Ulike hjertesykdommer

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes som regel blodpropp i hjernen, og rask behandling er viktig for prognosen. Har du mistanke om hjerneslag? Sjekk symptomene PRATE – SMILE – LØFTE.

Symptomer

Dersom du mistenker hjerneslag, bør den det gjelder prøve å utføre disse handlingene:

  1. PRATE: Snakk tydelig
  2. SMILE: Vise tenner
  3. LØFTE: Løfte armene

Er det vanskelig å utføre en eller flere av disse, kan det være tegn på hjerneslag. 90 prosent av alle som får hjerneslag har ett eller flere disse symptomene.

Avhengig av hvilken del av hjernen din som rammes, kan hjerneslag gi lammelser og talevansker.

  • Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen er vanlige symptomer på et hjerneslag.
  • Endringer i evnen til å snakke. Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på et hjerneslag.
  • Mange kan også oppleve synsforstyrrelser, bevissthetstap, balanseproblemer eller plutselig kraftig hodepine.

Ring 113 – ved mistanke om hjerneslag, hvert sekund teller.

Ved mistanke om hjerneslag er det viktig at personen holder seg i ro, helst liggende i sideleie. Dette for å reduseres faren for at oppkast kommer ned i luftveiene. Du skal heller ikke gi mat og drikke eller medisiner. Snakk rolig, sakte og tydelig til vedkommende.

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg.

23 12 00 50 E-post

Om lag 14 000 mennesker rammes hvert år av hjerneslag i Norge.

Drypp

For at det skal være snakk om et hjerneslag, må tapet av kroppsfunksjonene vare lenger enn et døgn. Varer de kortere kan det være et «drypp» (TIA). Symptomer på drypp er forbigående lammelser, synsforstyrrelser eller problemer med å snakke. Fordi drypp i noen tilfeller kan være et forvarsel på et hjerneslag, er det viktig å kontakte lege raskt, selv om symtomene går over.

Årsaker

Hjerneslag skyldes enten en blodpropp eller en blødning. Uansett om det er blodpropp eller blødning så er resultatet det samme; hjerneceller går til grunne.

Blodpropp i hjernen

Hele 85-90 prosent av hjerneslagene skyldes blodpropp i hjernen, hjerneinfarkt. Dersom en av blodårene i hjernen tettes av en blodpropp, mister hjernecellene i området blodtilførselen sin og går til grunne. Blodpropper kan dannes i pulsårene på halsen eller i selve hjertet og føres med blodstrømmen opp til hjernen din. Blodpropper kan oppstå på grunn av åreforkalkning i blodårene.

Hjerneblødning

Hjerneblødninger står for 10- 15 prosent av hjerneslagene. En hjerneblødning oppstår når en blodåre i hjernen brister og det dannes en blodansamling i området. De cellene som ligger nærmest blødningen går da til grunne på grunn av trykket blødningen skaper. 

Hjerneslag kan skyldes både arv og levevaner. Faktorer som gjør deg mer utsatt for å få hjerneslag er:

  • Høyt blodtrykk
  • Atrieflimmer
  • Røyking
  • Høyt alkoholforbruk
  • Høy alder
  • Høyt kolesterol
  • Diabetes
  • Overvekt
  • Inaktivitet
  • Åreforkalkning

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Høyt blodtrykk er en den viktigste årsaken til hjerneslag. Jo høyere blodtrykk du har, og jo lengre du går med det ubehandlet, jo større risiko har du for å utvikle hjerneslag. Har du høyt blodtrykk, er det derfor viktig å senke det med medisiner og levevaner.

Atrieflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag. Har du atrieflimmer, øker risikoen for å få hjerneslag og man regner med at opptil en tredjedel av hjerneslagene skyldes atrieflimmer. Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er ofte mer alvorlig og gir større mén enn hjerneslag, som skyldes andre årsaker.

De fleste tilfellene av hjertesykdom og hjerneslag skyldes åreforkalkning. Disse to sykdomsgruppene har klare fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, behandling og prognose.

Både røyking og et høyt kolesterolnivå bidrar til å øke forkalkingen av årene dine, og setter deg i risikogruppen for å utvikle blodpropp. Røyking kan faktisk fordoble din risiko for å få hjerneslag.

Har du åreforkalkning i halspulsåren er du også spesielt utsatt for å få hjerneslag.

Alkohol øker risikoen for å få hjerneslag som skyldes hjerneblødning. Risikoen øker i takt med alkoholinntaket.

Forekomsten av hjerneslag øker betydelig med alderen. To tredjedeler av slagtilfellene rammer dem som er over 75 år.

Har du diabetes, har du økt risiko for hjerneslag, særlig hjerneinfarkt.

Er du veldig overvektig, har du høyere risiko for å få hjerneslag, spesielt om du er mann. Menn med mye fett rundt magen, er spesielt utsatt.

Sitter du mye stille og er inaktiv har du større risiko for å få hjerneslag sammenlignet med dem som er fysisk aktive.

Undersøkelser

Som regel vil symptomene du opplever være nok til å stille diagnosen. For å finne ut om hjerneslaget skyldes en blodpropp eller blødning, blir det tatt bilder av hjernen din. Dette gjøres kort tid etter at du kommer til sykehuset, ved hjelp av en CT- eller MR-undersøkelse. Videre er det viktig å finne ut årsaken til at du har fått hjerneslag og behandle denne.

En CT- undersøkelse gir en røntgenfremstilling av hjernen. Undersøkelsen vil avgjøre om det dreier seg om en hjerneblødning eller en blodpropp. Undersøkelsen vil også fortelle hvor i hjernen skaden sitter. En CT-undersøkelse gir deg mer stråling enn en vanlig røntgenundersøkelse, men fordelen er at man får mye bedre bilder, som viser svært små forandringer i hjernen.

En MR-undersøkelse er basert på bruk av magnetfelter og radiobølger. Disse komponentene virker sammen, på en slik måte at de gir bilder av hjernen din. Undersøkelsen vil bekrefte om det er hjerneblødning eller blodpropp, og den kan også lokaliserer skaden. Du som undersøkes er ikke utsatt for røntgenstråler eller andre former for mulig skadelig stråling. MR-undersøkelsen har den fordelen at den kan danne bilder i flere plan, vannrett, loddrett, på skrå, mens CT-undersøkelsen bare gir bilder i horisontalt.

Ultralydundersøkelse kan avdekke årer som er trange eller tette partier i hovedpulsårene på halsen din. Har du hatt et hjerneslag eller et drypp, kan undersøkelsen være nyttig for å finne årsaken til hjerneslagene. Dersom legen hører en lyd som normalt ikke skal være der på halsen din, en bilyd, kan det være nyttig å undersøke halskarene med ultralyd.

Legen kan også ved hjelp av en nevrologisk undersøkelse, som vurderer din muskelaktivitet og reflekser med mer, si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er.

Behandling

Når hjerneceller dør, erstattes de bare i liten grad av nye celler. Dette er årsaken til at hjerneskader som oppstår ved et hjerneslag i mange tilfeller fører til varige mén.

Rammes du av et hjerneslag må du raskest mulig på sykehus for behandling. Rask diagnostisering og behandling kan ikke bare redde livet ditt, det vil også gjøre skadeomfanget mindre og beskytte deg mot nye slag.

Akuttbehandling

I akuttfasen skilles det mellom behandling av blodpropp og hjerneblødning. Blodpropp behandles med blodfortynnende medisiner intravenøst (trombolyse), som reduserer omfanget av skaden. Jo tidligere behandlingen settes i gang, jo større effekt får du av den. I noen tilfeller er det aktuelt med en operasjon, trombektomi, hvor en henter ut blodproppen  gjennom et kateter, såkalt utfisking.

Dersom det er tegn på økt hjernetrykk og unormalt mye væske i hjernen, et hjerneødem, kan det være aktuelt med en operasjon for å redusere trykket.

Ved hjerneslag som skyldes blødninger kan det også være aktuelt med operasjon i tillegg til medisiner som senker blodtrykket ditt.

Etter akuttbehandlingen

Etter den akutte fasen, startes behandlingen for å redusere skaden på nervecellene og forhindre nye slag. God og tidlig trening øker sterkt sjansene for å få tilbake store deler av funksjonsevnen.

Medisinsk behandling etter hjerneslag omfatter medikamenter som blodfortynnende, kolesterol- og blodtrykksenkende medisiner. Hvilken type hjerneslag du har hatt, og årsaken til hjerneslaget, vil avgjøre hvilke medisiner du bør bruke. Skyldes hjerneslaget en hjerneblødning, er det viktig at du ikke får blodfortynnende medisiner.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Prognose

Hjerneslag er en alvorlig tilstand, og prognosen avhenger av om det skyldes en blodpropp eller en hjerneblødning, og hvor stor del av hjernen din som er skadet. Om lag en tredjedel vil få tilbake full eller tilnærmet full kroppsfunksjon etter et slag. De som er rammet av hjerneslag har økt risiko for å få et nytt slag sammenlignet med de som ikke har hatt slag.

Å leve med hjerneslag

Når du kommer hjem etter utskrivelse fra sykehus, er det ikke uvanlig å være usikker på hvordan livet kommer til å bli.

Om du får problemer med språket etter et hjerneslag, kan det hende at du opplever mindre kontakt med andre. Du kan også oppleve angst, uro og depresjon og personlighetsmessige forandringer, som sinne og irritabilitet.

Noen får også vansker med orientering, organisering og systematisk arbeid. I tillegg er det vanlig å bli fortere trøtt og distrahert, og å ha problemer med å konsentrere seg om flere ting om gangen.

Som slagrammet må du gjennom dine egne erfaringer for å tilpasse deg en ny livssituasjon. Det er også viktig at du forsøker å gjenoppta så mye som mulig av ditt sosiale liv. Å opprettholde sosiale kontakter med familie, venner, arbeidskamerater, klassekamerater og naboer er en naturlig del av rehabiliteringsprosessen.

For noen kan det å møte andre som er i samme sitasjon være nyttig. Hjerneslag kan gi deg varig funksjonshemning, som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan føre til at du blir avhengig av andre, i større eller midre grad. Hjerneslaget angår vanligvis derfor også dine pårørende. Omsorg og informasjon til pårørende er derfor viktig.

Her kan du se en kort film om Bjørn, som fikk hjerneslag for over tolv år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

Rehabilitering etter hjerneslag

Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til uførhet. Det er derfor viktig at dufår tilbud om og deltar på rehabilitering. Rehabilitering innebærer ikke nødvendigvis å bli helt frisk, men hjelper deg til egen mestring av ditt funksjonsnivå og din hverdag, med tanke på aktivitet og deltakelse.

Det er gode grunner til at du bør sette i gang med trening så snart som mulig etter et hjerneslag. Trening kan bidra til å gjenvinne deler av tapt funksjon. Det vil i mange tilfeller være nødvendig for at du skal unngå ytterligere problemer, som for eksempel stive muskler eller sittesår, som følge av at du ikke klarer å bevege deg nok.

Hva kan du gjøre selv?

Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for at du gjenvinner tapte funksjoner. For deg som slagrammet, er dette en målrettet prosess som bør begynne første dag etter slaget. Egen innsats, og god støtte fra omgivelsene, kan være nøkkelen til et godt og selvstendig liv.