…» eller «Nå merket jeg at…», sammen med «Slik reagerte/gjorde du ikke før. Kan det tenkes at du bør snakke med legen om dette?» Unngå å ta opp bekymringene på upassende tidspunkt, som på et kjøpesenter eller i en familiemiddag. 
  • Snakk med fastlegen. En bekymringsmelding kan enten være muntlig eller skriftlig, eksempelvis et brev.  
  • Bli med til legen dersom dere kan bli enige om det.

Utredning av demens 

Utredning av demens starter hos fastlegen, som har ansvar for utredning og diagnostikk. Det er utarbeidet et diagnoseverktøy som alle fastleger har tilgang til. For å få et bilde av hukommelse og evne til å mestre dagliglivet, undersøker legen både mentale og praktiske ferdigheter hos pasienten. Legen utfører tester for å finne ut mer om evnen til å: 

  • Være orientert om tid, sted og situasjon
  • Lære nye ting
  • Gjenkalle nære og fjerne hendelser
  • Tenke abstrakt
  • Forstå det som blir sagt og uttrykke seg forståelig
  • Utføre praktiske handlinger.

I tillegg til grundig legeundersøkelse, skal det tas røntgenbilde av hjernen (CT eller MR).  En annen viktig del av kartleggingen er samtale med personen for få kjennskap til endringer over tid. Fastlegen eller demensteamet skal i tillegg ha en samtale med pårørende. 

Mange kommuner har demensteam, hukommelsesteam eller en demenskoordinator. Dette er et lavterskeltilbud som du kan henvende deg direkte til. De utreder demens i samarbeid med fastlegen og følger opp familier med veiledning og råd. Det kan derfor være nyttig å begynne med å kontakte demensteamet, hukommelsesteamet eller demenskoordinator i din kommune. Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere konsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser han eller hun til utredning på sykehus, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Da har du rett til å få helsetilstanden vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. 

Også nevrologiske avdelinger på sykehus utreder demens, særlig hos yngre, opptil 65 år. Vanligvis dreier det seg om undersøkelse i en poliklinikk. Hvis det er problemer på grunn av avvikende atferd eller fysisk svekkelse, tilbyr mange sykehus undersøkelse ved dagopphold, innleggelse eller hjemmebesøk.