Ønskeliste for skolestart

En strålende fornøyd skolepappa kommer bort til meg for å fortelle at han nettopp har fått melding fra sønnens skole om at det blir mobilfrie skoledager framover. Telefonen leveres ved ankomst og hentes mot slutten av dagen. Han var så glad for at sønnen og medelevene nå fikk hjelp til å se opp fra skjermen.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har jobbet lenge for en mer helsevennlig skole. Vi vet at fra ungene begynner på skolen, blir de mer stillesittende år for år. Etter hvert er de stillesittende mesteparten av døgnets våkne timer. For en kropp laget for bevegelse og aktivitet, er det ikke bra. Derfor har vi kjempet for daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette har regjeringen lovet skal bli hverdag i skolen, men så langt er det få tegn til at dette faktisk skal skje. En del skoler er i gang, men den nasjonale marsjordren lar vente på seg. For vår organisasjon er det en viktig oppgave for høsten å minne om både løftet og gevinsten i å holde det.

Denne debatten har pågått lenge. En annen diskusjon er nyere: Debatten om mobil i skolen. Her har vi forskning som viser at mobilfri skole gir bedre læring og mindre mobbing. Om ikke det var nok, har også FN nylig advart mot mobilbruk i skolen. For oss som jobber med helse er debatten om skjermbruk relevant fordi vi ser at skjermen kommer i veien for aktivitet som er bra for helsen vår. Når det går mange timer av dagen til å sitte stille og se på en skjerm, blir det mindre tid til å være aktiv i friminuttet. Algoritmene som skaper avhengigheten, gjør det også vanskelig å logge av, noen som ofte kommer i veien for søvn. Alt dette løses ikke med mobilfri skole, men noe gjør det. Dersom mobilen ligger i et skap hele skoledagen, blir det fritt fram for å gjøre andre ting, som å leke eller spille fotball. Det er bra for humør og trivsel, med bedre helse som en god bonus.

Vårt tredje skolestartønske handler om skolemat. Hele 80 prosent av verdens land har skolematordninger av ulik sort. I Sverige, som vi ellers liker å sammenligne oss med, har de hatt dette siden 1940-tallet. For litt siden kom det forskning som viste at de som hadde fått skolemat gjorde det bedre i livet enn de som ikke fikk. Disse elevene hadde mer utdanning og høyere inntekt. Det er ikke så rart. Å følge med på grammatikk og matematikk på tom mage er ikke så lett. Med mat kan man lettere henge med og slik få til skolegangen bedre. En sunt og gratis skolemåltid sikrer alle barn næring til lek og læring. Mange skoler er i gang, men dette trenger vi for alle. Løsningene vil bli ulike, fra brødskiver til salatbuffet, men effekten vil bli det samme: Bedre helse her og nå og bedre helse for livet, fordi ungene får gode matvaner.

I alle disse sakene møter vi argumenter om at foreldre må få til å fikse dette selv. De må smøre den matpakka, sørge for aktivitet og ta den praten om mobilbruk med eget barn. Det går det an å mene, men når foreldre ikke får til å fikse, hvem skal leve med konsekvensene da? En sulten syvåring, eller fellesskapet? Vi mener det siste. Gratis skolemat er bra for alle barn, og særlig for de som trenger det mest. Det samme gjelder fysisk aktivitet. Og kampen mot mobilen har blitt for stor. Den kan ikke foreldre ta alene, her trengs det like regler. Framfor kamp mellom hvert barn og voksen, eller i hvert klasserom, må utdanningsministeren være tydelig på at skolen er mobilfri sone.

Foreldre ønsker daglig fysisk aktivitet i skolen, gratis skolemat og mobilforbud. Det viser målinger.

Vi trenger politikere på jobb som tar det ansvaret de har som felleskapets representanter. Til skolestart bør elevene få mer enn ny timeplan og spissede blyanter. De bør få lovnad om økt innsats for å ta vare på dem, med aktivitet, mat og hjelp til skjermpauser.

Barns helse er vårt felles ansvar. Vi har mye ugjort. Nå er det på tide med handling.