Dette ligner på håp

Vi er ikke bortskjemte med gode nyheter, vi som jobber med demens. Vi kan se på historien. Over 100 år har gått siden Alois Alzheimer fant plakkforekomster i hjernen som forklaring på denne sykdommen som skulle få navnet hans.

Mens andre store folkesykdommer har funnet en løsning, har fått sine store gjennombrudd og behandlinger, har blitt helt eller nær utryddet, står vi nær på stedet hvil med de ulike demenssykdommene.

Det er ikke det at få har prøvd. Mange har bidratt. Massevis teorier er testet. Utallige medikamenter er prøvd ut. Likevel står vi fortsatt uten en kur og til nå er det eneste medikamentet vi har kunne by på en bremsemedisin som virker for noen, i noe tid.

Forsiktig optimisme

Det er mulig å se på historien og bli pessimist. Men om vi ser rundt oss her og nå, er det grunn til å være forsiktig optimist:

For det er mange som leter etter en løsning nå, både i verden og i Norge. I Nasjonalforeningen for folkehelsen er vi stolte samarbeidspartnere til sterke fagmiljøer som demensforskere ved UiO, vi er brukerstemme i utviklingsarbeidet i NeuroSysmed i Bergen, der de ser på sammenhengene mellom demens og andre sykdommer som rammer hjernen, som ALS, MS og Parkinson, og vi jobber med Mosermiljøet i Trondheim. Med mange dyktige forskere på laget kan også lille Norge være med å gjøre en forskjell, dersom vi får nok penger til å satse videre på gode prosjekter.

Flere gode nyheter

Selv om vi fortsatt jakter på kuren, har vi nylig fått flere nyheter som viser at vi stadig får mer kunnskap om demens. Det trengs for å løse denne gåten.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet kom nettopp med en ny rapport som viser at så mye som 40 prosent av demensforekomsten kan forebygges eller utsettes gjennom gode folkehelsetiltak. Tidligere har det vært identifisert ni ulike risikofaktorer, blant annet høyt blodtrykk, overvekt og lite fysisk aktivitet. Nå har de lagt til tre til på listen: hodeskader midt i livet, overdrevent alkoholforbruk midt i livet og eksponering for luftforurensning sent i livet. Systematisk innsats for å bedre helsen på befolkningsnivå kan gjøre en stor forskjell på hvor hardt vi vil rammes av demens i framtiden.

Denne uken kom en annen positiv nyhet, om et nytt medikament som har kommet videre i testløpet. Det er snakk om virkestoffet aducanumab, som, dersom det blir godkjent, kan det bli den første behandlingen som reduserer klinisk tilbakegang hos pasienter med alzheimer.

Hittil har vi hatt noen medisiner som kan bremse utviklingen for en kort stund, men ikke noe som kan endre sykdomsforløpet. Vi som jobber med demens er vant til tilbakeslag i forskningen, med mange forsøk og spor som ikke har ført fram. Selv om det selvsagt er for tidlig å slippe løs begeistringen helt, ettersom det fremdeles gjenstår forskning og eventuell godkjenning av medikamentet. Men denne nyheten gir grunn til optimisme.

Trenger storsatsing

Vi har lange tradisjoner for et spleiselag mellom det offentlige, frivilligheten og legemiddelindustrien når det gjelder medisinsk forskning. I september vil Nasjonalforeningen for folkehelsen for 20. gang gjennomføre Demensaksjonen, der vi samler inn penger til forskning. På grunn av covid-19 vil vi ikke ha bøsser slik vi pleier, men håper mange vil bidra med Vipps til 2216.

Til høsten kommer regjeringen med en ny demensplan. Der har vi bedt om og håper på en storsatsing på demensforskning.

Vi kan ikke annet enn å håpe – og å satse. For det er bare forskning som kan stoppe demens.

Les mer om vår støtte til demensforskning.