Forskning

Hjerteforskning

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste førti årene. Men fortsatt er disse sykdommene en av de vanligste dødsårsakene i Norge.

600 000 nordmenn lever i dag med hjerte- og karsykdom. I fremtiden blir det sannsynligvis flere, særlig fordi det blir flere eldre i befolkningen. 

Forskning er nødvendig for å:

  • forstå årsakene til hjerte- og karsykdom bedre
  • bli bedre til å forebygge
  • bli bedre på å diagnostisere tidlig
  • gi den beste behandlingen
  • sørge for god oppfølging 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en av de største humanitære bidragsyterne til norsk hjerte- og karforskning. Vi gir støtte til etablerte forskningsmiljøer med høy fagkunnskap. Vi støtter både grunnforskning og forskning på behandling. Støtten gis i form av finansiering av stipendiater, postdoktorstillinger og prosjektmidler.

Hjerte- og karforskningen i Norge hevder seg godt, og bidrar med byggestener til den samlede kunnskapen på området internasjonalt. Men det er fremdeles mye vi ikke vet, og mer forskning er nødvendig for å forebygge sykdom og dødsfall, og for å forbedre livssituasjonen til dem som lever med hjertesykdom. 

Takket være forskning, har vi i dag mye kunnskap, både om levevaner, medisiner og annen behandling av hjerte- og karsykdom. Forskningen på hjerte- og karområdet har kommet lenger enn på mange andre områder. Det innebærer blant annet at forskningsinnsatsen i dag er svært effektiv. Forskerne vet mye om hvilke problemstillinger som vil være fruktbare, og som kan gi oss ny kunnskap. 

Støtt viktig hjerte- og karforskning

Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på

Hvordan avdekke arvelig hjertesvikt?

Det viser seg at en av hundre nordmenn har en genmutasjon som kan innebære at de er arvelig disponert for hjertesvikt. Men ikke alle blir syke. Hvordan vite om du er i faresonen? Ida G. Lunde forsker på hjertesvikt og arvelighet og håper å finne svar på dette.

Ida G. Lunde
Seniorforsker OUS

Får de riktige pasientene den riktige behandlingen?

Mange pasienter med hjertesvikt har såkalt dyssynkroni, eller grenblokk. Disse får ofte satt inn en egen type pacemaker (CRT). Men det viser seg at en tredjedel av pasientene ikke får effekt av pacemakeren. Hvorfor? Dette skal Helge Skulstad finne ut mer om.

Helge Skjulstad
Dr.med., førsteamanuensis OUS og UIO

Bedre behandling ved oppvåkningshjerneslag

Pasienter med såkalte oppvåkningshjerneslag får ikke rutinemessig akutt medikamentelltrombolytisk behandling som andre akutt innlagte hjerneslagpasienter. I samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer skal Melinda B Roaldsen finne ut hvordan disse pasientene kan få best mulig behandling.

Melinda B. Roaldsen
Forsker og prosjektleder UIT