Trollkjerringer trengs!

På omsorgsboligen har de en medarbeider som hentes inn når beboere for eksempel ikke vil dusje. En liten dame med et stort smil er deres supertriks for å løse vanskelige situasjoner. Med humør og vilje sørger hun for at det blir dusjing og at den viktige personlige hygienen blir ivaretatt. Det er hun selv som har laget kallenavnet sitt: Trollkjerringa.

Problemløsere med kunnskap

Vi trenger flere slike medarbeidere. Mennesker med demens trenger nettopp slike fagfolk som kan få til å løsne opp i ting som har låst seg. Det kan være i det små og i det større. På Demenslinjen vår får vi mange telefoner som handler om hjemmetjeneste og sykehjem der ansatte tar imot og aksepterer svar om at noen har spist, eller ikke trenger bleieskift uten å sjekke videre. En som ikke vil dusje, får slippe, selv om håret er urent og kroppslukten stram. Dette handler ikke om vond vilje, men om mangel på kompetanse. Uten opplæring i demens er det vanskelig å forstå hvordan denne sykdommen kan virke, og hvordan man møter mennesker som har demens på en god måte.

Kompetanse handler både om kunnskap, ferdigheter og holdninger. For å møte mennesker med demens på en god måte, er holdninger og de kloke hodene, like viktig som faktakunnskap om demens.

Sokkene først

Det samme kan bidra til å lage vanskelige situasjoner. På Demenslinjen fikk vi historien om den eldre mannen som ble opplevd som en aggressiv og utagerende beboer på sykehjemmet. Flere måtte trå til hver gang han skulle håndteres. De ansatte grudde seg til å hjelpe denne beboeren, og hans atferd ga behov for økt bemanning. Dette var virkeligheten helt fram til det kom en ansatt på jobb som tok seg tid til å spørre mannens søster, som hadde passet på han fram til han måtte på sykehjem. Søsteren hadde noen helt konkrete råd om hva som skulle til for å gi han en god dag. Det handlet om langsom vekking med bare halvåpen gardin først og påkledning der rekkefølgen med sokker før bukse var viktig. Når de lyttet til rådene, opplevde de å få en helt annen person å forholde seg til. Borte var sinnet og risikoen for at ting skulle fly gjennom lufta eller at slag skulle rettes mot noen. Igjen var en mild mann som hadde med seg den gode begynnelsen på dagen resten av dagen.

Forstå sykdommen

Demens er en krevende sykdom. Den som rammes og de som er rundt opplever tap av mestring, men også endring av personlighet. Den milde og blide kan bli aggressiv og utagerende. Den velstelte og stilige kan være bustete og ha møkkete klær uten å reagere. Men den de har vært gjennom livet skal ivaretas også inn i en krevende sykdom. Verdigheten deres må ivaretas, og de må møtes med respekt, selv om sykdommen kan gjøre dette vanskelig. Da handler at personalet har god forståelse av hva demenssykdommen gjør med de som får den, som tar seg tid til å snakke med pårørende for å forstå og legge til rette og som har nok kjennskap til den de skal stelle til å vite hvilken side skillen skal være på, eller om sokkene skal på først eller sist.

Hele stillinger og god kompetanse hos de som jobber i hjemmetjeneste og på sykehjem er med på å bidra til dette. At både personell og pasienter har færre ulike flere faste personer å forholde seg til, gagner både ansatte og pasienter. Når personale og pasienter kjenner hverandre, skaper dette roligere og bedre arbeidsforhold for de ansatte, og pasientenes verdighet ivaretas. Det øker også pasientsikkerheten og kan bidra til mindre tvangsbruk.

Og så trenger vi det ekstra engasjementet og viljen til å få til, nemlig det som gjør at Trollkjerringa går inn og løser de vanskelige situasjonene. Kan vi på vegne av pasientene vi jobber for ønske oss flere trollkjerringer?