Til hovedinnhold
Støtt oss

Ulike hjertesykdommer

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes som regel blodpropp i hjernen. At du får rask behandling er viktig for prognosen. Sjekk symptomene PRATE – SMILE – LØFTE.

Symptomer

Ved mistanke om hjerneslag, bør den det gjelder prøve å utføre disse handlingene:

  1. PRATE: Prøv å si en kort, sammenhengende setning
  2. SMILE: Prøv å vise tenner, le eller smile
  3. LØFTE: Prøv å løfte armene

Er det vanskelig å utføre en eller flere av disse, må du ringe 113 så raskt som mulig. 90 prosent av alle som får hjerneslag har ett eller flere disse symptomene.

Avhengig av hvilken del av hjernen som rammes, kan hjerneslag gi lammelser og talevansker.

  • Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen, er vanlige symptomer på hjerneslag.
  • Endringer i evnen til å snakke. Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på hjerneslag.
  • Mange kan også oppleve synsforstyrrelser, bevissthetstap, balanseproblemer eller plutselig kraftig hodepine.

Ring 113 ved mistanke om hjerneslag. Hvert sekund teller.

Ved mistanke om hjerneslag er det viktig at pasienten holder seg i ro, helst liggende i sideleie. Da reduseres faren for at oppkast kommer ned i luftveiene. Du skal heller ikke gi mat og drikke, eller medisiner. Snakk rolig, sakte og tydelig til vedkommende.

Ca. 13 000 mennesker blir rammet av hjerneslag hvert år i Norge.

Drypp

Forsvinner symptomene innen 24 timer, kalles det et «drypp» (TIA). Fordi drypp i noen tilfeller kan være et forvarsel på hjerneslag, er det viktig å kontakte lege raskt, selv om symptomene forsvinner. De fleste drypp går over innen 60 minutter.

Årsaker

Hjerneslag skyldes enten en blodpropp eller blødning. Uansett om det er blodpropp eller blødning, så er resultatet det samme; hjerneceller blir ødelagt.

Blodpropp i hjernen

Hele 85-90 prosent av hjerneslagene skyldes blodpropp i hjernen, såkalt hjerneinfarkt. Dersom en av blodårene i hjernen tettes av en blodpropp, mister hjernecellene i området blodtilførselen, og går til grunne. Blodpropper kan dannes i pulsårene på halsen, eller i selve hjertet, og føres med blodstrømmen opp til hjernen. Blodpropper kan oppstå på grunn av forkalkning i blodårene.

Hjerneblødning

Hjerneblødninger står for 10- 15 prosent av hjerneslagene. En hjerneblødning oppstår når en blodåre i hjernen brister, og det dannes en blodansamling i området. De cellene som ligger nærmest blødningen blir da ødelagt på grunn av trykket som blødningen skaper. 

Hjerneslag kan skyldes både arv og levevaner. Faktorer som gjør deg mer utsatt for å få hjerneslag er

  • høyt blodtrykk
  • atrieflimmer
  • røyking
  • høyt alkoholforbruk
  • høy alder
  • høyt kolesterol
  • diabetes
  • overvekt
  • inaktivitet
  • åreforkalkning

Høyt blodtrykk er en den viktigste årsaken til hjerneslag. Jo høyere blodtrykk du har, og jo lengre du går med det ubehandlet, desto større risiko har du for å utvikle hjerneslag. Har du høyt blodtrykk er det derfor viktig å senke det med medisiner og levevaner.

Atrieflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag. Har du atrieflimmer, øker risikoen for å få hjerneslag. Vi regner med at opptil en tredjedel av hjerneslagene skyldes atrieflimmer. Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er ofte mer alvorlige, og gir større mén enn hjerneslag som har andre årsaker.

De fleste tilfellene av hjertesykdom og hjerneslag skyldes åreforkalkning. Disse to sykdomsgruppene har klare fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, behandling og prognose.

Både røyking og høyt kolesterolnivå bidrar til å øke forkalkingen av årene og risikoen for å utvikle blodpropp. Røyking kan faktisk fordoble risikoen for hjerneslag.

Har du åreforkalkning i halspulsåren er du også spesielt utsatt for å få hjerneslag.

Alkohol øker risikoen for hjerneslag som skyldes hjerneblødning. Risikoen øker i takt med alkoholinntaket.

Forekomsten av hjerneslag øker betydelig med alderen. To tredjedeler av slagtilfellene rammer dem som er over 75 år.

Diabetes gir økt risiko for hjerneslag, særlig hjerneinfarkt.

Overvektig gir høyere risiko for å få hjerneslag, spesielt om du er mann. Menn med mye fett rundt magen er spesielt utsatt.

Stillesitting og inaktivitet gir større risiko for hjerneslag sammenlignet med dem som er fysisk aktive.

Undersøkelser

Som regel vil symptomene du opplever være nok til å stille diagnosen. For å finne ut om hjerneslaget skyldes blodpropp eller blødning, blir det tatt bilder av hjernen din. Dette gjøres kort tid etter at du kommer til sykehuset ved hjelp av en CT- eller MR-undersøkelse. Videre er det viktig å finne årsaken til at du har fått hjerneslag for å gi riktig behandling.

En CT- undersøkelse gir en røntgenfremstilling av hjernen. Undersøkelsen vil avgjøre om det dreier seg om en hjerneblødning eller blodpropp. Undersøkelsen vil også fortelle hvor i hjernen skaden sitter. En CT-undersøkelse gir deg mer stråling enn en vanlig røntgenundersøkelse. Men fordelen er at man får mye bedre bilder som kan vise selv svært små forandringer i hjernen.

En MR-undersøkelse er basert på bruk av magnetfelt og radiobølger. Disse komponentene virker sammen og gir bilder av hjernen. Undersøkelsen vil bekrefte om det er hjerneblødning eller blodpropp, og den kan også lokaliserer skaden. Den som undersøkes er ikke utsatt for røntgenstråler eller andre former for mulig skadelig stråling. MR-undersøkelsen har den fordelen at den kan danne bilder i flere plan; vannrett, loddrett og på skrå. CT-undersøkelsen gir kun horisontale bilder.

Ultralydundersøkelse kan avdekke årer som er trange, eller tette partier i hovedpulsårene på halsen. Har du hatt et hjerneslag eller et drypp kan undersøkelsen bidra til å finne årsaken til hjerneslaget. Dersom legen hører en unormal lyd på halsen din, kan det være nyttig å undersøke halskarene med ultralyd.

Legen kan også ved hjelp av en nevrologisk undersøkelse, som blant annet vurderer din muskelaktivitet og reflekser, si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er.

Behandling

Når hjerneceller dør, erstattes de bare i liten grad av nye celler. Derfor vil hjerneskader som oppstår ved hjerneslag i mange tilfeller føre til varige mén.

Blir du rammet av hjerneslag må du raskest mulig på sykehus for behandling. Rask diagnostisering og behandling kan ikke bare redde livet ditt, det vil også gjøre skadeomfanget mindre og beskytte mot nye slag.

Akuttbehandling

I akuttfasen skiller man mellom behandling av blodpropp og hjerneblødning. Blodpropp behandles med blodfortynnende medisiner intravenøst (trombolyse), som reduserer omfanget av skaden. Jo tidligere behandlingen settes i gang, desto større effekt får du. I noen tilfeller er det aktuelt med en operasjon, trombektomi, hvor blodproppen blir hentet ut gjennom et kateter, såkalt utfisking.

Dersom det er tegn på økt hjernetrykk og unormalt mye væske i hjernen, såkalt hjerneødem, kan det være aktuelt med operasjon for å redusere trykket.

Ved hjerneslag som skyldes blødninger kan det også være aktuelt med operasjon, i tillegg til medisiner som senker blodtrykket.

Etter akuttbehandlingen

Etter den akutte fasen starter behandlingen for å redusere skaden på nervecellene, og forhindre nye slag. God og tidlig trening øker sjansene for å få tilbake store deler av funksjonsevnen.

Medisinsk behandling etter hjerneslag omfatter medikamenter som blodfortynnende, kolesterol- og blodtrykksenkende medisiner. Hvilken type hjerneslag du har hatt, og årsaken til hjerneslaget, vil avgjøre hvilke medisiner du bør bruke. Skyldes hjerneslaget en hjerneblødning er det viktig at du ikke får blodfortynnende medisiner.

Prognose

Hjerneslag er en alvorlig tilstand. Prognosen avhenger av om det skyldes en blodpropp eller en hjerneblødning, samt hvor stor del av hjernen som er skadet. Rundt en tredjedel vil få tilbake full eller tilnærmet full kroppsfunksjon etter et slag. De som rammes av hjerneslag har økt risiko for å få et nytt slag, sammenlignet med dem som ikke har hatt slag.

Å leve med hjerneslag

Når du kommer hjem etter utskrivelse fra sykehus er det ikke uvanlig å være usikker på hvordan livet vil bli.

Får du problemer med språket etter et hjerneslag kan det hende at du opplever mindre kontakt med andre. Du kan også oppleve angst, uro, depresjon og personlighetsforandringer, som sinne og irritabilitet.

Noen får også problemer med orientering, organisering, og systematisk arbeid. I tillegg er det vanlig å bli fortere trøtt og distrahert, og å ha problemer med å konsentrere seg om flere ting om gangen.

Som slagrammet må du gjøre deg egne erfaringer og tilpasse deg en ny livssituasjon. Det er også viktig å forsøke å gjenoppta så mye som mulig av det sosiale livet. Å opprettholde sosial kontakt med familie, venner, arbeidskamerater, klassekamerater og naboer, er en viktig del av rehabiliteringsprosessen.

For noen kan det å møte andre som er i samme sitasjon være nyttig. Hjerneslag kan gi deg varig funksjonshemning som påvirker daglig aktivitet. Det kan føre til at du blir avhengig av andre, i større eller mindre grad. Hjerneslaget angår vanligvis derfor også dine pårørende. Omsorg og informasjon til pårørende er derfor viktig.

Her kan du se en kort film om Bjørn, som fikk hjerneslag for over tolv år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

Rehabilitering etter hjerneslag

Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til uførhet. Det er derfor viktig at du får tilbud om, og deltar på rehabilitering. Rehabilitering innebærer ikke nødvendigvis å bli helt frisk, men hjelper deg til å mestre ditt funksjonsnivå og hverdag.

Det er gode grunner til å sette i gang med trening så snart som mulig etter et hjerneslag. Trening kan bidra til å gjenvinne deler av funksjonen som er tapt. Dette vil i mange tilfeller være nødvendig for å unngå ytterligere problemer, som stive muskler eller sittesår, som følge av at du ikke klarer å bevege deg nok.

Hva kan du gjøre selv?

Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner. For deg som slagrammet er dette en målrettet prosess som bør begynne allerede første dag etter slaget. Egen innsats, og god støtte fra omgivelsene, kan være nøkkelen til et godt og selvstendig liv.