Vi må slutte å gi barna helseskadelig oppvekst

«Det bare blidde slik», er Tjorvens forklaring. Det begynte med vassing, så spruting, så bading. Ikke noe av dette var egentlig meningen.

Litt sånn er det med endringene i den norske barndommen. Veldig mye av det vi ser som skjer nå, er ting som «bare blidde slik», det var ingen debatt eller beslutning bak.

Utsklidning uten plan

Ingen sa at ungene våre skulle slutte å leke ute. Men mye av uteleken forsvant med organiseringen av barndommen, der løkka ble erstattet av betalt, organisert aktivitet, der foreldre ofte kjører til og fra. Antall timer med aktivitet ble begrenset til den i hallen eller på banen – der ikke alle barn har råd til å være med.

Ingen sa at ungene våre bør sitte mest mulig stille. Men vi ga alle etter for presset om smarttelefon, fordi «alle andre har» og skolen delte ut iPader – og så ble de sittende der ved skjermen, lokket til å bli av algoritmer som tilbyr evig underholdning.

Regelen om at godteri var på lørdag, til barnetimen eller barne-tv, ble aldri opphevet, den bare skled ut. Det samme gjorde størrelsen på brusen.

Ost- og frityrtåke

Og at barna våre kan gå gjennom nærmest en tåke av pommes fritesduft og den fristende lukten av smeltet ost så mange steder. Eller at godteriet står i barnehøyde i butikken eller ved kassa, der det synes best og på det punktet i handleturen der viljestyrken er lavest.

Riktignok var det en debatt for ti år siden om å begrense reklamen mot barn. Det forslaget som ville gjort en forskjell ble lagt i skuffen. Isteden åpnet vi kranene for at kiosker, produsenter og influensere kan pushe reklame direkte til ungene våre, gjennom skjermene deres.

«Det er urettferdig», leste jeg i en forskningsartikkel i sommer. Det er ikke så ofte forskere uttrykker seg slik, men her handler det om å rette reklame mot en målgruppe som ikke er i stand til å beskytte seg mot reklamen, fordi hjernen deres ikke er moden nok til å skille markedsføring fra informasjon og underholdning. Reklame til barn er rett og slett ikke «fair game».

Men vi lot alt dette skje. Ikke med en beslutning om å bade i fintøy eller å åpne opp for masse usunn mat, reklame for det samme og passivisering av barn, men fordi ting skjedde litt etter litt, som vassing og plasking, før vi falt helt uti vannet – og kanskje ikke er sikre på hvordan vi skal komme oss opp herfra igjen.

Vi trenger aktive beslutninger

Ungene våre sitter stille, faktisk mesteparten av tiden de er våkne.
De er europamestere i å se på internett. De tilbys usunn mat og sukkeranledningene er stadig flere. Influensere som vil lokke barn til å kjøpe dyr energidrikk og sjokobolle har full mulighet til å gjøre det, på kanaler der voksne ikke ser hva som skjer.

Med den forskningen som foreligger om læring og trivsel, og nå den klare anbefalingen fra FN om mobilfrie skoler, er det vanskelig å se hva politikerne våre venter på.

I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi for sunn og gratis skolemat, daglig fysisk aktivitet i skolen, et solid reklameforbud som skal beskytte mot reklame for usunn mat og drikke og vi har engasjert oss i debatten om mobilbruk og mobilfri skole.

Det er på tide vi begynner å ta aktive beslutninger for å beskytte barns oppvekst og helse.

Se opptak av arrangementet, Gir vi barna våre en helseskadelig oppvekst?, fra Arendalsuka: