Risikofaktorer og arvelighet ved demens
Demens kan ramme alle. Det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens. Forskningen som ligger til grunn for å kartlegge risikofaktorer gjelder på gruppenivå, og ikke for hvert enkelt individ.
Risikofaktorer
Den viktigste selvstendige risikofaktoren for demens er høy alder. Jo høyere alder, desto større er risikoen for å utvikle demens. Andre mulige påvirkbare risikofaktorer på befolkningsnivå, er ifølge Lancet-kommisjonen
- lav utdanning
- hørselssvekkelse
- alvorlige hodeskader
- høyt blodtrykk
- høyt alkoholinntak
- fedme
- røyking
- depresjon
- sosial isolasjon/ensomhet
- fysisk inaktivitet
- forurenset luft
- diabetes
- høyt kolesterol
- synstap
Sammenhengen mellom mange av de ulike risikofaktorene og demens er lite kjent, men de kan observeres på befolkningsnivå. Det vil si at det for eksempel er mindre demens generelt i land der utdanningsnivået er høyt enn der utdanningsnivået er lavt. Likevel er det på individnivå mulig for en høyt utdannet person å få demens. Det finnes det mange eksempler på. Det samme gjelder mange av de andre risikofaktorene.
Hjerte- og karsykdommer kan føre til utvikling av demens, og henger sammen med risikofaktorene som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og diabetes. Det er en klar sammenheng mellom hjerneslag og utviklingen av både vaskulær demens og Alzheimers sykdom.
Nasjonalforeningen for folkehelsen anbefaler å følge helsemyndighetens råd om kosthold og fysisk aktivitet, og unngå bruk av tobakk. Vi bruker å si at "det som er bra for hjertet, er bra for hjernen."
Les mer om andre sykdommer som kan føre til demens her:
Arvelighet
De aller fleste former for demens oppstår uten kjent arvelig sammenheng. Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen.
Forskere oppdager stadig nye gener som omtales som risikogener eller sårbarhetsgener, og som i varierende grad kan gi risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Det vi foreløpig vet, er at hvert enkelt sårbarhetsgen alene gir liten risiko for å få demens. Det er heller ikke ennå mulig å si noe eksakt om når, og eventuelt om, alzheimer debuterer.
Genetisk selvtesting
Vi anbefaler ikke genetisk selvtesting for å vurdere eventuell fremtidig disposisjon for å utvikle demens. Det kan være forbundet med stor usikkerhet og føre til unødig bekymring.
Å være disponert betyr ikke at man helt sikkert vil få en sykdom. Et alternativ, ved mistanke om familiær demens, kan være å få profesjonell genetisk veiledning fra helsepersonell med spesiell kompetanse på dette.