«Du dør av brus!»
En ny studie som viser at brusdrikkere – og særlig lettbrusdrikkere, dør før andre, har gått bredt i media og på sosiale medier. Forenklet framstilling av forskning kan både gi feil kunnskap, unødvendig frykt og falske håp.
Jeg er en av de som drikker mye brus. Der andre starter dagen med en kopp kaffe, tar jeg den første slurken av en Pepsi Max når jeg kommer på jobb om morgenen. Derfor var det flere som sendte meg lenker til artikler om den nye forskningen som ifølge overskriftene tydet på at brusdrikkere har kortere levetid enn andre – og særlig lettbrusdrikkerne. «Dette har jeg ikke lyst til å lese», tenkte jeg og lot det være. Men jeg kjente jo litt på bekymringen. Heldigvis har noen andre lest saken grundig - og studien bak - og delt sin kunnskap.
Studien viser det veldig mange studier viser: Det som gir risiko for dårlig helse og sykdom er de samme tingene: Røyking, alkohol, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet. Av ulike grunner er det flere lettbrusdrikkere som også scorer høyt på disse faktorene - og dermed har høyere helserisiko. Men det er altså på grunn av andre ting i livet enn lettbrusen.
Forenklet helsejournalistikk
Dette eksempelet er ganske typisk for en del av den mer lettvinte helsejournalistikken, med forenklede overskrifter og konklusjoner som ser mye klarere ut enn de er i selve forskningen det handler om.
Dermed sitter vi igjen med en følelse av dramatikk og store konsekvenser om vi velger det ene eller det andre – og kanskje unødvendig uro og frykt. Slik journalistikk kan også fort ta i for hardt om nye kurer mot sykdom som er på vei, og slik skape falske håp. Ofte er det mange års forskning igjen fra håp til kur.
Av og til kjennes det også som mediene vil selge oss noe, med mirakelkurer som skal sørge for #sommerkroppen på kort tid. I likhet med mange andre leser jeg også slik artikler, i håp om at det finnes en quick fix, men det er sjelden artiklene leverer innhold som matcher med tittelen. Som den jeg klikket på med budskap om «hvil deg sprek». På tross av lovende tittel kunne heller ikke denne tilby meg god samvittighet for de mange timene på sofaen (Det vil si, god treningssamvittighet. Jeg har mange andre argumenter for hvorfor det jevnlig er helt rett å ligge på sofaen!).
To enkle regler
Heldigvis har mange redaksjoner skjerpet helsejournalistikken sin, slik at de leverer god og faglig forankret informasjon om sykdom, helse og forskning. Det er en god ting. De lettvinte svarene og store overskriftene er sjelden gyldige. I Nasjonalforeningen for folkehelsen blir vi for eksempel jevnlig spurt om råd for slanking. Slike råd gir vi ikke.
Selv om tabloide medier jevnlig kan fortelle om en ny superdiett, så har vi valgt å ikke mene noe om disse. Isteden anbefaler vi Helsedirektoratets kostråd som handler om måtehold og mangfold. Og så vet vi at det er bedre å bevege seg enn å la være og at røyking og alkohol er negativt for helsen vår.
Våre sunnhetsidealer må ikke handle om utseendet, men om å ta vare på helsen sin og ha en kropp som orker å få til det vi ønsker. Som hjelp til å ta gode beslutninger for å oppnå dette, trenger vi gode råd som er forankret i kunnskap, ikke store overskrifter som kan være feil eller skremme.