Forskning

Hva avgjør om vi får demens?

Finner forskerne svar på hvorfor gener kan slå seg av og på, kan det bidra til å utvikle metoder for å unngå demens.

Selv om noen av oss er utstyrt med gener som gjør oss sårbare for demens, er det slett ikke sikkert vi blir syke. – Ved å studere samspillet mellom arv og miljø kan vi bli i stand til å forutse hvem som med stor sannsynlighet kommer til å få demens, og kanskje stoppe utviklingen før det har skjedd for stor skade. Det sier lege og postdoktor Lasse Pihlstrøm ved Universitetet i Oslo, en av forskerne i Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram. Lasse Pihlstrøms forskningsprosjekt tar utgangspunkt i de to sykdommene Lewy-legemer og Parkinsons sykdom.

Leter etter svar i genene

Det er i genene våre Pihlstrøm og hans kolleger ved Oslo universitetssykehus nå leter etter en framtidig behandling for demens. Forskningsfeltet hans heter epigenetikk, og det handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til de menneskene vi er. Et viktig spørsmål i arbeidet er om de genetiske årsakene til demens med Lewy-legemer og Parkinsons sykdom er de samme, og hva det er som får de genetiske bryterne til å «slå på» en demensutvikling?

To sykdommer - samme opphav

– Vi tror at Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer er samme sykdom, men kan starte på ulik måte. For noen begynner den med skjelvinger og andre fysiske utslag. For andre vil symptomene på demens komme først. Har man først fått demens, så har ødeleggelsene i hjernen sannsynligvis allerede blitt for store, sier Lasse Pihlstrøm. Begge sykdommene er alvorlige og fører til store endringer i livet til dem som rammes. For forskerne byr derimot kunnskapen om slektskapet mellom de to sykdommene også på muligheter til å finne ut mer om årsaker, utvikling og kanskje en fremtidig behandling.

Parkinsons sykdom rammer cirka én prosent av befolkningen over 65 år. En del av pasientene som har Parkinsons sykdom, utvikler med tiden også demens. Demens ved Parkinsons sykdom kjennetegnes av at tempoet i bevegelsene senkes, og at det tar lang tid å både tenke, snakke og å utføre aktiviteter. Sykdommen er nært beslektet med demens med Lewy-legemer, som har navnet sitt etter noen karakteristiske klumper i hjernecellene. Disse klumpene kan ses ved begge tilstandene når man studerer hjernevev fra pasienter i mikroskop.

Leter etter tidlig behandling

Pihlstrøm og kollegene arbeider med å sammenligne prøver fra de to pasientgruppene for å finne ut mer om hva som gjør at noen utvikler demenssymptomer. Målet er å finne såkalte biomarkører – målbare tegn på sykdom. Finner vi det, kan vi også utvikle tester som kan påvise hvem som er spesielt sårbare for å utvikle demens. Da kan vi i neste omgang også begynne arbeidet med å utvikle en medisin som bremser prosessen som fører til demens.

– Forutsetningen er at man finner metoder som kan påvise sykdommen før symptomene oppstår, og komme tidlig på banen. 

Intervjuet av: Kari Andresen