Demensforskning du kan støtte
Demensforskning 2023
I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram forsker landets beste miljøer på risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og effektiv behandling av demens. Siden 2001 har vi bidratt med over 242 millioner til demensforskningen.
Flere demensforskere mottar støtte til sitt arbeid fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i år.
Nye epigenetiske og oksidative signaturer i Alzheimers sykdom
En av de største utfordringene ved Alzheimers sykdom er mangelen på pålitelige biomarkører for tidlig diagnose, samt effektive forebyggende strategier og behandlinger. Derfor kan økt forståelse av sykdomsutviklingen på molekylært nivå, føre til forbedring i diagnostikk og behandling. Prosjektet skal bygge bro mellom grunnleggende og klinisk forskning for å oppnå en bedre forståelse av mekanismer som ligger til grunn for sykdomsutviklingen ved alzheimer. Håpet er samtidig å kunne finne nye strategier for tidlig oppdagelse og behandling i tidligere faser av sykdommen.
Forhindre demensutvikling i Parkinsons sykdom ved å avdekke mål for individualisert forebygging
Paraplybetegnelsen demens omfatter ulike sykdommer som fører til nervecelledød i hjernen og dermed redusert hjernefunksjon. Dette kan påvirke blant annet hukommelse, språk, logisk tenkning, personlighet og virkelighetsoppfatning. Den nest vanligste årsaken til demensutvikling er opphopning av såkalte Lewy-legemer i hjernens celler. Målet med prosjektet er å forstå hvilke mekanismer i hjernen som kan bidra til at Lewy-legemer kan fjernes, blant annet hvordan hjernens «vaskemaskin», det glymfatiske system, kvitter seg med Lewy-legemer. Resultatene av dette kan bidra til å fremskaffe ny forebyggende behandling.
Når oppstår demens etter hjerneslag?
Nor-COAST (The Norwegian Cognitive impairment After Stroke) har sett på forekomst av kognitiv svikt og demens etter hjerneslag, symptomer og hvordan vi stiller diagnosen demens. Hjernehelsen over de første tre årene etter et hjerneslag følges opp. Videre kartlegges om medikamentell behandling etter hjerneslag har betydning for utvikling av kognitiv svikt og demens. Omkring 11 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Omlag halvparten av disse får kognitiv svikt av lett aller alvorlig grad etterpå. Nor-COAST har deltakere og forskere fra hele landet. Dataene behandles fortløpende og har allerede bidratt til mer enn 30 vitenskapelige publikasjoner.
Norsk forskningsnettverk for kognitiv svikt etter hjerneslag
Omlag 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Kognitiv svikt rammer rundt halvparten av disse i løpet av det første året etter hjerneslaget. Risikoen for å utvikle demens er også forhøyet i mange år etter. Årsakene til kognitiv svikt etter hjerneslag er sammensatte. Vi behøver mer forskning for å avdekke kunnskap som kan lede til bedre diagnostikk, behandling og forebygging. Nettverket jobber blant annet med klinisk og pasientrettet forskning på forhold som gjør livet vanskelig for mange hjerneslagpasienter. Målsetningen er å øke kunnskapen om kliniske symptomer, sykdomsmekanismer, prognose og faktorer som øker eller reduserer risikoen for å få kognitiv svikt etter hjerneslag.
Prediksjon av kognitiv svikt etter hjerneslag ved hjelp av metoder innen kunstig intelligens
Mange opplever å bli uføre på grunn av kognitiv svekkelse etter et hjerneslag. Hvert år finnes det omlag 1 200 til 5 000 slagpasienter i Norge som er i faresonen for å utvikle demens. Hvorfor noen får demens etter et hjerneslag og andre ikke, er fortsatt uklart, men det er kjent at både hjerte- og hjernehelse spiller inn. Prosjektet ønsker å drastisk forenkle hvordan behandlere kan forutse demens hos slagpasienter, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens. Målet er å utvikle nye verktøy, slik at en skreddersydd og personlig behandling raskt kan settes i gang. Dette vil bidra til å kunne utsette eller til og med forhindre utvikling av demens hos mange slagpasienter.
Årsakene til økt sårbarhet for Alzheimers sykdom hos kvinner – FEMDEM
Forskning viser at kjønnshormoner og kjønnsspesifikke faktorer som graviditet og overgangsalder påvirker hjernen. Disse faktorene, sammen med økt sårbarhet for arvelige risikofaktorer, er mulige årsaker til kvinners økte risiko for Alzheimers sykdom. FEMDEM-prosjektet skal undersøke biologiske markører knyttet til alzheimers hos menn og kvinner med ulik grad av demenssymptomer og hos friske personer. Resultatene av denne studien vil kunne gi helt ny innsikt i årsakene til Alzheimers sykdom og sikre tidligere diagnose og mer presis prognose for både menn og kvinner.
yRNA og yRNA fragmentering i utvikling og progresjon av Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den mest vanlige typen av demens og er en irreversibel og dødelig sykdom som rammer hjernen. Til tross for iherdig forskningsinnsats i løpet av de siste tiårene, vet vi fortsatt ikke nøyaktig hva som utløser sykdommen. I hjernen oppstår det avleiringer og arrdannelse som kan starte mange år i forkant av kliniske symptomer på alzheimer. Derfor er det avgjørende å finne en pålitelig biomarkør som enkelt kan påvises, ved for eksempel å ta en blodprøve. Prosjektet skal undersøke molekylære mekanismer bak sykdommen og spesifikt utforske om RNA kan brukes som biomarkør for å diagnostisere. Målet er å fremskaffe ny kunnskap som kan bidra til økt forståelse for når og hvordan Alzheimers sykdom inntreffer.
Gjenoppretter mitofagi for å hemme Tau-frøindusert patologi i Alzheimers sykdom
Mitokondriene er kraftverkene til cellene og står sentralt i hjernefunksjon gjennom hele livet. Mekanismene som vanligvis fjerner skadede mitokondrier reduseres merkbart med alderen, noe som fører til opphopning av skadede mitokondrier i hjernen, som igjen kan føre til at hjernecellene dør. Mangelfull fjerning av mitokondrier er en viktig faktor i Alzheimers sykdom – den vanligste formen for demens hos eldre. Mye er samtidig ukjent om de konkrete mekanismene som ligger til grunn for samspillet mellom mangelfull fjerning av mitokondrier og progresjon av Alzheimers sykdom. Prosjektet håper å avdekke mer kunnskap om denne sammenhengen for å øke sykdomsforståelsen og kunne føre oppdagelsen av effektive legemidler i nye og mer fruktbare retninger.
Hva er de epidemiologiske og molekylære koblingene mellom delirium og demens med lewylegemer?
Den nest vanligste formen for demens er demens med Lewy-legemer. Disse pasientene er ofte plaget med hallusinasjoner og søvnforstyrrelser. Delirium, eller akutt forvirring, er samtidig svært vanlig ved akutt sykdom hos eldre, og gir noen av de samme symptomene som ved demens med Lewy-legemer. Siden demens med Lewy-legemer og delirium har klare fellestrekk, er spørsmålet om det kan være lignende prosesser i hjernen som kan forklare begge tilstandene. En annen grunn til at man tror det kan være en sammenheng, er at deliriumpasienter ser ut til å ha økt risiko for å få demens med Lewy-legemer senere i livet. Forskningsgruppen bak prosjektet ønsker å gjøre nye oppdagelser om årsakssammenhenger, blant annet gjennom studier av unikt materiale fra spinalvæske og kliniske data.
Fysisk aktivitet ved kognitiv svikt og demens—tidlig identifisering og forebygging
Ny forskning viser at kombinasjonen av sakte gange og selvopplevd hukommelsessvikt har god evne til å forutsi nye tilfeller av demens. Denne tilstanden blir kalt motorisk kognitivt risikosyndrom, eller MCR. Samtidig er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og endring i kognitiv funksjon lite utforsket og forstått. Studien vil derfor undersøke hvilken rolle fysisk aktivitet spiller for utvikling av demens hos personer med MCR og mild kognitiv svikt, og for progresjon etter oppstått demens. Denne kunnskapen vil kunne muliggjøre tidlig identifisering av sykdom uten bruk av avanserte tester, gjøre det mulig å iverksette tidlige forebyggende tiltak, og tilføre viktig kunnskap for planlegging av fremtidens helsetjenester.
Identifisere motstandsdyktighetsfaktorer for Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den mest vanlige demenssykdommen og fører til store sosiale og økonomiske belastninger for familier og samfunn. Sykdomsutviklingen er sammensatt og involverer flere gener i kombinasjon med miljø- og livsstilsfaktorer. Det finnes dermed et stort behov for å identifisere flere faktorer som kan beskytte mot selve utviklingen av Alzheimers sykdom. Prosjektet skal kartlegge faktorer som kan ha en beskyttende effekt gjennom å gjøre en kombinert analyse av genetiske varianter og miljø- og livsstilsfaktorer og samspillet mellom disse. Målet er å oppdage beskyttende faktorer, noe som har stort potensiale når det gjelder både forebygging og tidlig oppdagelse av sykdommen.
Biomarkører ved delirium, demens og normal aldring
Delirium, som også kalles akutt forvirring, er svært vanlig ved akutt sykdom hos eldre og kjennetegnes av akutt oppstått oppmerksomhetssvikt og svekkede kognitive funksjoner. Nyere forskning tyder på at delirium kan utløse demens. Å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium vil derfor være til stor nytte for å forstå mer om hva som forårsaker demens. Det er også viktig å forstå hvordan hjernen utvikler seg hos eldre som ikke utvikler demens. Prosjektet skal blant annet analysere spinalvæsker, blodprøver og MR-bilder fra pasienter med og uten delirium og demens. Målet er å kunne skape nyvinning i kunnskap om årsakssammenhenger rundt demenssykdom og hvordan vi bruker disse i behandling av lidelsen.
COVID-19 epidemiens påvirkning på personer med kognitiv svikt og demens, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Eldre, særlig de med kroniske lidelser som kognitiv svikt og demens, er ansett som ekstra sårbare for negative helseeffekter ved smittsomme sykdommer, slik som Covid 19. Denne gruppen har derfor blitt oppfordret til å holde sosial avstand til alle utenfor husholdningen, inkludert nære slektninger, i sterkere grad enn resten av befolkningen ved slike sykdomsutbrudd. I tillegg var helse- og omsorgstjenester midlertidig stengt under deler av pandemien. Dette kan ha gitt betydelige negative konsekvenser for personer med kognitiv svikt og demens. Studien skal undersøke hvordan endring i helsetjenester for personer med kognitiv svikt og demens påvirket deres helse og hverdag. Målet er å utvikle nøkkelkunnskap som kan brukes til å forbedre tjenestene til denne gruppen ved tilsvarende sykdomsutbrudd i fremtiden.
Mitokondrie-funksjon, inflammasjon og gener, og deres betydning for utvikling av demens
Studien skal undersøke om mitokondrier spiller en rolle for utviklingen av demenssykdommer. Mitokondriene er cellenes «kraftverk», men de har også mange andre viktige funksjoner i cellene. Disse fungerer ofte dårligere med økende alder og i enda større grad ved demenssykdommer. Det er kjent at de er en viktig risikofaktor for å utvikle demens, og bare fem prosent utvikler symptomer før de er 65 år. Bortsett fra noen sjeldne genmutasjoner, vet vi lite om årsaken til at noen utvikler sykdommen i ung alder. Målet med denne studien er å undersøke om og hvordan svekket mitokondriefunksjon påvirker utviklingen av demenssykdommer, hvordan det påvirker betennelsesresponsen i hjernen, og om ulike gener har innflytelse.
Dimetylfumarat - gjenbruk av MS legemiddel for Alzheimerbehandling
Forskning har funnet at stoffet Dimetylfumarat (DMF) har positive effekter på tre nøkkelaspekter av Alzheimers sykdom. Per i dag er DMF i bruk for behandling mot sykdommene multippel sklerose og psoriasis vulgaris, og er en mulig passende kandidat for behandling mot Alzheimers sykdom. Prosjektet skal evaluere når og hvordan DMF kan brukes for forebygging og behandling mot Alzheimers sykdom. Analysene fokuserer på kognitiv svikt, avleiringer i hjernen, immunmodulering og nevrobeskyttelse. Målet er at studien skal åpne for at DMF blir brukt til å behandle Alzheimers sykdom. Positive funn og resultater vil kunne bli oversatt til videre kliniske studier som kan gi forskere kunnskap til å utvikle nye behandlingsstrategier mot Alzheimers sykdom.
Innvirkningen demens har på hjernecelleaktivitet og hukommelse
Studien skal skape større forståelse om hvordan demens påvirker aktiviteten til hjerneceller, og hvordan denne aktiviteten henger sammen med hukommelsessvikt. I tillegg skal forskerne undersøke om evnen til å danne nye minner kan forbedres ved å øke hjernecellenes evne til forandring, deres plastisitet, og hvordan dette påvirker hjernecelleaktiviteten under læring. Målet er å forstå hvilke forandringer som skjer på cellenivå når en hjerne rammes av demens. Forskerne tar sikte på å kunne følge utviklingen av demens helt fra tidlig fase, slik at man kan oppdage kjennetegn som oppstår før kognitiv svikt. Økt kunnskap om denne sammenhengen vil være viktig for å kunne oppdage demens tidlig, slik at sykdomsutviklingen kan bremses best mulig.
Diagnostiske og prognostiske egenskaper til MR, og subgrupper til kognitiv svikt og demens
Prosjektet er del av en større studie som skal ta i bruk ulike MR-undersøkelser av hjernen til personer med kognitive symptomer og demens for å påvise undergrupper med ulike hjerneforandringer. I tillegg skal studien undersøke hvordan forskjellig MR-undersøkelser kan gjøre nytte som diagnostisk hjelpemiddel og for å forutse sykdomsutvikling hos pasientene. Mer kunnskap om undergrupper, spesielt undergrupper av pasienter med Alzheimers sykdom, vil kunne øke kunnskapen om hvordan sykdommen oppstår, hvorfor det er forskjell i symptomer og sykdomsutvikling hos pasienter, og hvilke MR-undersøkelser som kan gi de mest nyttige resultatene med tanke på å stille riktig diagnose.
Neutrophil extracellular traps (NETs) ved demens og delirium
Resultater fra forskningen tyder på at betennelsesprosesser i hjernen er av betydning ved utviklingen av demens. Vi ser også at delirium eller "akutt forvirring" er svært vanlig ved akutt sykdom hos eldre, kjennetegnet av akutt oppstått oppmerksomhetssvikt og svekkede kognitive funksjoner. Man vet mye mindre om delirium enn om demens, men også ved delirium ser betennelsesprosesser i hjernen ut til å være en viktig faktor. I tillegg tyder nyere forskning på at delirium kan utløse demens. Forskningsprosjektet håper å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium, og på den måten forstå mer om hva som forårsaker demens. I tillegg håper prosjektet å avdekke mer kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg hos eldre som ikke utvikler demens.
Nasjonalt nettverk for forskning på frontotemporal demens i Norge
Frontallappdemens er en svært sammensatt sykdomsgruppe, samtidig som det er den nest hyppigste årsaken til demens hos personer under 65 år. Frontallappdemens gir ulike type symptomer i form av atferdsendring, språkvansker, redusert evne til å utføre handlinger og symptomer fra muskel- og skjelettsystemet. Det kan være vanskelig å skille de ulike sykdommene fra hverandre, og årsaken til sykdommen er sammensatt. Forskningen på pasienter med frontallappdemens er krevende fordi det kommer få nye tilfeller per år, og det kan gå lang tid før pasientene får riktig diagnose. Det nasjonale nettverkets hovedmål er å forbedre utredningen, behandlingen og oppfølgningen av denne pasientgruppen, på samme tid som omsorgen for pasientene og de pårørende styrkes. I tillegg ønsker nettverket å skape bedre samarbeid mellom ulike poliklinikker på tvers av ulike fagfelt, i tett samarbeid med en brukergruppe, med mål om å utarbeide forskningsprosjekter i fellesskap hvor pasienter fra forskjellige steder i landet kan delta. Nettverket ønsker også å forbedre de diagnostiske verktøyene, slik at riktig diagnose kan stilles tidligere og samtidig øke forståelsen av mekanismene bak sykdommen.
Systemisk betennelse som risikofaktor for cerebral småkarsykdom
Cerebral mikroangiopati er en sykdom i de små blodkarene i hjernen, og en hyppig årsak til hjerneslag og demens. Diagnosen stilles ved en MR-undersøkelse av hjernen etter gjennomgått hjerneslag, ved gangforstyrrelser eller utredning av demens. Mye er fortsatt ukjent om de eksakte årsakene og mekanismene ved utvikling av denne sykdommen, blant annet om hvilken rolle faktorer som alder, saltinntak og betennelsestilstander i kroppen spiller. Forskningsprosjektet skal skaffe økt kunnskap om sykdommen, som kan bidra til bedre forståelse av utvikling av cerebral mikroangiopati og dermed gi mulighet for utarbeidelse av forebyggende strategier for hjerneslag og demens.
Biomarkører i blod for Alzherimers sykdom
Prosjektbeskrivelse kommer.
Ny metode for å måle alfa-synuklein i spinalvæsken ved demenssykdommer og delir
Prosjektbeskrivelse kommer.
Integrering av genetikk med fenotyping for å forbedre prediksjonen av Alzheimers sykdom
Prosjektbeskrivelse kommer.
Hvorfor er det slik at svangerskapet kan påvirke din risiko for demens?
Prosjektbeskrivelse kommer.
Kartlegging av immunmekanismer ved Parkinsons sykdom gjennom enkeltcellestudier av blod og hjernevev
Prosjektbeskrivelse kommer.
Rollen til SMUG1 inaktivering i FTD/ALS sykdomsspekteret
Prosjektbeskrivelse kommer.
Neste-generasjon Trønderbrain
Prosjektbeskrivelse kommer.
Fortynning og utskifting av blodplasma for å forbedre kognitiv svikt og aldring i demenspasienter
Prosjektbeskrivelse kommer.
GRIP - Glymfatisk funksjon i proteinopatier
Prosjektbeskrivelse kommer.
Forskning som tidligere har mottatt støtte fra givere
Med midler fra våre givere har norske forskere kommet flere skritt videre i forståelsen av hvordan friske og syke hjerner fungerer. Vi har kommet lenger i retning av å kunne diagnostisere demens tidlig. Vi vet også mer om sammenhengene mellom hjerte- og karsykdom og demens og vi vet mer om sykdomsmekanismer.
Verken i Norge eller i andre land er det ennå funnet avgjørende ny kunnskap om hvordan demens oppstår og hva som kan gjøres for å hindre sykdomsutviklingen. Samtidig har den grunnleggende kunnskap om hjernen økt. Sammen med framskrittene i tidlig diagnostisering, er dette løfterikt når det gjelder mulighetene for å finne behandling i framtiden.
Vil forskningen finne svar på gåtene knyttet til demens?
Midlene vi samlet inn har det siste tiåret har bidratt til at norske demensforskere på tvers av fagfelt, institusjoner og forskningsmiljø, nå samarbeider i langt større grad enn før om å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om demens.
Utdrag fra tidligere forskningsprosjekter rettet mot fremtidig behandling av demens
Normal aldring eller demens?
Fjell har ledet et stort prosjekt som studerer forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom, og stiller spørsmålet: «Er det normal aldring eller demens?». Forskningen har sett på endringer i hjernen over et livsløpsperspektiv. Resultatene så langt viser at det er tydelige trender som vil gjøre det mulig å utvikle prøvemetoder og undersøkelsesverktøy som kan påvise tidlige tegn på Alzheimers sykdom. Dette vil kunne bidra til mer sikker og effektiv diagnostisering av demens, spesielt av Alzheimers sykdom. Dette er også helt nødvendig for å kunne iverksette behandling. Prosjektet er et samarbeid på tvers av flere forskningsmiljø og ledes fra LifeBrain
Kartlegging av immunmekanismer ved Parkinsons sykdom gjennom enkeltcellestudier av blod og hjernevev
Prosjektbeskrivelse kommer.
Hva skiller mennesker som får demens fra dem som ikke får det?
Selbæk og medarbeidere har vært opptatt av å diagnostisere demenssykdommer tidligere enn i dag. Å få til bedret diagnostisering har også sammenheng med at det stadig kommer økt kunnskap om sykdomsmekanismene som fører til demens. Tidlig og eksakt diagnostisering er en forutsetning for å kunne inkludere de rette personene i kliniske behandlingsstudier med formål å finne ny effektiv behandling av demenssykdommer. I Prosjektet TRAIL-DEM samarbeider forskere fra flere felt. TRAIL-DEM har fokus på selve utviklingen av demens, fra de første symptomene til diagnose, og på det som skjer i hjernen gjennom hele sykdomforløpet. Ved å koble nasjonale registre og helseundersøkelser med kliniske, biologiske og genetiske data har man funnet at faktorer som er av betydning for utvikling av ulike demenssykdommer, og som det må tas hensyn til ved behandling
Utdrag fra forskningsnettverk vi har støttet
Fra laboratoriet til pasienten
Edvard og May-Britt Moser ved NTNU fikk Nobelprisen i medisin i 2015 sammen med John M. O'Keefe for oppdagelsen av hjernens GPS. Edvard Moser har med midler fra TV-aksjonen dannet et tverrfaglig forskningsnettverk for å øke samarbeidet mellom forskere som jobber med grunnforskning og leger som også er forskere. Formålet har vært å videreføre resultatene fra forskningen som førte til Nobelprisen til å kunne bidra til å forstå hvordan hjernen hos mennesket endres ved tap av hukommelse og navigeringsevne, noe av det første som forsvinner når man har demens, og hvordan vi kan behandle dette.
«NO-AGE» og «NO-AD»
Evandro Fei Fang, UiO og Menno Witter, NTNU. Et omfattende forskningsnettverk med stort internasjonalt tilsnitt med fokus på digital kommunikasjon for bedre og raskere samarbeide om nye studier for finne ut hvordan man kan hindre utvikling av Alzheimers sykdom. Dette nettverket har under pandemien vært svært aktivt og arrangert digitale møter der forskere fra hele Norge og en rekke andre land har diskutert og innledet samarbeid. Se opptak fra møter og foredrag.
Videreføring og finansiering fra andre kilder
Flere av de ulike forskningsmiljøene innen demens har blitt betydelig styrket som resultat av satsing på tverrvitenskapelig samarbeid på tvers av forskningsmiljøer. Flere har med dette lykkes å nå opp i konkurransen om øvrige offentlige og private forskningsmidler til forskning på demenssykdommer.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har på sin side bidratt til å påvirke alle aktuelle interessenter for å legge til rette for langsiktige finansieringsstrategier som er helt nødvendig for demensforskningen.
Neuro-SysMed, UiB / Helse Vest
Det første senteret for fremragende forskning (SFF) i Norge med ekspertise innen klinisk behandling av nevrodegenerative sykdommer med fokus på demens, ALS, MS og Parkinsons sykdom, finansiert av Norges forskningsråd. Senteret samler inn data fra kliniske studier for å identifisere nøyaktige markører for tidlig diagnose og underklassifisering av sykdommene, forutsi prognoser og finne ny behandling.
K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom, Kavli-Instituttet, NTNU / St.Olav universitetssykehus
Senteret samler landets ledende Alzheimer–eksperter innen grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning, for en felles nasjonal front mot Alzheimers sykdom. Hjerneceller begynner å dø, opptil flere tiår før Alzheimersykdommen har påvirket funksjonsnivået i dagliglivet, og ingen vet i dag hva som er årsaken, eller hvorfor cellene som ligger akkurat i hjerneområdet som kalles «entorhinal cortex» er spesielt sårbare. Siden 1996 har Kavli-instituttet studert dette området og hjernefunksjonene som oppstår fra disse strukturene i hjernen. Forskningen ved senteret spenner fra grunnforskning på rotter og mus til klinisk forskning på mennesker.
Mer om vårt demensforskningsprogram
Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, høynes nå innsatsen internasjonalt for å finne metoder for å utsette eller kurere demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener Norge har en forpliktelse til å bidra til dette arbeidet.
Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det først og fremst fordi vi ikke vet nok om selve årsakene til demens. For å kunne utvikle en kur, må det mer kunnskap til om hva som skjer i hjernen, fra den er normal til den blir syk.
Følger tydelige spor
I Norge er det flere forskningsgrupper som er svært gode på sine felt. Så langt har det likevel vært brukt lite ressurser på å bygge opp en kultur mellom forskningsmiljøene, for samarbeid og deling, noe vi mener er avgjørende for å lede utviklingen fremover. I demensforskningsprogrammet arbeider vi for å styrke samarbeidet mellom basalforskning og klinisk forskning, samt å bidra til at det dannes et sterkere nettverk mellom demensforskere i Norge.
I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2050. På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050. Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre.