Sommerprosjekt: Skrive framtidsfullmakt

Sykdom og død er ikke det vi har lyst til å tenke på når dagene er lette. Men det er da vi har mulighet til å ta noen av de viktige samtalene om «dersom noe slikt skjer, så vil jeg at…». Så i sommer har jeg tenkt at mannen min og jeg skal få skrevet oss framtidsfullmakter, slik at vi kan påvirke beslutninger som tas dersom vi ikke lenger kan påvirke dem med egen vilje og egen stemme.

Ved alvorlig sykdom kan det være mange beslutninger som skal tas. For eksempel kan det handle om forvaltning av verdier, som hva som skal skje med bolig eller hytte. Når barn overtar ansvaret for økonomien for eldre foreldre, kan de også ønske å rydde litt i faste trekk fra kontoen. I en framtidsfullmakt går de an å skrive ned sine ønsker for slike ting, som hvem som skal ta beslutninger om ting som hus og hytte - eller helse. Og det er en mulighet for å si fra om at «så lenge jeg lever skal det bidraget til Amnesty betales fast hver måned!».

Praktisk ordning

En framtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Vergemålsloven definerer framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgivaren etter at fullmaktsgivaren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta interessene sine innen de områda som omfattes av fullmakten.»

Ordningen er gratis og du kan skrive framtidsfullmakten selv. Den eller de som pekes ut til å følge opp, må være personer over 18 år. Et advokatfirma kan ikke få denne rollen, det må være en eller flere fysiske personer som du kjenner og har tillitt til. To vitner må underskrive og det må lages en avtale om hvor fullmakten skal oppbevares på en trygg måte.

Det vanlige er å ha med detaljer om økonomiske forhold, som ønsker for forskudd på arv eller regningsbetaling, og personlige forhold, som ønsker i forhold til sykehjem eller fullmakt til å rydde i digital tilgang.

Ta vare på ønskene dine

Om det er noe som er viktig for deg, bør det med her. På Demenslinjen opplever vi for ofte at mangel på slike avklaringer er noe av det som gjør det enda vanskeligere når noen rammes av demens. Det klare rådet er å få på plass slike fullmakter mens alle er friske og har beslutningskompetanse.

Hjemme hos oss har vi for lengst snakket om organdonasjon. Blir det et aktuelt tema, kjenner vi hverandres svar. Nå skal vi snakke om like vanskelige ting, som tanker om det å flyttes til sykehjem eller livsforlengende behandling i en situasjon med alvorlig kognitiv svikt. Kanskje skal vi også skrive ned noe om ønsker for begravelse? Jeg har for lengst bestemt at jeg vil ha asken min spredd utover på den nærmeste fjelltoppen på hytta. Framfor en grav å gå til, får familien en varde. Det kan være lurt å skrive ned at det er slik jeg vil ha det, om jeg skulle bli syk og ikke får til å si fra.

Jeg gleder meg mer til å diskutere planen for bytte av plattingen enn dette. Men dersom vi en gang kommer dit at det trengs, kommer jeg til å være veldig glad for at vi brukte de nødvendige timene på å snakke oss gjennom og skrive ned det som er viktigst.