Beskjed fra legen

For et par uker siden var jeg hos legen og tok en blodprøve. I svaret som dukket opp på helsenorge.no etterpå kunne legen opplyse:

«Helsedirektoratet anbefaler å tilby primærforebygging også til personer 45-74 år med totalkolesterol 5,0-7,0 mmol/l (og LDL-kolesterol 3,0-5,0 mmol/l) dersom samlet risiko overstiger de aldersspesifikke risikogrenser. Du har lav riskoprofil for utvikling av hjertekarsydommer, NORDRISK på 1 % lavt.»

Deretter kom det en lang liste over ymse resultat fra denne blodmålingen, fra «B-Hemoglobing» til «Nyre-estimert GFR CKD-EPI Kreatinin (overfl.=1,73m2)» og tre ulike typer kolesterol.

Jeg har norsk som morsmål, så sånn sett har jeg et godt utgangspunkt for å forstå en melding på norsk. Siden jeg jobber med helse til hverdags har jeg også en ide om hva «primærforebygging» betyr. Likevel følte jeg at deler av denne meldingen like gjerne kunne vært skrevet på et annet språk jeg ikke kjenner til.

Kanskje kan jeg google meg fram til forståelse, men det skal vel egentlig ikke være nødvendig for å forstå en beskjed fra legen?

Jeg er så heldig at jeg kan spørre min kollega Øivind, som sitter på Hjertelinjen vår, og kan alt sånt. Men egentlig bør vi vel helst ikke trenge en fagtolk her heller. Om helsevesenet mener vi skal klare å ta mer ansvar for egen helse, må et minstekrav være at det kommuniseres på en måte som gjør at vi kan forstå hva som er problemet og hva de vil vi skal gjøre med det.

1 av 3 mangler helsekompetanse

Å slite med å forstå slike ting er ikke uvanlig. I fjor kom det en stor undersøkelse som viste at hele en av tre av oss har såkalt lav helsekompetanse. Det vil si at det er vanskelig å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon. Da kan det bli vanskelig å ta medisinen rett eller å følge helserådene fra myndighetene. Det som peker seg ut i undersøkelsen er at mange synes det er vanskelig å vite hva som fremmer god helse og å vite hva som er kunnskapsbasert informasjon og ikke.

Det er OsloMet, Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet (INN) som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Enklere å forstå

Å se på helsekompetanse som noe hver enkelt av bare skal “ha” blir i best fall utilstrekkelig. Helsekompetanse får vi når tjenestene kommuniserer på pasientens eller brukerens premisser. Dette må vi ta med oss når vi skal planlegge for folkehelse og forebygging.

Vi vet vi har noen store folkehelseutfordringer som venter oss, med flere eldre, mer sykdom og mangel på helsepersonell. Skal vi klare dette, må vi gjøre flere ting, fra å satse mer på teknologi til å satse på at folk kan gjøre mer for å ta vare på egen helse.

Vi har mye unødvendig sykdom i Norge, knyttet til levevaner. Det kan vi endre, men da må vi få litt hjelp til å få det til.

Et sted å starte er å se på hvordan vi kan løse at mange synes informasjon om helse er vanskelig å forstå og å bruke.

Informasjon med mening

Jeg tror legen min prøvde å si «Du har litt høyere kolesterol enn du burde ha, men ikke på et farlig nivå. Se likevel på om du kan spise litt sunnere og bevege deg litt mer.» Kanskje kunne hen også bydd på en lenke til kostrådene og den informasjonen om at vi alle bør bevege oss 30 minutter per dag?

Vi trenger at informasjonen vi får gir mening og forteller oss hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Uten en lang økt på Google, der vi også kan finne mye som er feil. Dette må bli enklere, mer tilrettelagt og tilpasset sånn at selv de som mangler helsekunnskap forstår. Det må til, dersom vi skal bli bedre til å ta vare på egen helse - både gjennom forebygging av sykdom (primærforebygging, som å kutte røyking, drikke mindre alkohol, bevege oss mer og spise sunnere) eller holde oss friske etter sykdom (sekundærforebygging). Alle kan ikke rusle ned en trapp på kontoret og spørre Øivind. Dette må bli enklere.

Men har du spørsmål om hjertehelse, så er han der for å svare alle hverdager fra 10 til 14 på telefon 23 12 00 50