Til hovedinnhold
Støtt oss

Støtt hjerteforskning

Hjerteforskning

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste førti årene. Men fortsatt er disse sykdommene en av de vanligste dødsårsakene i Norge.

600 000 nordmenn lever i dag med hjerte- og karsykdom. I fremtiden blir det sannsynligvis flere, særlig fordi det blir flere eldre i befolkningen. 

Forskning er nødvendig for å:

  • forstå årsakene til hjerte- og karsykdom bedre
  • bli bedre til å forebygge
  • bli bedre på å diagnostisere tidlig
  • gi den beste behandlingen
  • sørge for god oppfølging 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en av de største humanitære bidragsyterne til norsk hjerte- og karforskning. Vi gir støtte til etablerte forskningsmiljøer med høy fagkunnskap. Vi støtter både grunnforskning og forskning på behandling. Støtten gis i form av finansiering av stipendiater, postdoktorstillinger og prosjektmidler.

Hjerte- og karforskningen i Norge hevder seg godt, og bidrar med byggestener til den samlede kunnskapen på området internasjonalt. Men det er fremdeles mye vi ikke vet, og mer forskning er nødvendig for å forebygge sykdom og dødsfall, og for å forbedre livssituasjonen til dem som lever med hjertesykdom. 

Takket være forskning, har vi i dag mye kunnskap, både om levevaner, medisiner og annen behandling av hjerte- og karsykdom. Forskningen på hjerte- og karområdet har kommet lenger enn på mange andre områder. Det innebærer blant annet at forskningsinnsatsen i dag er svært effektiv. Forskerne vet mye om hvilke problemstillinger som vil være fruktbare, og som kan gi oss ny kunnskap. 

Støtt viktig hjerte- og karforskning

Disse spørsmålene ønsker vi å finne svar på

Hvorfor følges ikke rådene?

Mange pasienter med hjerte- kar sykdom følger ikke råd om kolesterolmedisin og livsstilsendring for å unngå videre utvikling av sykdommen. Hvorfor gjør de ikke det? Og hvordan finne metoder som gjør at flere når behandlingsmålet for det skadelige kolesterolet. Dette ønsker John Munkhaugen å finne svar på gjennom NOR COR studien som han leder.

John Munkhaugen

Postdoc, UiO

Nytt fokus på høyre pumpekammer

Funksjonen til hjertets høyre pumpekammer har lenge blitt sett på som nærmest ubetydelig, men de siste årene har det blitt økt fokus på betydningen av den høyre siden av hjertet. Hjerteforsker Emil Espe ønsker å etablere nye metoder for å studere hjertets funksjon, og bidra med ny kunnskap om prosessene bak hjertesykdom, slik at pasienter med sviktende hjertefunksjon kan få enda bedre behandling.

Emil Espe,

Postdoc, Universitetet i OsloiO

Har et nytransplantert hjerte godt av intervalltrening?

Å ha god kondisjon er bra for hjertet. Men hva når man får et nytt hjerte – hvor mye trening tåler det når det er nytransplantert? For første gang i verden forskes det på dette.

Katrine Rolid

Ph.D kandidat, Oslo Universitetssykehus

Vil fange opp plager etter hjerneslag

Forsker Ingrid Skogestad ønsker å finne nye og bedre kartleggingsverktøy for å fange opp pasienter som får kraftig utmattelse (fatigue) etter hjerneslag slik at plagene lettere kan bli fanget opp av helsepersonell.

Ingrid Skogestad

Ph.D kanditat, Universitetet i Oslo

Kan medisin forhindre forkalkning av hjerteklaffen?

Det finnes i dag ingen medisinsk behandling for å stanse slik forkalkning, kun kirurgi og ny hjerteklaff. Hjerteforsker Arsenii Zabirnyk ønsker å finne en medisin som kan hindre forkalkning av hjerteklaffen, noe som vil gi millioner av mennesker i hele verden lengre og bedre liv.

Arsenii Zabirnyk

Postdoc, Universitetet i Oslo

Salt og blodtrykk - hva er sammenhengen?

Kan hud, muskler og deres lymfekar ha betydning for vann og saltbalansen gi oss ny forståelse av væskebalanse og blodtrykksregulering? Dette ønsker Thowsen å studere. Høyt blodtrykk er en svært viktig årsak til hjerneslag, hjertesykdom og hjertesvikt, og bedre forståelse av årsakene til høyt blodtrykk vil ha stor betydning for behandling og forebygging.

Irene Thowsen

Ph.D kandidat, Universitetet i Bergen,