Ung pårørende

Barn og unge opplever en spesielt stor belastning når mor eller far får demens.

De fleste som får demens er eldre, men det er minst 2 000 under 65 år som har alzheimer eller en annen demenssykdom. Dette er usikre tall og det kan være flere. At mamma eller pappa får en demenssykdom, kan oppleves som en katastrofe. Det er naturlig å reagere med sterke følelser, og vanlige reaksjoner kan være:

Flauhet over ting som blir sagt eller gjort
Sinne over urettferdig behandling
Utrygghet
Sorg over gradvis å miste en kjær omsorgsperson
Frykt for aggressiv oppførsel
Følelse av håpløshet, avmakt, handlingslammelse
Skyldfølelse for egne reaksjoner

Ikke alle reagerer likt. For noen blir situasjonen så vanskelig at de trekker seg unna. De ønsker å huske personen som frisk. Andre tar på seg for stort ansvar. Det er viktig at du snakker med en voksen om dette.

Viktig å vite

Hvem som helst kan bli syk. Ingen har skylden, når noen rammes av demens. Hverken du eller andre kan gjøre noen frisk igjen. Hvis mamma eller pappa er deprimert, sint, redd eller følelsesmessig ustabil, skyldes det sykdommen og ikke noe du har sagt eller gjort.

I noen tilfeller kan demenssykdom medføre en arvelig disposisjon. Snakk med helsepersonell dersom du bekymrer deg for det.

Unge likepersoner

En likeperson er en person som selv har opplevd demens i nær familie, og som ønsker å hjelpe andre i samme situasjon.
Disse unge likepersonene har vært gjennom kursing i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og har taushetsplikt.

Hvis du synes det er vanskelig å ringe, kan du gjerne sende en sms først.