Demensforskning du kan støtte
I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram deltar en rekke forskere og forskningsprosjekter. Hovedtemaene for deres forskning er:
- Hva er årsakene til ulike demenssykdommer?
- Hvordan kan demens diagnostiseres tidligere?
- Hvordan demens kan forebygges?
- Hvilke sykdomsmekanismer finnes ved demens?
Alle disse temaene er av stor betydning for å bekjempe demenssykdommene. Det vil kreve stor innsats i årene som kommer, før vi blir i stand til å stoppe eller bremse Alzheimer og andre demenssykdommer.
Vil forskningen finne svar på gåtene knyttet til demens?
Årsaker til demenssykdom
Forskerne vet ennå ikke sikkert hva som er årsakene til de forskjellige demenssykdommene. Det er mange ulike risikofaktorer som kan ha betydning, både alene og sammen.
Arvelige faktorer har betydning, men vi vet alt for lite om hvor stor betydning det har for at man skal bli syk. Andre sykdommer som f.eks. hjerneslag og diabetes har betydning, men fører ikke nødvendigvis til demens.
Utdanning og levevaner har betydning, men vi vet ikke hvor stor betydning det har og hvilke faktorer som er avgjørende. Både tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og kontroll på blodtrykk og kolesterol er kjente risikofaktorer. Men det er også mange som får demens, til tross for sunne levevaner.
Sykdomsmekanismer
Det forskes også på sykdomsmekanismer i hjernen, og hva som skiller demenssyke hjerner fra friske hjerner. Hensikten med denne forskningen er å finne faktorer som kan påvirkes med medisiner, slik at det blir mulig å behandle demens.
Diagnostisering
Å kunne diagnostisere tidligere enn i dag, vil gi mulighet for å starte tidligere med medisinsk behandling, når denne kommer. Bedret diagnostisering har også sammenheng med økt kunnskap om sykdomsmekanismene. Mer kunnskap om hvordan demenssykdom oppstår og utvikler seg, gjør det lettere for beslutningstakere å utvikle en politikk som bedre ivaretar personer med demens og deres familier i et samfunn med stadig flere eldre.
Forebygging
På samme måte som for en rekke andre sykdommer, er det behov for å vite hva som kan gjøres for å forebygge at demens oppstår. Kunnskap om forebygging kan ha betydning både for den enkelte og for politikk på samfunnsnivå. Forskningen på dette området retter seg både mot den friske delen av befolkningen, og grupper som har tidlige tegn på utvikling av demens.
Eksempler på forskning vi finansierer med innsamlede midler
Normal aldring eller demens?
Hva er forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom? Forskningen ser på endringer i hjernen og forsøker å utvikle prøvemetoder som kan påvise tidlige tegn på Alzheimers sykdom.
Hva er sammenhengen mellom søvnproblemer og utvikling av Alzheimers sykdom?
Prosjektet skal bidra til bedre og tidligere diagnostisering av Alzheimers sykdom, gjennom å skaffe kunnskap om risikofaktorer og årsakssammenhenger. Både arvelig disposisjon og endringer i genene våre etter at vi er født kan ha betydning. Målet er å få bedre forståelse av de kompliserte sammenhengene mellom gener, søvn, tap av hjernevev og ulike risikofaktorer for demens.
Når oppstår demens etter hjerneslag?
Økt kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag. En av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året. Dette prosjektet ser på årsaker og konsekvenser av vaskulær demens.
Hvordan kan vanlige sykdommer skade hjernen?
Sykdommer som hjerneslag og diabetes skaper en lavgradelig betennelse i kroppen som også kan ses ved depresjon og Alzheimers sykdom. Hva er sammenhengen, og kan forståelsen hjelpe oss å bremse demensutvikling?
Nyoppdaget rensesystem i hjernen
Hjernen har ikke noe lymfesystem, men nye funn har avdekket at det finnes et helt eget rensesystem i hjernen, som ikke ligner på lymfesystemet i andre organer. Hjernen har spesiell type celler kalt astrocytter som bidrar til rensing av hjernen. Dette ønsker Thorén å finne ut mer om. Mer kunnskap om astrocyttenes funksjon, og hva som gjør at de ikke alltid fungerer som de skal, kan på sikt gi ny forståelse av hvordan vi kan hindre demens, og kanskje kunne utvikle medisiner for dette.
Riktig diagnose til riktig tidspunkt
Alzheimers sykdom, demens med, Lewy legemer, og parkinson. Mange med disse sykdommene blir feildiagnostisert, og det trengs bedre metoder for å skille sykdommene fra hverandre, mener forsker Marthe Førland. Hun ønsker bidra til å sette tidlig diagnose for å gi best mulig behandling, og tilbud om riktig oppfølging. Slik vil pasienter kunne få mer korrekt informasjon om hvordan sykdommen vil utvikle seg, og mulighet til å planlegge fremtiden og vurdere omsorgsbehov.
Lagring av minner i hjernen - hva kan det si oss om demens?
Et nett rundt nervecellene i hjernen har vekket hjerneforskeres interesse. Dette nettverket har vist seg å ha betydning for hukommelsen vår. Demensforsker Elise Holter Thompson skal finne ut mer om hvordan minner lagres, noe som på sikt også vil kunne være et viktig skritt på veien mot å forstå demenssykdom.
Mer om demensforsknings-programmet
Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, høynes nå innsatsen internasjonalt for å finne metoder for å utsette eller kurere demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener Norge har en forpliktelse til å bidra til dette arbeidet.
Når en effektiv behandling lar vente på seg, er det først og fremst fordi vi ikke vet nok om selve årsakene til demens. For å kunne utvikle en kur, må det mer kunnskap til om hva som skjer i hjernen, fra den er normal til den blir syk.
Følger tydelige spor
I Norge er det flere forskningsgrupper som er svært gode på sine felt. Så langt har det likevel vært brukt lite ressurser på å bygge opp en kultur mellom forskningsmiljøene, for samarbeid og deling, noe vi mener er avgjørende for å lede utviklingen fremover. I demensforskningsprogrammet arbeider vi for å styrke samarbeidet mellom basalforskning og klinisk forskning, samt å bidra til at det dannes et sterkere nettverk mellom demensforskere i Norge.
I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2050. På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot 2050. Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre.