Hæ? Pacemaker?? Jeg?!

Det begynte på badet. To ganger med kort mellomrom gikk jeg rett i bakken, i det som kjentes som sakte film, der jeg forsto godt at dette gikk galt, uten å kunne gjøre noe med det. Den ene gangen skled hun som da var baby sakte ut av armene mine. Den følelsen sitter i. 

Jeg tok kontakt med legen etter runde to der hodet traff badegulvet og møtte norsk helsevesen på sitt beste, med full oppfølging og utredning på Rikshospitalet. Etter at epilepsi og ymse annet var utelukket, sto hjertet igjen.

Den typiske pasient

Det kjentes spesielt å være mulig hjertepasient. I mitt hode var folk med hjertetrøbbel vanligvis godt voksne menn, ikke småbarnsmødre i midten av trettiårene. Bildet viser seg å være mer sammensatt. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) er det en femtedel - 21 prosent - av oss, som lever med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. De hyppigste hjerte- og karsykdommene er hjerteinfarkt, atrieflimmer, hjertesvikt og hjerneslag. Hjertet er vårt mest sentrale organ. Døden defineres utfra når hjertet slutter å slå.

Bedre hjertehelse

Samtidig som hjertesykdom fortsatt er en av de viktigste årsakene til dårlig helse og for tidlig død i Norge, ser vi store framskritt. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bidratt til forskning på hjertehelse i mange år. Sammen med mange andre, har vi vært med på å skaffe økt kunnskap om hva som forebygger sykdom og hva som redder liv. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at forekomsten av akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag er redusert med henholdsvis 24 og 13 prosent på seks år.  Dette er gode nyheter. Samtidig er det fortsatt behov for mer kunnskap. Mange nordmenn lever i dag med hjerte- og karsykdom. I fremtiden blir det sannsynligvis flere, særlig fordi det blir flere eldre i befolkningen. 

Enklere løsninger

Etter å ha vippet meg opp og ned på en seng på høykant, for å finne ut hva som gjør at jeg besvimer, fant de ut at det var hjertet som var problemet. Det finnes sikkert et langt navn på latin for fenomenet, men versjonen jeg fikk var «du har et hjerte med en feil refleks: Ditt hjerte tar ned tempoet når det burde ta det opp». En løsning på det kunne være pacemaker, som legen sa. Det har også blitt et ganske enkelt inngrep i vår tid, med stadig bedre teknologi. Men heldigvis for meg gikk vi for en enda enklere løsning, nemlig gode råd om hva jeg skal gjøre og ikke gjøre for å unngå å besvime.

Mer kunnskap om hjertet gjør at vi kan forebygge bedre og behandle bedre enn før. Mange av de store hjerteoperasjonene er historie og er erstattet av enklere løsninger.  Vi har kommet langt på området, men må fortsatt videre. 

Les mer om hjertehelse.

Se hjertelege Wasim Zahids video «5 raske tips for å forebygge hjertesykdom»