Hjertesvikt

Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken del av hjertet som fungerer dårlig avgjør hvilken type du har.

Om lag halvparten av alle med hjertesvikt har en hjertemuskel som er svekket og ikke klarer å pumpe godt nok. Hos den andre halvparten er hjertemuskelen så stiv at den ikke klarer å slappe godt nok av til at hjertet fylles tilstrekkelig med blod. Resultatet ved begge typene hjertesvikt er redusert blodforsyning til kroppens organer. Når blodforsyningen blir redusert, prioriteres de viktigste organene i kroppen, hjertet og hjernen. Dette vil gå på bekostning av blant annet lever, nyrer og hud. Nedsatt blodsirkulasjon til disse organene kan gi deg plager som lever- og nyresvikt.

Hjertesvikt kan være akutt eller kronisk, og graderes fra lett til alvorlig.

Ved akutt hjertesvikt er hjertet ditt forbigående svekket, for eksempel under et hjerteinfarkt. Etter hjerteinfarktet vil pumpefunksjonen normalisere seg. 

Kronisk hjertesvikt vil si at hjertet ditt er varig svekket.

At du har en lett grad av hjertesvikt vil si at hjertet ditt er så lite svekket at du ikke har problemer med å utføre vanlige aktiviteter. Dersom du må utføre harde anstrengelser,  vil du merke at du blir tung i pusten og raskt sliten.

Har du en alvorlig grad av hjertesvikt skal det lite til før kroppen melder fra. Det er ikke uvanlig at du blir tung i pusten og sliten bare av å kle på deg.

Symptomer

Dette er de viktigste symptomene på hjertesvikt:

• Tungpusthet
• Hevelse i bena og ellers i kroppen
• Vektendringer
• Hjerterytmeforstyrrelser
• Tretthet og tiltaksløshet

At du blir tyngre i pusten er vanligvis det første tegnet på at hjertet er svekket. Til å begynne med merker du det kanskje bare når du er i fysisk aktivitet, men etter hvert som hjertet svekkes ytterligere, kan du bli tung i pusten også i hvile. At du hoster, eller blir tungpustet om natten kan være et tegn på en ytterligere forverring. Å legge en pute under hodet kan gjøre pusten din lettere, men det er viktig at du tar kontakt med din lege eller sykepleieren på hjertesviktpoliklinikken dagen etter, for å få vurdert tilstanden din.

Når hjertet er svekket, kan det føre til væskeansamlinger i kroppen din (ødemer) og hevelser i bena er et vanlig symptom på hjertesvikt. Du kan selv teste om du har ødemer ved å trykke en finger litt hardt ned i huden på beinet ditt og holde i 10 – 15 sekunder. Hvis fingeravtrykket blir stående en stund etter at du har sluppet, er dette et tegn på væskeansamling. Husk: Ikke alle væskeansamlinger skyldes hjertesvikt!

Vektendringer kan komme av flere ting, som væskeopphopning eller redusert matlyst. Går du opp i vekt flere dager på rad, er det vanligvis et uttrykk for væskeansamling (ødem). Har du har hjertesvikt er det derfor viktig å veie seg regelmessig. Har du pågående vektøkning, bør du kontakte legen din. Det er heller ikke uvanlig med manglende matlyst når du har hjertesvikt, og det kan være slitsomt å spise. Dette kan føre til at du mister vekt og blir avmagret.

Hjerterytmeforstyrrelser er ikke uvanlig når du har hjertesvikt. Det skyldes vanligvis at du får atrieflimmer med rask og uregelmessig puls. Disse tilstandene gjør at hjertet pumper mindre effektivt. Dette kan gi deg ubehag som brystsmerter og økte pustevansker.

Har du hjertesvikt kan også tretthet og tiltaksløshet melde seg. Du vil føle økt behov for hvile og søvn. Du kan også bli urimelig sliten etter anstrengelse. Når slike plager melder seg sammen med kortpustethet, er det naturlig å bli redd og engstelig. Søvnproblemer og tunge tanker kan lett bli resultatet. Det er viktig at du ikke biter i deg slike plager, men forteller familie og helsepersonell hvordan du har det. Du må ta vare på deg selv og ta dine reaksjoner på alvor.

Lytt til HjertePodden med spesialsykepleier Øivind Kristensen og lær mer om hjertesvikt.

Årsaker

De viktigste årsakene til hjertesvikt er:

• Hjerteinfarkt og angina pectoris
• Høyt blodtrykk
• Klaffefeil
• Kardiomyopati (sykelige forandringer i hjertemuskelen)
• Hjerterytmeforstyrrelser
• Medfødte hjertefeil

Hjerteinfarkt og angina pectoris er de vanligste årsakene til hjertesvikt. Under et hjerteinfarkt ødelegges hjertemuskelceller. Jo større hjerteinfarktet er, jo flere hjertemuskelceller går til grunne. Størrelsen på hjerteinfarktet er derfor avgjørende for hvor alvorlig hjertesvikten blir.

Høyt blodtrykk gir økt belastning på hjertet og kan føre til skader både på hjertet og i blodårene. Når blodtrykket er høyt må hjertet arbeide hardere for å opprettholde blodsirkulasjonen. Dersom hjertet må arbeide hardere over tid vil muskelmassen øke, noe som igjen resulterer i at hjertet får økt tykkelse og blir stivere. Dette fører til at blodforsyningen til kroppens organer blir redusert. Ubehandlet høyt blodtrykk øker risikoen for å utvikle hjertesvikt.

Hjertet har fire klaffer som sørger for at blodet hele tiden beveger seg i riktig retning. Ved klaffefeil stanser blodet opp (trang klaff) eller lekker tilbake (lekkasje). Begge deler fører til at hjertet må jobbe hardere, og resultatet blir hjertesvikt.

Kardiomyopati er en tilstand som skyldes sykelige forandringer i selve hjertemuskelen. I enkelte tilfeller skyldes kardiomyopati genfeil. Dilatert og hypertrofisk er de mest vanlig formene av kardiomyopati.

Sjeldnere årsaker til hjertesvikt er betennelse i hjertemuskelen og ubehandlede rytmeforstyrrelser som atrieflimmer og stoffskiftesykdommer. Medfødt hjertefeil og alvorlig blodmangel (anemi) kan gi hjertesvikt. Ytre forhold som langvarig alkohol- eller kokainmisbruk, forgiftning og enkelte medisiner kan også skade hjertemuskelen.

Undersøkelser

På bakgrunn av plagene kan man som regel mistenke at du har hjertesvikt. Undersøkelsene som bekrefter eller avkrefter diagnosen, er:

EKG (elektrokardiogram)

EKG (elektrokardiogram) er en registrering av hjertets elektriske aktivitet. Ved en EKG-undersøkelse festes små plasterlapper på brystet. Disse er videre tilkoblet EKG-apparatet med ledninger. Hver gang hjertet slår sendes det ut elektriske signaler. Disse signalene fanges opp av EKG-apparatet og danner en kurve som viser hjertes rytme. Nesten alle som har hjertesvikt har unormale forandringer i hjertets rytme. EKG kan også vise om du har en annen sykdom som er årsak til hjertesvikten.

Røntgen thorax

Røntgen thorax avbilder blant annet lungene, hjertet og hovedpulsåren. Dette er den vanligste røntgenundersøkelsen. Undersøkelsen kan vise at hjertet ditt er forstørret, noe som er et tegn på hjertesvikt.

Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi)

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. Et apparat sender lydbølger inn mot hjertet ditt, som deretter kaster litt av lyden tilbake til apparatet – som et ekko. Lyden som blir kastet tilbake, blir omdannet til et bilde av hjertet ditt som kan lagres elektronisk og vises på en skjerm. Under en ekkokardiografi kan man blant annet måle hvordan hjertet ditt pumper. Ekkokardiografi vil bekrefte om du har hjertesvikt. Undersøkelsen er helt ufarlig og uten ubehag. Du kan få utført ekkokardiografi på poliklinikken og undersøkelsen tar vanligvis i 15 – 30 minutter.

Behandling

Hjertesvikt er en kronisk sykdom, og du vil måtte leve med sykdommen resten av livet. God behandling vil likevel bidra til å lindre symptomene, gjøre livskvaliteten din bedre, og livet ditt lengre.

Medisiner

Hjertesvikt er en alvorlig tilstand som krever medisinsk behandling. De vanligste medikamentene er diuretika (vanndrivende), ACE-hemmere og betablokkere. Har du hatt hjerteinfarkt eller kransåresykdom, får du i tillegg blodfortynnende og kolesterolsenkende medisin.

Har du alvorlig hjertesvikt eller rytmeforstyrrelse, som atrieflimmer, er det også økt risiko for at du kan få blodpropp. Derfor er det nødvendig at du får kraftigere blodfortynnende medisiner.

Kirurgisk behandling

Det er også viktig å behandle årsaken til at du fikk hjertesvikt. Har du hjertesvikt som skyldes hjerteinfarkt eller angina pectoris, kan du bli bedre ved å få utført en bypass-operasjon eller en utblokking (PCI). Etter operasjonen/utblokkingen får hjertemuskelen din mer blod, noe som igjen gjør den i stand til å pumpe bedre.

Dersom hjertesvikten skyldes feil i en av hjerteklaffene dine, kan det å skifte hjerteklaff være den beste behandlingen for deg. Det er viktig at du ikke vente for lenge med å la deg operere. Etter klaffebyttet vil hjertet ditt kunne arbeide mer effektivt igjen.

Dersom de ulike områdene i hjertemuskelen din ikke lenger pumper i takt, blir resultatet at mindre blod går ut av hjertet, og at hjertesvikten forverres. Ved å sette inn en spesiell pacemaker (biventrikulær) vil hjertet hos noen begynne å arbeide i takt igjen, og pumpeevnen forbedres. Har du alvorlig hjertesvikt vil det noen ganger være behov for å få lagt inn en hjertestarter (ICD) under huden.

Har du svært alvorlig hjertesvikt, med kort forventet levetid kan hjertetransplantasjon være påkrevd. Siden behandlingen ikke er uten risiko, og det er liten tilgang på hjerter som kan transplanteres, vil dette bare være aktuelt for noen få hvert år. Skal du skifte hjerte, kan du ikke ha andre alvorlige sykdommer, og du må resten av livet bruke medisiner som svekker kroppens naturlige forsvar mot infeksjonssykdommer og kreft. Resultatene av en hjertetransplantasjon er likevel så gode at dette er et meget bra tilbud til den lille gruppen det gjelder. De med dårligst hjerte kan ha behov for å få operert inn en mekanisk hjertepumpe (LVAD). Denne pumpen hjelper det svake hjertet med å utføre sitt pumpearbeid. En slik mekanisk pumpe er mest aktuell for de som venter på et nytt hjerte, men kan også i noen tilfeller gis til personer med alvorlig hjertesvikt i endestadiet.

Prognose

Hvor god prognosen din er, avhenger av hvor alvorlig hjertesvikt du har. Har du lett svekket hjertefunksjon og få plager, er prognosen relativt god. Jo dårligere hjerefunksjon du har, desto dårligere blir prognosen. Dersom hjertet er kraftig svekket og du blir kortpustet bare av å gå rolig, er situasjonen din alvorlig.

Hjertesvikt er imidlertid en alvorlig sykdom som gjør varige endringer i hjertet ditt. Har du fått diagnosen er det derfor viktig at du tar dine medisiner, og gjør hjertevennlige endringer i dine levevaner. Med god og riktig behandling, vil du kunne leve bedre med hjertesvikt uavhengig av hvor svekket hjertet ditt var i utgangspunktet.

Å leve med hjertesvikt

Det kan være vanskelig å akseptere at du har fått hjertesvikt, og det tar tid å venne seg til å leve med sykdommen. Det kan være lurt å finne ut hva du vil bruke kreftene på. For noen vil det å være i 100 % jobb føre til at du ikke har krefter igjen til å gjøre andre ting. Da kan redusert arbeidstid, eller å slutte å jobbe, være løsningen for deg.

Hjertesvikt kan påvirke din evne til å kjøre bil. Ta opp med din lege om dette gjelder deg.

Og husk - du er ikke alene. Over 100 000 nordmenn lever med diagnosen hjertesvikt.

På denne linken finner du en kort film om Jon, som fikk hjertesvikt for et par år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

Fysisk aktivitet

Når du har hjertesvikt har du ikke lenger de samme kreftene som før du ble syk, og for noen kan enhver fysisk anstrengelse virke uoverkommelig. Dette er viktig å tenke på ved fysisk aktivitet, slik at du ikke overvurderer kreftene dine. Pustevansker, og tanken på at du har et sykt hjerte, kan dessuten minske lysten til å bevege seg. Dette er forståelig, men hjertet ditt blir ikke bedre av at du er i ro, heller tvert imot. Lite aktivitet og stillesitting vil føre til at kondisjonen din blir dårligere, og dermed også pusten din. På sikt vil lite aktivitet og stillesitting også føre til at du får mindre muskler, og økt tretthet.

En daglig spasertur har alle godt av. Daglig mosjon kan gjøre deg mindre trett. Har du svært alvorlig hjertesvikt, vil det å gå rundt i huset, eller gjøre øvelser med armer og ben på en stol, være det du kan klare.

Når hjertet ditt er svekket, trenger det lengre tid til å omstille seg til fysisk aktivitet enn før. Det er derfor viktigere at du varmer rolig opp før du begynner å belaste hardere.

Undersøkelser viser at du som har hjertesvikt og trener/er fysisk aktiv får bedre kondisjon, økt muskelstyrke og økt livskvalitet.

Du børs ikke å drive med hard trening, når du har hjertesvikt. Hard trening vil være veldig krevende for det allerede svekkede hjertet.

Kosthold

Hjertesvikt kan redusere matlysten din. Å spise for lite vil øke gjøre deg mer trett og sliten. Det kan derfor være lurt å spise små og hyppige måltider. Et stort måltid vil i tillegg øke belastningen på hjertet ditt. For deg som har hevelser i bena eller andre steder, er det viktig å redusere saltinntaket. Siden høyt alkoholforbruk kan gi hjertesvikt, bør du som har hjertesvikt være forsiktig med alkohol.

Hva kan jeg gjøre selv?

Husk at hjertesvikt er en tilstand du selv kan bidra til å bremse utviklingen av, slik at du kan bli bedre. Din egen innsats, som å følge legens råd og ha en hjertevennlig livsstil, er med andre ord svært betydningsfull. Når det gjelder kosthold er det først og fremst salt du skal være forsiktig med. Salt binder væske til kroppen, noe som øker belastningen på et allerede svekket hjerte. Tobakksfrihet, sunn mat og fysisk aktivitet er noen av de aller beste tiltakene for hjertet ditt. Det kan virke overveldende å skulle forandre livsstilen, men selv små forbedringer er av stor verdi. I tillegg er det viktig å sørge for at du får nok hvile og søvn.