Vi trenger et lag rundt de med demens
Butikken ringte til bokollektivet for å si fra at en dame derfra med demens, var hos dem. De ba ikke om at hun ble hentet, men om råd for å legge til rette for kunden. Sånn ser et demensvennlig samfunn ut.
Det var i et leserinnlegg fra Tromøya bokollektiv vi kunne lese om Jokerbutikken som tok kontakt for å høre om hvordan de kunne hjelpe kunden som kom innom iblant og som åpenbart hadde demens. I samme innlegg kunne de fortelle om det lokale fergeselskapet som hadde lagt til rette for passasjeren som stadig ble frustrert over å ikke få til dette med penger eller kort og kode når hun ville ta fergen hjem til bokollektivet. Løsningen? De passet på at et klippekort lå klart til henne, slik at turen kunne betales uten stress og frustrasjon.
Dette er to gode eksempler på hva det betyr å være et demensvennlig samfunn. Det er ikke vanskelig , men det handler om å se, forstå og ta et skritt fram for å legge til rette for medmennesker som har demens. Små handlinger gjør en stor forskjell, fordi det er disse tingene som gjør at mennesker med demens kan beholde det gode i hverdagene og i livet sitt lenger. Som å ta ferge eller gå i butikken.
Må bli demensvennlige
I Norge har vi over 100 000 mennesker med demens i dag. Fordi vi lever stadig lengre, og høy alder er den største risikofaktoren for å få demens, vil dette tallet mer enn dobles de neste tiårene. Flertallet av de som har demens bor hjemme.
For å forsinke demenssykdommen, vet vi at aktivitet og kontakt med andre er viktig. Det er med på å ivareta helsen, bidra til at språk og evner fungerer litt lengre og betyr mye for livskvalitet. Da er det å være med på de vanlige hverdagsaktivitetene, som tur på butikken eller biblioteket, et viktig gode.
Skal vi klare å ta vare på de blant oss som får demens på en god måte, trenger vi at våre lokalsamfunn blir mer demensvennlige. Det handler litt om fysiske omgivelser, som en benk å hvile på under handlerunden, godt lys, tydelig skilting og merking av hvor trappen starter og slutter. Men først og fremst handler det om mennesker som ser at de som kan trenge litt ekstra tålmodighet og vennlighet.
Mange kommuner med
I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi sammen med nær 150 kommuner om å bli mer demensvennlig. Vi bidrar med opplæring av folk som jobber i ulike stillinger der de møter folk, og det er jo mange. På våre kurs har vi med vektere og tannleger, butikkmedarbeidere og ansatte fra brann- og redningsetaten, NAV og frisører, buss- og taxisjåfører og mange andre.
På våre korte kurs, på om lag en time, får deltakerne innblikk i hva demens er og hva sykdommen gjør. Og ikke minst hvordan vi som møter noen med demens kan bidra til at dagen blir god, ved å legge til rette og bidra til å løse de problemene som måtte dukke opp. For denne sykdommen gjør at hverdagen av og til blir vanskelig og da trenger vi medmennesker som kan bidra til løsning på en måte som ikke skaper stress eller frykt.
Med denne kunnskapen kan taxisjåføren by på litt ekstra tålmodighet når passasjeren ikke husker adressen de skal til. Han i kassa kan gi litt ekstra hjelp og et varmt smil til kunden som prøver å betale med lånekortet fra biblioteket, framfor irritasjon som kan skremme noen fra å prøve å gå alene i butikken igjen en annen dag.
Vi trenger dette laget rundt de som får demens, som Jokerbutikken, fergen og alle de andre som gjøre at hun fra Tromøya kan gå sine turer og komme trygt hjem igjen.
Les mer om vårt arbeid med demensvennlig samfunn.