«Person, kvinne, mann, kamera, tv»
Presidentvalget i USA handler ikke bare om politisk retning. Akkurat nå får diskusjonen om en eller begge av presidentkandidatene har begynnende demens mye oppmerksomhet. President Trumps erklæring om at han i 2018 besto en kognitiv test har ikke overbevist motstanderne.
Nylig stilte president Donald Trump til et intervju med tv-kanalen Fox News, der diskusjonen om hans kognitive evner ble et tema. Nok en gang viste Trump til en test han tok i 2018, som blant annet handlet om å identifisere en elefant og å huske de fem ordene «person, kvinne, mann, kamera, tv». Om man husket dem i rett rekkefølge ga det ekstrapoeng, understreket presidenten i sin entusiastiske beskrivelse av hvordan han fikk ros fra legen for sin gode prestasjon her.
Denne seansen har gått sin seiersgang på sosiale medier i etterkant. Ikke blant Trumps støttespillere, men blant meningsmotstandere som viser til at dette er en veldig lett test og som ikke er særlig imponert over landets øverste leder. Den har fått stjernekomikere som Trevor Noah, Stephen Colbert og Sarah Cooper på banen, men også en rekke kommentatorer. Det spesielle er likevel at det faktisk pågår en realitetsdiskusjon om hvorvidt landets president faktisk har en dødelig hjernesykdom. En rekke seriøse aktører bidrar inn i denne diskusjonen, fra medisinske fagfolk til politikere og kommentatorer.
På motsatt side står demokratenes sannsynlige presidentkandidat Joe Biden, som i enda større grad må forsvare seg mot påstander om demens, blant annet gjennom angrep fra selveste president Trump. En meningsmåling viser at nær 40 prosent av amerikanske velgere tror Biden har demens. Av egne partifeller er det nær 20 prosent som tror dette, mot 66 prosent blant de republikanske velgerne. Et Googlesøk på «Biden dementia» gir over 16 millioner treff. Som «bevis» for sykdommen deles klipp der Biden må tenke før han svarer og der han stotrer med ordene.
Å stille fjerndiagnoser er en svært krevende øvelse som sjelden holder faglige mål. Uten å ha gått langt inn i «bevisene», legger jeg til grunn at det å være president i USA eller å være kandidat som ønsker å bli det, gir et innhold i dagene i arbeidsmengde og temabredde som ikke er forenlig med å ha kognitiv svikt.
I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi med demens og har kontakt med mange mennesker som lurer på om de selv eller deres nærmeste kan ha demens. De vanlige tegnene på tidlige symptomer er:
- problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
- språkproblemer, særlig med å huske navn på ting eller personer
- oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
- problemer med å huske tid og sted
- svekket dømmekraft, for eksempel problemer med økonomi
- hukommelsessvikt som påvirker arbeidsevnen
- problemer med abstrakt tenkning
- feilplassering av gjenstander
- forandringer i humør
- atferdsendringer
- tap av initiativ og engasjement
Mennesker som får demens vil ofte ha ulike mestringsstrategier for å håndtere de første tegnene på sykdommen, men denne listen med symptomer vil være krevende å skjule for personer som Trump og Biden, som har ekstremt tette kalendere, mange mennesker rundt seg hele tiden og en dagsorden med et enormt temaspenn. De aktuelle kandidatene i USA er godt voksne menn. Med alderen blir de fleste litt langsommere i reaksjonsevnen, men det betyr ikke at hukommelsen er svekket. Å bli litt mer glemsk betyr heller ikke at det er en sykdom i hjernen, men kan skyldes andre aldersbetingede endringer.
Samtidig er det en teoretisk mulighet for at Biden og Trump kan få demens. USAs tidligere president Ronald Reagan fikk Alzheimer. Presidentrollen gir ikke immunitet, selv om de som besitter den ofte scorer høyt på faktorer som begrenser risiko, som høy utdanning, god inntekt og god fysisk helse.
Å sette en demensdiagnose er ikke enkelt og tar tid. Halvparten av de som har demens i Norge i dag mangler en diagnose. Kognitive tester er en del av utredningen. Sammen med informasjon fra personen selv og pårørende om endringene som har pågått over tid, scanning av hjernen og andre prøver, bl a ryggmargsprøve er, ifølge de nasjonale faglige retningslinjene, det som skal til for å sette diagnose. Videoklipp på YouTube gir ikke grunnlag for å sette noen diagnose, selv for eksperter.
Demens er en alvorlig sykdom. For den som rammes og for pårørende. Det finnes ingen kur og sykdommen er dødelig. En slik diagnose er for alvorlig til at den bør brukes som lettvint argumentasjon for å ramme en politisk motstander. Det gjør ikke situasjonen lettere for de som er berørt at sykdommen omtales så nedlatende og krenkende som vi ser i debatten nå. Selv om demens er uforenlig med å være president i et av verdens største land, er det viktig å husk at de fleste som får demens kan leve ganske godt med sykdommen, lenge, dersom de blir møtt med respekt, støtte og forståelse fra omgivelsen.