Overvekt og fedme må vi løse sammen

På YouTube ligger et gammelt klipp der kjendiskokk Jamie Oliver viser fram frukt og grønnsaker til en amerikansk førsteklasse for å finne ut om de vet hva de ulike matvarene er. Barna har absolutt ingen ide og foreslår at tomatene kan være poteter og auberginen er kanskje en pære? Vi kan se på, blir sjokkert og kanskje humrer litt over uvitende amerikanere.

Men står det så mye bedre til hos oss? NRK hadde for litt siden en sak om at kålroten er stadig mindre populær og at mange ikke engang vet hva det er. Tilbakemeldinger fra miljøer som jobber med barn og mat er at kunnskapen er fallende.

Trenger sunnere matomgivelser

Nasjonalforeningen for folkehelsen har lenge jobbet for sunnere matomgivelser. Når 7 av 10 nå har overvekt og fedme i Norge handler det ikke om at genene våre har endret seg i det siste eller at vi har hatt en nasjonal kollaps i viljestyrke. Det er matomgivelsene våre som er drastisk forandret og som gir denne helsekonsekvensen. På noen tiår har maten vi tilbys endret seg, tilgangen er endret og reklametrykket er et helt annet.

Svært mye av maten vi kjøper er hurtigmat og ferdigmat, som ofte har mye sukker, salt, fett og tilsettingsstoffer av ymse slag. Dette har fått erstatte de rene råvarene, fordi det er praktisk, billig og nettopp laget for å gi oss lyst til å spise mer. Med smakskombinasjoner av søtt og salt pluss fett, som nærmest nuller ut hjernens «jeg er faktisk mett»-funksjon og mat som knapt trenger å tygges, fortrenger vi kroppens eget system for å regulere næringsinntak.

Samtidig opplever vi at den sunne maten, som fisk, frukt og grønt, har fått så høye priser at mange velger dem bort, mens det usunne, som sjokolade, har gått ned i pris. Tilbudene i butikken er ofte den usunne ferdigmaten, som vinterens priskrig på Grandiosa pizza, der salget er doblet og butikkene må ha kvoter på antall frossenpizzaer per kunde, eller de hyppige kampanjene med fire store sjokoladeplater for 100 kroner.

Tilgjengelighet og reklametrykk

Den usunne maten er også tilgjengelig til nær alle døgnets tider, fra matbutikker som er oppe til kl 23, kiosker og bensinstasjoner som har døgnåpent, og tilbud på boller og baconpølse og mat levert på døra som nå er mulig stadig flere steder. Muligheten er der absolutt hele tiden. Sjokolade og potetgull kan også leveres med bud til en lav pris, om du ikke orker å reise deg og gå ut.

Med internett og sosiale medier er reklametrykket eksplodert. Og reklame virker. For barn er det en direkte sammenheng mellom mengden reklame de ser og kaloriinntak. Voksne påvirkes selvsagt også av stadige oppfordringer om at vi fortjener sjokolade midt i uka eller bør ta en bolle om det var litt stress i dag.

Summen av alt dette fører til dårlige helsevalg. Skal vi få til endring, trenger vi et dempet reklametrykk, vi trenger lavere priser på sunn mat, høyere priser på usunn mat, og vi trenger for eksempel at det ikke er masse godteri ved kassa, der viljestyrken vår er lavest. Dette er ting vi jobber for i Nasjonalforeningen.

Kunnskap nødvendig

Samtidig må vi satse på å få opp kunnskapen i befolkningen. Det hjelper ikke med lavere pris på kålrota om folk ikke vet hvordan den kan brukes. Selv om de fleste vet at kokte poteter er sunnere enn potetgull som tilbehør, og at kroppen har det bedre med eple enn sjokolade, har matlandskapet også endret seg slik at det er vanskeligere å finne fram. Mange lager mindre mat fra bunnen av hjemme, slik at både smakserfaringer og matlagingserfaringene blir færre. Produsenter som jobber for å selge oss ting, driver også massiv sunnhetsvasking, som gjør at det som framstår som bra, som mellombar eller fruktmos til barn, egentlig er fullt av sukker eller ganske næringsfattig. For å gjennomskue dette og kunne velge det som faktisk er bra, trengs det kunnskap.

Mat og helse er det faget i skolen med færrest timer og flest lærere uten fagutdanning. Det må vi gjøre noe med. På samme måte som krav til at kostrådene følges for mat i barnehagen, og et sunt og gratis skolemåltid vil legge grunnlag for gode matvaner og god matkunnskap, må vi satse mer på mat og helse-faget.

Verdens fedmedag

Hvert år markeres verdens fedmedag, som en markering av alvoret i den helsetrenden som gjør at stadig flere av oss veier for mye. Her trengs det en mye større innsats enn i dag for å forebygge at mennesker får en vekt som er så høy at det går utover livskvalitet og helse.

I mange tiår har vi pekt på den enkelte og manet om mindre mat og mer trim. Det har åpenbart ikke virket, når vi ser på utviklingen i overvekt og fedme.

Jeg er veldig glad for at denne diskusjonen nå er plassert der den hører hjemme: Som et samfunnsproblem. Dette handler heller ikke om enkeltmennesker, men om et felles samfunnsproblem skapt av usunne matomgivelser. Dette løser vi bare i fellesskap.