Til hovedinnhold
Støtt oss

Demens

Arvelighet og årsaker til demens

Både arvelig disposisjon, levevaner og andre sykdommer, har betydning for utvikling av demens.

De aller fleste former for demens oppstår uten kjent arvelig sammenheng. Det er derfor ingen grunn til å være ekstra bekymret for å få demens, selv om noen i nær familie har fått sykdommen.

Demens kan ramme alle, og det er komplekse årsaker til at noen får, mens andre ikke får demens. Forskningen som ligger til grunn for å kartlegge risikofaktorer gjelder på gruppenivå, og ikke for hvert enkelt individ.

Den viktigste selvstendige risikofaktoren for demens er høy alder. Jo høyere alder, desto større er risikoen for å utvikle demens. Andre mulig påvirkbare risikofaktor på befolkningsnivå, er ifølge Lancet-kommisjonen

  • utdanning
  • hørselssvekkelse
  • alvorlige hodeskader
  • høyt blodtrykk
  • høyt alkoholinntak
  • fedme
  • røyking
  • depresjon
  • sosial isolasjon/ensomhet
  • fysisk inaktivitet
  • forurenset luft
  • diabetes

Sammenhengen mellom de ulike risikofaktorene og demens er lite kjent, men de kan observeres på befolkningsnivå. Det vil si at det for eksempel er mindre demens generelt i land der utdanningsnivået er høyt enn der utdanningsnivået er lavt. Likevel er det på individnivå mulig for en høyt utdannet person å få demens, det finnes det mange eksempler på. Det samme gjelder de andre risikofaktorene.

Andre sykdommer som kan ha betydning for utvikling av demens

Det er sammenhenger mellom demens og Parkinsons sykdom, og demens og Downs syndrom. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer har også sammenheng med demens. Disse risikofaktorene er høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og diabetes. Det er en klar sammenheng mellom hjerneslag og utviklingen av både vaskulær demens og Alzheimers sykdom.

Nasjonalforeningen for folkehelsen anbefaler å følge helsemyndighetens råd om kosthold og fysisk aktivitet, og unngå bruk av tobakk.

Forskere oppdager stadig nye gener som omtales som risikogener eller sårbarhetsgener, og som i varierende grad kan gi risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Det vi foreløpig vet, er at hvert enkelt sårbarhetsgen alene gir liten risiko for å få demens. Det er heller ikke ennå mulig å si noe eksakt om når, og eventuelt om, alzheimer debuterer.

Genetisk selvtesting

Vi anbefaler derfor ikke genetisk selvtesting for å vurdere eventuell fremtidig disposisjon for å utvikle demens. Det kan være forbundet med stor usikkerhet og føre til unødig bekymring.

Å være disponert betyr ikke at man helt sikkert vil få en sykdom. Et alternativ, ved mistanke om familiær demens, kan være å få profesjonell genetisk veiledning fra helsepersonell med spesiell kompetanse på dette.