Hjerteinfarkt

Hjertet er en muskel som pumper blod med oksygen og næringsstoffer til alle organene i kroppen. For å gjøre dette trenger hjertet blodforsyning. Det er hjertets egne pulsårer – koronararteriene – som gjør denne jobben. Tettes en eller flere av disse, vil en del av hjertevevet dø og omdannes til arrvev. Denne prosessen kalles hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt er som regel et resultat av åreforkalkning (aterosklerose). Åreforkalkning er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene (pulsårene). Avleiringen begynner allerede i tenårene, med små striper av fett. Gjennom årene bygger det seg opp lag på lag med avleiringer av kolesterol. Til slutt kan det dannes puter av fett, plakk. Dersom en av disse putene sprekker kan det dannes en blodpropp.

Les om Angina pectoris.

Litt over 13 000 personer fikk hjerteinfarkt i Norge i 2018. Hjerteinfarkt er den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden.

Symptomer på hjerteinfarkt

Når deler av hjertemuskelen mister blodforsyningen, sendes det signal til hjernen i form av brystsmerter, som gir oss beskjed om å roe ned.

Det er viktig å ta symptomer på hjerteinfarkt alvorlig. Hvis brystsmertene er kraftige brystsmerter og varer i mer enn fem minutter, kan det være tegn på et hjerteinfarkt. Da bør du ringe 113 med én gang.

Typiske symptomer på hjerteinfarkt:

• smerter, vanligvis lokalisert midt i brystet
  • Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mage og opp i kjeven. Den endrer seg ikke med pusten. Smerten blir beskrevet som klemmende, stikkende eller sviende, og er ofte sterk og vedvarende. Den forsvinner heller ikke ved bruk av medisiner som nitroglyserin.
• kortpustethet som kommer plutselig
• kvalme og oppkast
• kaldsvetting, klam og blek hud
• angst
• halsbrann kan i noen tilfeller være tegn på hjertesykdom

De som røyker og/eller har foreldre eller besteforeldre som har fått hjerteinfarkt i ung alder, bør være spesielt oppmerksomme på disse symptomene. Noen hjerteinfarkt gir ikke symptomer, disse kaller vi «stumme» hjerteinfarkt.

Kvinner kan ofte ha andre og mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt enn menn. Kvinner har oftere symptomer som verk i rygg, nakke, kjeve, armer, eller øverst i magen. Andre symptomer kan være følelse av slitenhet, kortpustethet og fordøyelsesplager. Selv om kvinner kan ha andre symptomer, er fortsatt brystsmerter det viktigste symptomet ved hjerteinfarkt.  

Årsaker til infarkt

Hvorfor noen får hjerteinfarkt og andre ikke, kan ha flere årsaker. Kjente faktorer som øker risikoen for hjerteinfarkt er

• arvelighet
• alder
• kjønn
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
• røyking
• for lite fysisk aktivitet
• overvekt
• diabetes
• stress
• alkohol

Jo flere faktorer du kan krysse av for, desto større risiko har du for å få et hjerteinfarkt. 

Alle faktorene, bortsett fra arvelighet, alder og kjønn, kan vi påvirke selv. Gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt er 69 år for menn, og 78 år for kvinner. Kvinner er beskyttet av kjønnshormoner og får derfor hjertesykdom senere i livet.

Vi ser at hjertesykdom går igjen i enkelte familier. Har du flere i nær familie som fikk hjerteinfarkt før de fylte 60 år, kan dette øke risikoen for at du også rammes. Da er det ekstra viktig med sunne levevaner, fysisk aktivitet og ikke bruker tobakksprodukter.

Undersøkelser

Opplever du vedvarende ubehag eller smerter i brystet, bør du alltid mistenke hjerteinfarkt. En rask diagnose er avgjørende for å starte behandling raskest mulig. For å avgjøre om det er et hjerteinfarkt eller ikke, må legen gjøre flere undersøkelser. 

EKG - registrering av hjertets elektriske aktivitet

EKG er en registrering av hjertets elektriske aktivitet. Ved en EKG-undersøkelse får du festet små plasterlapper på brystet. Disse er koblet til et EKG-apparat. Hver gang hjertet slår, sendes det ut elektriske signaler. Disse signalene fanges opp av EKG-apparatet og danner en kurve som viser hjertets rytme. En EKG-undersøkelse vil vise tegn på om du har hjerteinfarkt. Undersøkelsen kan også vise om du har hatt hjerteinfarkt tidligere.

Blodprøver

Når hjertemuskelen skades slippes noen muskelproteiner, troponiner og CK-MB ut i blodet. Disse kan vi måle ved å ta en blodprøve. Ved et hjerteinfarkt vil du ha økte verdier av proteinene troponin og CK-MB i blodet.

Ekkokardiografi - ultralydundersøkelse av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. Når lydbølger sendes inn mot hjertet ditt, blir noe av lyden reflektert tilbake – som et ekko. Denne lyden blir fanget opp av et apparat, og blir omdannet til bilder av hjertet ditt. Ved et hjerteinfarkt skades hjerteveggen, og dersom hjerteinfarktet er stort, vil det gi nedsatt pumpekraft. En undersøkelse med ekkokardiografi vil avdekke dette.

Koronar angiografi - røntgenundersøkelse av koronararteriene

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av koronararteriene. Dette er den beste metoden for å se om koronararteriene er trange, eller har blitt tette. Undersøkelsen gjennomføres ved at et tynt plastrør (kateter) blir ført gjennom en arterie (pulsåre) i håndleddet eller lysken, og opp til hjertets koronararterier. Her sprøytes kontrastvæske inn, slik at årene blir vist på en skjerm, og legene kan avdekke trange eller tette partier. 

Resultatet fra koronarangiografi vil avgjøre den videre behandlingen. Er det trange partier, kan utblokking (PCI) utføres samtidig. Er det trange partier i alle koronararteriene, vil en bypassoperasjon være den beste behandlingen. I noen tilfeller, der det bare er små forandringer i årene, vil behandling med medisiner være et like godt alternativ som utblokking og operasjon.

Behandling av hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt krever behandling, både akutt, for å minske skaden, og på lengre sikt forebygge flere hjerteinfarkt.

I akuttfasen gjelder det å løse opp proppen i den blokkerte koronararterien så raskt som mulig, for å begrense skaden på hjertet. Man kan enten løse opp proppen med trombolyse (blodproppløsende medisin), eller ved hjelp av utblokking (PCI).

Hvilken av disse to behandlingene som velges, avhenger av hvor lang tid det tar før du kommer til sykehuset. I dag anbefales utblokking som standardbehandling om du kan komme til et sykehus som tilbyr denne behandlingen innen 90 minutter etter du begynte å kjenne symptomene. Har du lang transportvei er det vanlig at du får trombolyse først, og at du etterpå blir overført til et sykehus som utfører utblokking.

Trombolyse - blodproppløsende medisin

Trombolyse er medisiner som kan løse opp blodpropper som har dannet seg i blodårene. Medisinen gis intravenøst, rett i blodet. Jo tidligere du får trombolyse, desto større er sjansene for å få løst opp blodproppen og åpnet den blokkerte koronararterien.

Trombolyse kan startes utenfor sykehus, for eksempel i ambulansen, for å spare tid og øke effekten.

Fordi blødning er en risiko ved trombolyse, er behandlingen uaktuell for pasienter med økt risiko for blødninger.

Utblokking (PCI)

Ved en ballongutvidelse, Perkutan Coronar Intervensjon (PCI), føres en liten ballong inn i koronararterien via et kateter (se koronar angiografi). Her pumpes den opp, og den forsnevrede åren blir utvidet innenfra.

For å motvirke at åren klapper sammen når ballongen blir trukket tilbake, settes det vanligvis inn et lite metallgitter – en stent i åren.

I løpet av behandlingen vil legen sjekke om noen av hjertets andre kransarterier er trange eller tette. Disse kan også behandles med utblokking, men det skjer vanligvis først etter noen uker.

Medisiner etter et hjerteinfarkt

Behandling med blodfortynnende midler, betablokkere, og kolesterolsenkende medisiner er i dag standardbehandling etter et hjerteinfarkt, selv om du ikke opplever noen plager.

Disse medikamentene har vist seg å forebygge komplikasjoner etter hjerteinfarktet, og å ha forebyggende effekt mot nye hjerteinfarkt.

Prognose, hvordan går det etter infarktet?

Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som kan utvikle seg raskt. Takket være god behandling, overlever likevel nesten alle i dag.

Faktorer som påvirker prognosen og utviklingen av helsetilstanden din etter hjerteinfarktet:

• Tid: jo raskere du blir innlagt på sykehus/får behandlingen, desto bedre prognose.
• Alder: jo yngre du er, desto bedre er prognosen.
• Størrelsen på hjerteinfarktet: et stort infarkt kan føre til hjertesvikt, som forverrer prognosen.
• Levevaner: å være fysisk aktiv, avstå fra tobakk og følge kostholdsråd, vil bedre prognosen.

Å leve med hjerteinfarkt

Lær deg å leve med sykdommen, ikke la den hindre deg i å glede deg over livet. Glem ikke at dersom du tar de nødvendige forholdsreglene, er hjerteinfarkt en sykdom du kan bli frisk av. Har du først kommet deg gjennom den akutte hjerteinfarktfasen er leveutsiktene gode. Men, det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å unngå å få et nytt hjerteinfarkt.

Generelle råd for god hjertehelse

• Følg legens anvisninger og ta medisinene dine.
• Ikke bruk tobakksprodukter.
• Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
• Spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter.
• Spis fisk, både som pålegg og til middag, så ofte som mulig.
• Begrens inntaket av alkohol, sukker, salt og mettet fett.
• Unngå unødig stress.

Se filmen om Egil, som fikk et hjerteinfarkt, og hvordan han lever med sykdommen.

Fysisk aktivitet ved hjerteinfarkt

Hjertet er din aller viktigste muskel. Når hjertemuskelen blir trent, blir den sterkere og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet bidrar dessuten til å senke puls og blodtrykk.

De første to ukene etter et hjerteinfarkt bør du ikke trene hardt. Å gå turer er en fin aktivitet i denne perioden. Hvor raskt du kan begynne å trene hardere, avhenger av fysisk form og eventuelle komplikasjoner av hjerteinfarktet. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig at du trapper opp gradvis.

Det er anbefalt å delta på hjerterehabilitering etter et hjerteinfarkt. Her vil du få informasjon om hjerteinfarkt og medisiner, samt råd om hvordan du kan leve med hjertesykdom. Du vil også møte andre som har gjennomgått hjerteinfarkt, og få trene sammen med dem. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir ny kunnskap og hjelper deg med å etablere nye vaner.

For noen vil det være aktuelt å vente lenger enn to uker med å begynne å trene. De som skal tilbake til en ny utblokking (PCI) bør du bare gå rolige turer. Er du usikker på om du kan trene eller ikke, bør du ta det opp med legen din.

Kosthold og hjerte- og karsykdommer

Et høyt inntak av mettet fett fører til økt kolesterol, som igjen øker risikoen for hjertesykdom. Et høyt inntak av salt kan gi økt blodtrykk, som også øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et høyt inntak av sukker og raske karbohydrater øker dessuten risikoen for å utvikle diabetes. Diabetes gir også økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Et generelt høyt energiinntak kan føre til overvekt og fedme, noe som også er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Spis mindre sukker, rødt kjøtt og bearbeidete kjøttprodukter (pølser, karbonader og hamburgere).

Spis heller mye grønnsaker, frukt og nøtter. To eller flere porsjoner med fet fisk i uken er bra. Spis helst grovt brød, og velg olje og smøremyke margariner.

Takk for støtten!

Takket være våre mange givere, bidrar vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen hvert år til å finansiere forskning på hjerte- og karsykdom.