«Jeg er heldig som får være med, for det blir mye tid alene»

«Det er flott. Jeg gleder meg alltid til å være sammen med henne. Jeg er heldig som får være med, for det blir mye tid alene». Astrid (79) har demens, og har fått en ny venninne gjennom Aktivitetsvenn, et tilbud i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Det er viktig, fordi ensomhet er utbredt blant mennesker med demens. Når de kognitive evnene er svekket, er det vanskeligere å fortsette med en del av de aktivitetene som har vært en del av livet, som å gå på kino, lese bøker eller diskutere nyhetene med naboen. En del opplever også at venner og familie trekker seg unna. Sykdommen er vanskelig. 

Ensomhet og mangel på aktivitet er negativt i seg selv. Men det er også med på å forverre sykdommen og gjør at tiden fram mot sykehjemsplass blir kortere. Derfor startet vi Aktivitetsvenn, der frivillige gir av sin tid for å skape gode stunder ved å være sammen med og gjøre ting sammen med personer som har fått demens. Som å gå på tur, møtes på kafé, delta i grupper. Dele matglede eller musikkglede. 

I dag har Nasjonalforeningen for folkehelsen nærmere 3 000 frivillige aktivitetsvenner som er koblet til personer med demens.

«I svømmehallen har jeg ikke demens» 

En aktivitetsvenn er en frivillig som ønsker å være sammen med deg fordi dere deler en felles interesse. Aktivitetsvenntilbudet tar utgangspunkt i det friske hos personer med demens, det du fortsatt kan og er glad i å gjøre. Viktigheten av dette understrekes av en som selv har demens: «I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som alle andre». 

Forskning viser at meningsfulle og stimulerende aktiviteter kan bidra til å bremse sykdomsutviklingen, særlig i tidlig fase. Vi vet også at den gode følelsen aktiviteten skaper vil vare, selv om selve aktiviteten kan bli glemt. Frivillige aktivitetsvenner er et viktig bidrag for å legge til rette for en fortsatt aktiv og meningsfull hverdag for demenssyke. 

Sterkere sammen

Myndighetene oppfordrer kommunene til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å løse velferdsoppgaver. Flere kommuner har gitt tilbakemeldinger på at de har manglet kunnskap om hvordan de skal gå fram for å samarbeide på tvers, og at Aktivitetsvenn har vært et konkret eksempel på hvordan man kan lykkes med nettopp dette. I samarbeid med 220 kommuner driftes aktivitetsvenntilbudet gjennom et samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor lokalt. Ved å utnytte kunnskap fra frivilligheten og demensomsorgen, kan man best skreddersy et tilbud som gir gode opplevelser både for den som stiller opp frivillig og den som har sykdommen.

Vi har fått en egen forskningsrapport om Aktivitetsvenn. Den forteller at vi lykkes: 95 prosent av de som er med som Aktivitetsvenner, anbefaler andre å bli det. En bedre attest kan vi ikke få. 

En prioriteringssak

Drift av Aktivitetsvenn i kommunene møter ofte to hovedutfordringer, manglende tid og ressurser for de ansatte, og for lite kunnskap om frivillighet.

Vi ønsker å peke på to løsninger. Frivillighet må prioriteres og kompetansen i kommunen må heves. Det er de frivillige organisasjonene som sitter på kunnskapen om frivillighet, rekruttering og ivaretagelse av frivillige. Kommunen har oversikt over hvem som kan ha glede av tilbudet, og kan bidra i kobling av frivillige og personer med demens.

Som frivillig organisasjon kan vi ikke drive tilbudet alene, og er avhengig av et samarbeid med ansatte i kommunen som jobber i demensomsorgen. Vi ser at kommuner som gir ansatte tid og avsatte ressurser til å jobbe med Aktivitetsvenn leverer et bedreomsorgstilbud til sine innbyggere med demens.

Nå som vi går inn i en kommunevalgkamp er det viktig å ikke glemme den frivillige innsatsen. Frivillighet er billig, men ikke gratis. 

Skal vi løse fremtidens utfordringer knyttet til demens, og hjelpe personer med demens ut av ensomhet og isolasjon, er vi avhengig av en sterk frivillig sektor. Det håper vi politikerne som går til valg nå husker på når de er på plass og skal legge planer for de neste fire årene i kommunen.